Den framforhandlede avtalen ble signert før den ble presentert på Gaustatoppen. Partene hadde inntil da holdt kortene tett til brystet, men det var klart at det hadde vært et godt forhandlingsklima i prosessen mellom de to kommunene, etter at Hjartdal sendte en invitt natt til 17. desember ifjor.
Hjartdal har en tilsvarende intensjonsavtale med tanke på en kommunesammenslåing med Sauherad, Seljord og Notodden, men for Tinn er Hjartdal det eneste aktuelle, ved siden av å bli stående aleine. Det skinte igjennom at de to kommunene er vel forlikte, og at vinteråpen vei mellom de to kommunene nesten blir en forutsetning, enten det er i tunnel eller ved en omlegging av veien til å bli mindre værutsatt.
– Det ble tidlig klart at det var uaktuelt for de to kommunene å forhandle om å beholde de gamle kommunenavneme, og like fort naturlig å bruke navnet Rjukan kommune i prosessen. Det er det navnet som er kjent, og alle stedsnavn i de to kommunene vil leve videre, sa ordfører Bjørn Sverre Sæberg Birkeland.
– Det er helt naturlig. Det Rjukan-navnet er så kjent at det er det all fornuft tilsier at må brukes, vi ble derfor enige om det, samstemte Hjartdal-ordfører Bengt Halvard Odden.
De siste månedene har det vært flere møter mellom toppledelsen i de to kommunene. Og selv om Hjartdal har kjørt parallelle løp med Tinn på den ene siden og Sauherad, Seljord og Notodden på den andre siden, ble det tydelig at de to prosessen hadde vært veldig forskjellige.
Hjartdal får eiendomsskatt, og også høyere enn idag hvis de blir med i Notodden-firkløveret, mens en sammenslåing med Tinn vil bli uten eiendomsskatt.
Om jeg har vært utydelig i mitt svar, så vil jeg være tydelig nå:
Hjartdal kommune har hatt svært gode erfaringer i forhandlingene med Notodden, Sauherad og Seljord. Forhandlingsklima var preget av likeverdighet mellom de ulike kommunene og Hjartdal følte seg ikke som ”minstemann i flokken”. Avtalemessig har vi også fått til en svært god avtale med Seljord, Notodden og Sauherad.
Klima under forhandlingene med Tinn var mer krevende, og mitt svar på Gaustatoppen forøkte nok å underbygge dette ved å si noe slikt som at Tinn har i mange år kjempet motstrøms i forhold til sentralisering, flytting av arbeidsplasser osv. Det skaper nok et behov for å holde mest mulig av tjenester i Tinn i framtiden, selv om Hjartdal og Tinn slår seg sammen.
Hjartdal oppfattet sånn sett forhandlingene med Tinn som mer krevende og utfordrende. Vi har likevel kommet frem til en felles avtale. Noe som var bestillingen fra kommunestyret iHjartdal til oss som deltok i forhandlingene.
Tinn trakk seg tidlig ut fra samtaler med Notodden .
Daværende Høyre-ordfører Steinar Bergsland, som i utgangspunktet var positiv til kommunesammenslåinger, mente det ble helt uaktuelt med de forventningene Notodden hadde til en slik sammenslåing i fjor, og det ble brudd etter første møte.
En ny Rjukan kommune bestående av Hjartdal og Tinn vil i tilfelle få 7.600 innbyggere, over 5.200 hytter og et areal på 2.836 kvadratkilometer, noe som er over 690 km2 mer enn Vestfold fylke, og vil tilsvare 1/5 av Telemark fylke.
(Kommunen vil bli større enn landet El Salvador!)
Kommunen vil gå fra 28. plass (Tinn) til 15. plass over Norges største kommuner i areal. (Vinje er nr. 12.)
– Kommunene Hjartdal og Tinn tar sikte på å slå seg sammen til en kommune fra 01.01.2020. Målene med reformen er gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, kommuner som er bærekraftige og økonomisk solide og et styrket lokaldemokrati, sa Birkeland, som understreket at han mente dette motvirket sentraliseringsiveren.
Det skal utarbeides nytt kommunevåpen, og Rjukan kommune skal være språklig nøytral.
Målene med å bygge en ny kommune er styrket fagmiljø, bedre tjenester, økt attraksjonskraft, god ressusrbruk og solid økonomi, samt bærekraftig utvikling, står det i begrunnelsen.
Rjukan kommune skal gi innbyggerne gode, likeverdige og kostnadseffektive tjenester. Så langt det er mulig, ingen eiendomsskatt (slik Hjartdal har idag). Gi innbyggerne digitale tjenester, og tjenester der folk bor over hele kommunen.
Rjukan by skal være kommune- og administrasjonssenter. Ordfører, rådmann med stab/støttefunksjoner, oppvekstadministrasjon, kulturadministrasjon, helse- og omsorgsadministrasjon og teknisk sektor skal være lokalisert på Rjukan. Arbeidstakere knyttet til drift av administrative støttefunksjoner som lønn, økonomifunksjoner, skatt og arkiv lokaliseres i Sauland eller på Rjukan der dette er naturlig og der funksjonene kan utføres digitalt. Den strategiske ledelsen av disse funksjonene lokaliseres i tilknytning til rådmannen.
Det skal være en felles enhet for plan-, miljø og landbruk. Enhetsleder og fagkompetanse knyttet til miljø og landbruk skal være lokalisert i Sauland. Det skal være fagkompetanse knyttet til plan/byggesak/oppmåling både på Rjukan og i Sauland.
Det skal være et faglig sterkt servicekontor både på Rjukan og i Sauland. Kommunen skal ha brukernære, daglige tjenester der innbyggerne bor. Lokalisering av disse tjenestene blir ikke endret som følge av en sammenslåingen. Det skal legges til rette for at spesialiserte fagfunksjoner (f.eks barnevern, PPT, helsestasjon, fysioterapi) skal ha faste kontor-/åpningsdager i Sauland.
Den nye tiltekte Rjukan kommune skal være organisert etter formannskapsmodellen. Kommunestyret skal ha 29 medlemmer. Formannskapet skal ha 7 medlemmer. Utvalgene skal ha 7 medlemmer. Kommunestyret skal ha sine møter på Rjukan. Kommunestyremøtene skal formidles via lokalradio og web-TV.
Kommunens næringsutvikling skal samordnes gjennom Rjukan Næringsutvikling AS. Det skal etableres næringshage i Sauland i ledige lokaliteter.
Tinn Energi AS og Hjartdal Elverk AS blir slått sammen til ett selskap. Det fusjonerte selskapet skal være lokalisert på Rjukan. Ved oppfyllelse av kravet om selskapsmessig og funksjonelt skille skal nettselskapet lokaliseres i Sauland.
Russmarken VA AS og Tinn Vann og avløp AS er i dag heleide kommunale selskap. Begge kommuner har pågående prosesser knyttet til endring av organisasjonsform. Fra 2020 tar den nye kommunen sikte på at alle vann- og avløpstjenester skjer i regi av den kommunale forvaltningen. Den nye kommunen har ønske om å være deleier i IRMAT AS og kjøpe sine renovasjonstjenester derfra.
Hjartdal kommune sitt interkommunale samarbeid innen brann/redning og legevakt ønskes fortsatt løst i et samarbeid med Notodden kommune. Rjukan kommune ønsker å videreføre det samarbeidet som Hjartdal og Tinn kommuner i dag har gjennom Kongsbergregionen. Rjukan kommune overtar de tidligere kommunenes eierandeler i selskap.
Det er et mål at den nye kommunen ikke skal ha eiendomsskatt ut over verker og bruk. For å realisere dette kan det være behov for strukturelle endringer av tjenestetilbudet.
En kommunesammenslåing er en virksomhetsoverdragelse. Det betyr at kommunenes arbeidstakere har sine rettigheter fastsatt i lov- og avtaleverk. Alle ansatte vil få tilbud om stilling i den nye kommunen uten ansiennitetstap fra de gamle kommunene.
Rådhuset med ordfører og rådmanns stab blir lagt til Rjukan by, og de viktigste sentrale etatene er det også naturlig å legge dit.
Nå blir det rådgivende folkeavstemning om alle alternativer rundt 20. mai. Deretter skal kommunestyrene gjøre vedtak, før Fylkesmannen skal komme med uttalelse. en evtenuell sammenslåing vil da først skje ved vedtak i stortinget.
– Det kan bli aktuelt med en konkurranse om et nytt kommunevåpen, sa Odden, som synes det var ålreit for Hjartdal å komme mer direkte inn i Verdensarven.
– Det er klart at vi med vår rike bygdekultur kan dra veksler på Verdensarven, sa Odden.
Her er intensjonsavtalen slik den foreligger, i sin helhet:
Intensjonsavtale for Rjukan kommune
Innledning
Hjartdal og Tinn kommuner har som ledd i kommunereformen som Stortinget har vedtatt, gjennomført en naboprat og forhandlinger om denne intensjonsavtalen.
Kommunene Hjartdal og Tinn tar sikte på å slå seg sammen til en kommune fra 01.01.2020. Denne intensjonsavtalen beskriver hva vi vil oppnå med å gå sammen som en ny kommune og hvordan sammenslåingen skal skje.
Målene med reformen er gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, kommuner som er bærekraftige og økonomisk solide og et styrket lokaldemokrati.
Visjon
Rjukan kommune skaper framtidsmuligheter og nærhet til folk.
Kommunenavn, kommunevåpen og målform
Navnet på den nye kommunen er RJUKAN KOMMUNE.
Det skal utarbeides nytt kommunevåpen.
Rjukan kommune skal være språklig nøytral.
Mål
Målene med å bygge en ny kommune er:
- Styrket fagmiljø
- Bredere og mer spesialiserte tjenester
- Økt attraksjonskraft
- Solid økonomi og god ressursbruk
- Bærekraftig utvikling
Fellesnemnda får i oppgave å utforme mer detaljerte mål.
Samfunnsutvikling
Prioriterte satsingsområder for den nye kommune er:
- Infrastruktur og digitalisering
- Kompetanseutvikling og rekruttering
- Næringsutvikling og turisme
- Verdensarv
- Demokratiutvikling
- Boligutvikling
- Sosiale og kulturelle møteplasser
- Gaustatoppen
- Helårsvei over Gaustaråen
- Videregående opplæring og desentraliserte høyskoletilbud
En styrket samfunnsutvikling skal vi oppnå gjennom:
- Bevisstgjøring av de muligheter som ligger i den nye kommunen og lokalsamfunnets fortrinn
- Samhandling mellom kommune, næringsliv, frivillige organisasjoner og motiverte innbyggere
- Være offensive i forhold til regionale og statlige myndigheter
- Utnytte potensialet i ny E134 som hovedvei mellom Østlandet og Vestlandet.
- Å støtte og legge til rette for et mangfold av frivillige organisasjoner.
- Å legge til rette for frivilligsentraler, hvor enkeltmennesker og organisasjoner kan få kanalisert sin frivillige innsats.
Bedre tjenester
Rjukan kommune skal gi innbyggerne gode, likeverdige og kostnadseffektive tjenester.
Kommunen skal:
- Utvikle kvaliteten på kommunale tjenester gjennom styrket fagmiljø ved å ha rett kompetanse på rett plass
- Ha fokus på innovasjon og nytenking
- Gi innbyggerne digitale tjenester
- Gi tjenester der folk bor
- Gi forebyggende og hjemmebaserte tjenester så lenge som mulig i kombinasjon med spesialiserte institusjonstjenester for de som behøver det
- Fokusere på økt tilgjengelighet
Kommunesenter og lokalisering
Rjukan by skal være kommune- og administrasjonssenter.
Ordfører, rådmann med stab/støttefunksjoner, oppvekstadministrasjon, kulturadministrasjon, helse- og omsorgsadministrasjon og teknisk sektor skal være lokalisert på Rjukan.
Arbeidstakere knyttet til drift av administrative støttefunksjoner som lønn, økonomifunksjoner, skatt og arkiv lokaliseres i Sauland eller på Rjukan der dette er naturlig og der funksjonene kan utføres digitalt. Den strategiske ledelsen av disse funksjonene lokaliseres i tilknytning til rådmannen.
Det skal være en felles enhet for plan-, miljø og landbruk.
Enhetsleder og fagkompetanse knyttet til miljø og landbruk skal være lokalisert i Sauland.
Det skal være fagkompetanse knyttet til plan/byggesak/oppmåling både på Rjukan og i Sauland.
Det skal være et faglig sterkt servicekontor både på Rjukan og i Sauland. Servicetorgene skal være en førstelinjetjeneste som gir svar på generelle saker/spørsmål, bistand til å finne fram til rett kontaktperson og liknende. Ved servicekontorene skal det være kontorer og møterom slik at fagavdelinger kan ha arbeidsdager og møter på stedet når dette er hensiktsmessig. NAV skal være lokalisert med sin førstelinjetjeneste ved servicetorget.
Prinsipp for lokalisering av kommunale tjenester
Kommunen skal ha brukernære, daglige tjenester der innbyggerne bor. Lokalisering av disse tjenestene blir ikke endret som følge av en sammenslåingen.
Det skal legges til rette for at spesialiserte fagfunksjoner (f.eks barnevern, PPT, helsestasjon, fysioterapi) skal ha faste kontor-/åpningsdager i Sauland.
Prinsipp for styring og organisering
Rjukan kommune skal være organisert etter formannskapsmodellen.
Kommunestyret skal ha 29 medlemmer.
Formannskapet skal ha 7 medlemmer.
Utvalgene skal ha 7 medlemmer.
Fellesnemnda avgjør hvilke og hvor mange råd og utvalg den nye kommunen skal ha.
Kommunestyret skal ha sine møter på Rjukan. Kommunestyremøtene skal formidles via web-TV.
Kommunale og interkommunale selskap/samarbeid
Kommunens næringsutvikling skal samordnes gjennom Rjukan Næringsutvikling AS. Det skal etableres næringshage i Sauland i ledige lokaliteter.
Tinn Energi AS og Hjartdal Elverk AS blir slått sammen til ett selskap. Det fusjonerte selskapet skal være lokalisert på Rjukan. ved oppfyllelse av kravet om selskapsmessig og funksjonelt skille skal nettselskapet lokaliseres i Sauland.
Russmarken VA AS og Tinn Vann og avløp AS er i dag heleide kommunale selskap. Begge kommuner har pågående prosesser knyttet til endring av organisasjonsform. Fra 2020 tar den nye kommunen sikte på at alle vann- og avløpstjenester skjer i regi av den kommunale forvaltningen.
Den nye kommunen har ønske om å være deleier i IRMAT AS og kjøpe sine renovasjonstjenester derfra.
Hjartdal kommune sitt interkommunale samarbeid innen brann/redning og legevakt ønskes fortsatt løst i et samarbeid med Notodden kommune.
Rjukan kommune ønsker å videreføre det samarbeidet som Hjartdal og Tinn kommuner i dag har gjennom Kongsbergregionen.
Rjukan kommune overtar de tidligere kommunenes eierandeler i selskap.
Økonomi
Det skal være likt nivå på kommunale avgifter i den nye kommunen.
Det er et mål at den nye kommunen ikke skal ha eiendomsskatt ut over verker og bruk. For å realisere dette kan det være behov for strukturelle endringer av tjenestetilbudet.
I perioden fram til den nye kommunen er etablert skal kommunen orientere hverandre om større investeringer og drøfte dette i fellesnemnda før endelig vedtak fattes.
Arbeidsgiverpolitikk
En kommunesammenslåing er en virksomhetsoverdragelse. Det betyr at kommunenes arbeidstakere har sine rettigheter fastsatt i lov- og avtaleverk.
Alle ansatte vil få tilbud om stilling i den nye kommunen.
Det skal utarbeides en arbeidsgiverpolitikk som bidrar til å samle og utvikle arbeidstakerne i den nye kommunen, og som skaper gode relasjoner mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det forutsetter høy grad av medvirkning både under etablering av den nye kommunen og etter at den er etablert.
Det skal opprettes et partsammensatt utvalg i tråd med inndelingslovens § 26 og Hovedavtalens del B § 4.
Samordning av planverk
Alle juridiske bindende planer blir overført til den nye kommunen og gjort gjeldende. Fellesnemnda får i oppgave å utarbeide en felles planstrategi for den nye kommunen.
Fellesnemnda
For å forberede etablering av den nye kommunen velger kommunene en fellesnemnd i henhold til inndelingslovens § 26. Fellesnemnda velges av og blant medlemmene av kommunestyret i hver av kommunene.
Fellesnemnda skal bestå av formannskapene i Hjartdal og Tinn.
Gaustatoppen, 31.03.16
Bjørn Sverre Birkeland Bengt Halvard Odden
Ordfører Ordfører
Tinn kommune Hjartdal kommune