Ski-utvikling møter stor interesse

Det var svært godt oppmøte da utviklingsprosjektet "Et sprekere Gaustaområde" ble presentert i et åpent møte på Rjukanhusets lillesal torsdag. 
Det vart lagt opp til et par kortere foredrag om betydningen av løypeutvikling, etter en kort innleding om prosjektet fra Britt Svartdal som sitter i prosjektgruppa sammen med Rjukan Idrettslag næringslivsrepresentanter.
 
Planene går ut på en utbygging av en trasé som både er lysløype, sykkel og gå-trasé, samt et stadionområde som sikrer området som idrettsarrangør av større mesterskap.
Utbyggingen vil finne sted i tre faser, der den første er på ca 10 milloner, den neste på syv og den siste på om lag 13,  totalt er det snakk om 39 millioner  
– Først lypetrasé,og deretter det andre, fortalte Brit Svartdal i prosjektgruppa, som orientert innledningsvis om prosjektet og viktigheten av det.
Idag har Gaustablikkområdet samme antall langrennsløyper som man hadde da storutbyggingen i Masterplanen begynte, og det merkes at utviklingen her trengs.

Møtet var profesjonelt anlagt, og var godt besøkt fra næringsliv og andre interesserte.

Erik Østli, Arrangementsansvarlig på Beitostølen var invitert, og fortalte om prosessen de har vært igjennom for å bli en foretrukket langrennsdestinasjon og om snølagring, som de er kommet lang på.
– Snølagring har gitt en stor ro og forutsigbarhet. Beitostølen sin del som har mange store arrangementer, var det et viktig poeng å bygge dobbel bredde i traseene, sa Østli om skitraséen.

Drivkreftene for å sette i gang prosjektet på Beitostølen var et ønske om økt overnattingsaktivitet i lavsesong, skape merinntekter for næring og idrettslag og samtidig god markedsføring av destinasjonen Beitostølen.
Finansieringen har vært en sammensetning av spillemidler, tilskudd fra fylke, kommune, Norges Skiforbund, Innovasjon Norge, samt sponsorer, gaver og en andel egne midler.

Snøfarmen er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU Gjøvik, NTNU SIAT, Oppland Fylkeskommune og ØSIA AS.
Formålet med prosjektet Snøfarmen er å bidra til en lengst mulig skisesong med fokus på økonomiske og miljømessige bærekraftige metoder ved å kunne tilby skianlegg, skiklubber, skidestinasjoner, arrangører og andre interesserte mest mulig kunnskap om grunnpreparering av skitraséer, produksjon av snø og lagring av den over sommeren, samt å konservere snø for å forlenge sesongen.
Det testes også ut flere typer tildekking av snøen også for å finne den metoden som bevarer snøen best gjennom lagringen. Disse resultatene vil foreligge neste år.

Christopher Lejonberg fra Nordvik & Partners var også invitert. Han snakket om viktigheten av et godt aktivitetstilbud i fjellet, og hva potensielle hytte/leilighetskjøpere forventer/etterspør:
– Mange bruksdøgn, gir «value for money». Aktiviteter for de minste, de eldste og ikke minst de 2-3 generasjonene derimellom er en nøkkel til suksess. God logistikk, som ski inn/ut både alpint og på langrenn og muligheten til å kunne la bilen stå, fremhever Lejonberg, som anbefalte bilfri ferdsel mellom delområdene og en helhetlig destinasjonsutvikling med lengre langrennssesong.

Verdiskapningsanalysen som er foretatt for tinn kommune ble også presentert ved Karin Rø.
Ringvirkningsanalysen skal gi indikasjoner på hvor stor økonomisk effekt tilreisende har. 
Verdiskapingsanalysen fokuserer kun på reiselivsnæringen som er 5 bransjer; Overnatting, opplevelser, servering, transport, formidling.

– I følge ringvirkning- og verdiskapningsanalysen som ble gjort i Tinn  2015 vises det til at mange tjener penger på de tilreisende enten det er hytteeiere eller turister. I tillegg til overnatting og bespisning har utviklingen bidratt til mange arbeidsplasser og stor omsettningsøkning i mange bransjer i kommunen, fortalte Rø.

Til slutt ble et panel invitert opp på podiet foran de nesten 40 fremmøtte. Geir Olav Luraas fra entreprenørbedriften A til Å A, som fram til i dag har de omsatt for nestebn 300 millionerr i området de siste 10 årene.
I tillegg var det Tinn kommunes rådmann Rune Lødøen, Christian Ferner, mangeårig hytte eier i Gaustaområdet og ikke minst utbygger Hallvard Flatland. 

Christian Ferner berømmet handelsstanden for å være svært servicemindede og gjestfrie.
– Det er et høyere servicenivå i Rjukan en du finner i større byer. Samtidig mente han at handelsstanden kan gjøre mer for å markedsføre seg mot alle hytte/leilighetseiere for å øke salget, og han var også av den oppfatning at dagligvarebutikkene kunne hente mye på å tilby forhåndsbestilling og utkjøring av varer.

Hallvar Flatland avsluttet møtet med å gi uttrykk for at dette prosjektet er svært viktig for Tinn, og skapte på sin klarer talemåte en svært god avslutning på møtet.
– Dette er svært viktig for hele Tinn. Det trengs bedre langrennsløyper som trenger lite snø før de kan kjøres opp, og det er stort behov for bedre turveier sommerstid. Samtidig vil dette knytte destinasjonen med tur/gangveg mellom øst og vest, sa Flatland.
Han avsluttet med å gi en helt tydelig oppfordring til alle om bidra til dette prosjektet.
– Man må gi noe før man får noe tilbake, og jeg er overbevist om at alle som har inntjening som resultat av utbyggingen på fjellet må bidra. 
– At idrettslaget her påtar seg oppgsaven, sørger for enda bedre økonomi i prosjektet, mente Flatland.

Det var ingen spørsmål eller jkonntenarer etter den lille panelddebatten, og arrangøren oppfattet at det blan de fremmøtte cvar stor positivitet til prosjektet.

– Jeg er veldig fornøyd. Grunneierne er nå enige om satsingen, og det virker som om det er stor positivitet i lokalsamfunnet for dette løftet, sa Brit Svartdal tikl Radio Rjukan etter møtet.
– Det er vi helt avhengige av, så nå håper jeg på mange gode beslutninger, sa Svartdal.

Etter orienteringen om prosjektet og foredragene var det flere som snakket varmt om prosjektet til Radio Rjukan, deriblant investor Hallvard Flatland.

– Dett ee rdet området trenger nå, og det er flott å se at det er så mange som sammen jobber for å få det til, sa Flatland, som synes det er viktig at idrettslag, næring og kommune jobber sammen i slike utviklingsprosjekter.