Det var lørdag 21. mars 2015 like ved klokka 01.00 at tiltalte skulle ha kjørt en personbil i Kvitåvatnvegen ved Gaustablikk til tross for at han var påvirket av alkohol. Mannen skal etterpå ha blitt målt til en en alkoholpåvirkning med 1,69 promille. Under kjøringen ble en parkert bil tilhørende en kvinne påkjørt, slik at bilen ble påført materiell skade.
Da mannen møtte i retten erklærte han seg ikke skyldig, og i retten fremla aktor ned påstand om at tiltalte burde dømmes til fengsel i 25 dager og til å betale kr. 50 000 i bot subsidiært fengsel i 15 dager, samt tap av førerkort i 2 år og 6 måneder etterfulgt av krav om full ny førerprøve, mens forsvarer ba om at tiltalte skulle frifinnes eller anses på mildeste måte.
Tiltalte forklarte i retten at han befant seg på Gaustadblikkområdet på Rjukan fredag 21.mars 2015, og satt på med en firmabil fra en hytte til Den lykkelige sportsmann. Bilen inneholdt fire personer, hvorav to og sjåfør var hans bror og to anmdre mannen ikke ønsket å navngi i retten. Han husker ikke at de skal ha kjørt inn i en annen bil ved puben, men at en mann forlot bilen, før føreren valgte føreren å kjøre direkte tilbake til hytta. Etter å ha stoppet, hoppet alle ut av bilen, og en stakk.
Et vitne, som også var eier av den påkjørte bilen, forklarte at hun så at bilen rygget inn i hennes bil, da hun kom ut av puben, noe hun ropte til føreren, som svarte "samma det" eller noe lignende før han kjørte av gårde. Hun fikk ikke med seg om det var noen andre i bilen. I retten gjenkjente hun ikke tiltalte som føreren av bilen. Bilen fikk en bulk foran og ble påført riper.
Det andre vitnet var en politistudent i tjeneste sammen med to politikolleger, som ga følgende vitnesbyrd i retten:
Ca. kl. 01.15 så de en hvit bil med logo komme kjørende ustabilt, og så den rygge inn i en annen, før en person hoppet ut fra bilen på høyre side bak. En dame ropte og dro opp førerdøren på den påkjørte bilen, og så den hvite bilen kjøre fra Gaustablikk.
Politiet kom seg inn i politibilen og kjørte etter og forsøkte å ta igjen bilen. Bilen ble innhentet ved en bom, og bare den tiltalte ble ved bilen, mens de to andre stakk av. Etter ransakelse satte tiltalte seg til motverge, men politiet fant raskt bilnøklene i lommen til tiltalte, og hans bror, som begge ble tat ttil blodprøve. Politiet mente at dette var bilnøklene til den aktuelle bilen, uten at dette ble undersøkt nærmere.
Selv om retten fant at den tiltalte faktisk disponerte firmabilen den aktuelle kveld, og at denne faktisk rygget
inn i den andre bilen, kunne retten ikke finne nok bevis for at den tiltalte var sjåfør på det aktuelle tidspunktet.
Det sentrale spørsmål var hvorvidt det er bevist utover enhver rimelig og fornuftig tvil at tiltalte var fører av bilen.
Retten bemerket innledningsvis at den ikke fant tiltaltes forklaring om at han ikke var fører av bilen den aktuelle kveld troverdig. Tiltalte har hverken navngitt føreren, eller har bidratt til å avklare identiteten til de andre som skal ha vært med i bilen.
På den annen side ble det ikke ført bevis som utelukker tiltaltes forklaring om at han ikke var fører, og retten fant dermed at de måtte frifinne mannen fra tiltalen.