Radio Rjukan
Venstre sier ja til en innføring av et funksjonelt skille, og sender med det en milliardregning til distriktene, skriver Distriktenes Energiforening Defo på sine nettsider idag.
– Etter det Defo erfarer sier nå Venstre ja til FrP-Høyre-regjeringens forslag om innføring av et funksjonelt skille. Dermed har regjeringen flertall for en politikk som vil skille energiprodusenten fra distribusjonsnettet. Dette medfører store endringer for en rekke mindre kraftverk i Norge, og rammer blant andre tinn energi, som ikke lenger kan esge både kraft og drive nettet.
– Et ønske om færre selskaper i kraftnæringen pakket inn i et meningsløst krav om funksjonelt skille, ser ut til å ha vært avgjørende for Venstre. Dette koster milliarder, og distrikstkundene betaler for gildet, skriver Defo.
Også MDG skal være på lag med regjeringen her, uten at det får noen betydning for behandlingen i Stortinget. MDG har én representant, mens Venstre har ni.
– Nå er beslutningen i praksis tatt, vi forholder oss til det, og nå skal det ses fremover. Vi tror ikke på noen massedød blant norske distriktsenergiverk. I så måte vil regjeringen med Venstre som støttepari bli skuffet. Dette er intet banesår, for medlemmene våre kommer til å krumme nakken og stå av dette også. Og Defo skal være med å vise veien inn i framtiden. Overgangsperioden som legges opp til å være på fem år, dvs at endringene må være gjennomført innen 1. januar 2021, skal brukes godt, skriver redaktøren Knut Lockert.
Det har vært en sterk mobilisering i norske kommuner. En mobilisering av politikere, eiere og i selskapene. Det har vært en bred politisk tilnærming fra alle partier med unntak av regjeringspartiene. Også blant Venstres politikere i kommunene har gjennomgangsmelodien vært et nei til det funksjonelle skillet. I Energi Norge har det vært et «opprør» i anledning saken.
– Beslutningen var kjedelig, men ikke veien fram. Nå tar vi det derfra. Defo skal fortsette å kjempe for sine medlemmer, og sammen skal vi stå sterke. Vi kommer til å overraske flertallet i Stortinget, skriver Lockert.
En fersk rapport fra Varde Hartmark viser at Regjeringens forslag til selskapsmessig- og funksjonelt skille vil koste nesten fem milliarder kroner. Regningen sender de til nettkundene. Sammen med sine medlemmer av distriktsenergiverk vil Defo bidra til å skape levende og aktive lokalsamfunn. Med nærhet, styrke og samarbeid kan hele landets kompetanse og ressurser tas i bruk.
Konsulentselskapet Varde Hartmark har på vegne av Defo og KS bedrift utarbeidet en rapport rundt kostnadene ved en innføring av et selskapsmessig- og funksjonelt skille. Tallene er klare: En innføring av et selskapsmessig- og funksjonelt skille vil koste nesten fem milliarder kroner. Regningen blir sendt til eierne og kundene. Eierne gjennom redusert avkastning og kundene med økte tariffer.
Defos medlemmer har lenge vært kritiske til regjeringens forslag om et funksjonelt skille, som de opplever kun vil være byråkratiserende og kostnadsdrivende. Og de som blir rammet hardest er de mindre aktørene i distriktene og deres kunder som må plukke opp regningen.
– Rapporten viser at særlig merkostnadene ved et funksjonelt skille viser et entydig mønster der kostnadene per kunde stiger eksponensielt når antall målepunkter synker under rundt 8 000, sier Per Just Skaret, partner i Varde Hartmark.
– Mønsteret reiser spørsmålet om det virkelig er hensiktsmessig å pålegge funksjonelt skille for selskaper med under 5.000 – 10.000 kunder, sier han.
Rapporten viser at det er spesielt en innføring av det funksjonelle skillet som vil bli kostbart. Der viser analysen at den totale prislappen vil ligge på rundt 3,3 milliarder kroner i løpet av et tiårs-perspektiv. Det utgjør i gjennomsnitt 29 millioner kroner per aktør.
Regnestykket viser at økte kostnader til ledere og styrer, nyansettelser samt større utgifter rundt innkjøpsordninger og avtaler vil bli de største utgiftspostene.
Et selskapsmessig skille vil heller ikke bli av den billige sorten. Innføring av selskapsmessig skille estimeres til å koste omtrent 1,3 milliarder kroner. Altså rundt 13 millioner per aktør.
– Det er naturlig nok de administrative kostnadene som øker med antall juridiske enheter og regnskapsobjekter, med regnskap, revisjon, fakturering og IT som de viktigste kostnadsdriverene, sier Lars Ovesønn Dalsegg i Varde Hartmark.
Andres Sætre, leder av Defos strukturutvalg, sier i en kommentar til rapporten at den viser det de har hevdet og visst hele tiden.
– Kostnadene ved innføring av det funksjonelle skillet er langt i overkant dyrt. Begrunnelsen bak det funksjonelle skillet er rent teoretisk og betyr ikke annet enn plunder og heft i virkelighetens verden, sier han. I tillegg til å være leder av Defos strukturutvalg er Sætre daglig leder i Tinn Energi.
– Det selskapsmessige skillet ser vi kan ha en viss effekt i praksis, og vi kan være med på dette. Vi anmoder politikerne innstendig om at det holder med kravet til det selskapsmessige skillet, sier Sætre.
