Radio Rjukan
Når feriepengene brenner i lomma, er det viktig å holde hodet kaldt. Her er kortvettreglene du må kunne før ferien.
Endelig er det sommer og ferie for de fleste av oss.
Kanskje er du blant dem som pakker kofferten og sier på gjensyn til hverdagen? I så fall er du i selskap med mer enn halvparten av alle nordmenn, ifølge næringslivsorganisasjonen Virkes kartlegging av ferievaner.
I ferien sitter pengene gjerne litt løsere enn i hverdagen. Hjemme trekker du trolig kortene dine flere ganger om dagen uten særlig frykt for tyveri og svindel. Også ute i den store verden blir det stadig tryggere å bruke betalingskort. For eksempel blir færre utsatt for såkalt skimming – at informasjonen på magnetstripen blir kopiert.
– For bare tre år siden sto skimming for over 50 prosent av bedrageriene. Nå er andelen mye lavere, og en viktig grunn til det er at kort med chip og kode blir vanligere i flere land. Dessuten har nok de mer profesjonelle svindlerne beveget seg til andre jaktmarker, sier produktsjef Bjørn Sørensen i Gjensidge.
Med andre jaktmarker menes Internett – hacking og metoden som kalles phishing. Den går ut på å lure deg til å oppgi kort- og kontonumre samt andre personlige opplysninger, som deretter kan misbrukes av kriminelle.
– Dette skjer på nettsider, e-post og telefon. Ofte utgir svindlere seg for å være fra kjente bedrifter og organisasjoner, som Netflix, skatteetaten, Microsoft eller banken din. Men ingen reelle institusjoner vil noensinne kontakte deg på denne måten, slår Sørensen fast.
Men altså: På reise er det stort sett trygt å bruke kort. Risikoen for at akkurat du blir rammet av svindlere, er liten. Men Sørensen understreker at stjålne og kopierte kort fremdeles misbrukes for store summer hvert år, så du har grunn til å være på vakt.
-Selv om banken dekker økonomisk tap som ikke skyldes grov uaktsomhet., er det like fullt svært ubehagelig å bli utsatt for tyveri og bedrageri. Bare det praktiske knyttet til ryddejobben tar mye tid og energi, påpeker Sørensen.
Før du drar avgårde, er det smart å friske opp kortvettreglene. Da er sjansene store for at du kommer hjem med både kort og konto i god behold.
-Husk at det alltid er smart å betale i lokal valuta, understreker Sørensen. Slår du til på tilbudet om å betale i norske kroner, får du dårligere kurs og ender opp med å betale mer enn nødvendig. Til slutt, betaler du alt du skylder ved første forfall, unngår du at renten begynner å løpe, foreslår Sørensen.
Gode kortvettregler:
* Vern om PIN-koden. Lær den utenat, hold den for deg selv og sørg for at ingen følger med når du taster den inn.
* Avvis «gode hjelpere» ved minibanken.
* Ikke slipp kortet av syne. Det er et verdipapir. Du ville ikke lagt igjen 50 000 kroner i kontanter på hotellsenga mens du slikket sol på stranden, ville du vel? Du må være like forsiktig med betalingskort. Ikke legg det i baren eller på andre steder hvor det kan misbrukes av folk med uærlige hensikter.
* Bruk regionsperre. Regionsperren stenger for bruk i gitte områder av verden. Hvis du ikke har det med å farte til for eksempel Australia eller Sør-Amerika, er det enkelt å sørge for at kortinformasjonen din er ubrukelig på disse kontinentene. Det er fort gjort å aktivere/endre regionsperre i nett- og mobilbanken.
* Følg med på kontoen din. Virker noe mistenkelig, eller du mister et kort, skal du sperre det og kontakte banken umiddelbart. Du kan sperre kortet (eller aktivere regionsperren, det fungerer også) i nett- og mobilbanken. Det er smart å lagre nødnumrene på telefonen før du drar.
* Ha alltid med to kort på tur. Oppbevar dem helst på forskjellige steder slik at du har ett i reserve.
* For øvrig lønner det seg å bruke et såkalt debetkort (pengene blir trukket fra konto umiddelbart) når du skal ta ut penger i minibank. Slike kort har lave eller ingen gebyrer ved uttak. Varekjøp er som regel gebyrfrie både ved bruk av debet- og kredittkort. Kredittkort er smart fordi pengene ikke trekkes fra kontoen din med en gang, noe som gjør det enklere å avdekke svindel. I tillegg har du bedre reklamasjonsrettigheter.
