fbpx

Truet kostymelager gull for Nesbø-filmen

Radio Rjukan7. januar 201612min
kot-statist1_5e89

Forberedelsene til Hollywood-produksjonen "Snømannen" pågår for fullt. Filmen som skal starte filmingen 18. januar i Oslo, og som, kommer til Rjukan med sitt store team ca. 1. mars er nå i siste forberedelsesfase. 

Jobben med å finne kostymene til filmen har gått glatt, og det blir veldig autentisk.

– Den engelske kostymedesigneren på «Snømannen» er vilt begeistret, han sier vi ikke kunne funnet dette i London, forteller kostymedesigner Anne Pedersen om Filmparkens kostymelager, til filmtidskriftet Rushprint.
Nå slår bransjeaktører ring om kostymelageret, blant annet med en kampanjefilm du kan se nederst her.
""Kostymelageret ble brukt blant annet på "Kampen om tungtvannet".

– Det finnes ingen andre med en tilsvarende samling av norske klær, verken museer eller andre, sier Karen Fabritius Gram, frilans kostymedesigner som blant annet har jobbet på Bølgen, Kampen om Tungtvannet og Salmer fra kjøkkenet.

Norsk Film Kostyme, som ligger i filmparken på Jar, har rundt 100 000 kostymer som de leier ut til film, eventer og private selskap. Grams frilans-kollega Anne Pedersen påpeker at dette rikholdige kostymelageret er en viktig del av norsk kultur og norske håndverkstradisjoner.

Dette er et utdrag av saken i Rushprint – Her er hele saken!
 

– Kostymesamlingen er en umistelig del av vår norske kulturarv som vi har et ansvar for å ta vare på for fremtiden. Kostymelageret er et datterselskap av Filmparken. Når staten har truet med å selge parken, står også kostymelageret for hugg. Situasjonen er foreløpig uavklart. Det siste forslaget er å inngå et kompromiss hvor deler av filmparken selges. Pedersen og Gram ser ingen håp for kostymelageret om det skal gå over i privat eie.

– Vi tror ikke det finnes et bærekraftig alternativ. Selv med private investorer til å drive det videre, vil det ikke drives på dagens premisser, sier Pedersen, som blant annet har jobbet på 1001 Gram, Kraftidioten og Erik Skjolbjærgs kommende film Pyromanen til filmtidsskriftet.

– Lageret har de siste årene gått med overskudd, mye på grunn av utleie av kostymer til private arrangement. Skal private investorer ta over, vil de dyrke frem det, fordi de vil ha kortsiktig avkastning. Men noen må ta ansvaret for å ta vare på de gamle klærne, for vi vet ikke når det neste gang skal lages film om krigen eller fra vikingtiden. Vi mener dette er et statlig ansvar, og at staten må bevare både filmparken og kostymelageret.

For å skape oppmerksomhet rundt problematikken har Pedersen, Gram og kollega Bente Ulvik laget et filmdokument hvor norske regisører og produsenter snakker om viktigheten av kostymer i filmuttrykket og hvor essensielt det er å bevare denne norske kostymesamlingen. De håper det vil tydeliggjøre alvoret i situasjonen både for bransjen og kulturdepartementet.
Denne inneholder intervjuer med blant annet Liv Ullman, Anja Breien, Sara Johnsen, Aage Aaberget, Erik Poppe, Hans Petter Moland og Pål Sletaune.

– Sist, da de la ned halvparten av lageret i 2003, skrev vi masse innlegg i aviser, og brev til kulturministeren, forteller Gram.
 Denne gangen tenkte vi det er vanskelig å nå frem med noen brev. Da var det naturlig for oss å lage en film. Vi hadde veldig behov for å gjøre noe. Vi ringte rundt til regissører og produsenter og ingen har nølt et sekund med å hjelpe til, sier Pedersen.

– Konsekvensen for bransjen om kostymelageret legges ned, er at norsk filmproduksjon blir mye dyrere, mener Pedersen.

– Da snakker vi ikke bare en dobling av kostymebudsjettet, men minst en tidobling. Det har man ikke råd til, film skal jo koste mindre og mindre penger. Da må vi gå over til å bare lage nåtidsfilm. Er det det vi vil?
– Bevar filmparken. Det virker utrolig kortsiktig å skulle selge tomta til boligformål bare for å tjene noen millioner.

Hun påpeker også hvordan avvikling av kostymelageret står i direkte kontrast med regjeringens insentivordning.

""– Nå er det et uttalt ønske at utlendinger skal komme til Norge for å lage film. Akkurat nå jobber jeg på Snømannen. Vi er i ferd med å lete frem kostymer fra 70-, 80-, 90- og 2000-tallet for å ta stills av skuespillerne i mulige antrekk. Og vi har funnet alt vi trenger på lageret. Den engelske kostymedesigneren er vilt begeistret, han synes kostymelageret er helt fantastisk, for han ønsker den norske looken. Han sier jeg kunne ikke funnet dette i London.

– De kommer til Norge for å lage denne filmen – det er en norsk historie, en norsk forfatter, Harry Hole er norsk. Så selv om det er en internasjonal storfilm, vil de ha det norske. Og autentiske norske kostymer fra tidligere tiår finner de ingen andre steder. Regjeringen har inført en insentivordning. De vil at man skal bruke naturen, fjordene, granskuen. Men da må vi ha resten på plass også– kompetansen, studioene og kostymemulighetene.

Gram påpeker at å beholde kompetanse og produksjonsmuligheter også er en viktig del av å beholde norsk filmproduksjon her hjemme.

– Produsent og regissør vil ha mest mulig ut av pengene. Og nå har det vært slik i mange år at man får mest ut av pengene ved å gjøre studioopptakene i Praha, i Budapest – steder hvor de har store studioer og kjempeflinke folk. Snart kan du ikke gjøre det i Norge, fordi de ulike fagfunksjonene forsvinner.

– Men det skjer ting med kostnadsnivået i Europa, advarer Pedersen.
 Støtteordningene krymper der også. Så etter hvert blir det ikke nødvendigvis så gunstig å dra ut lenger og man må lage mer film her hjemme igjen. Da er det viktig at vi har tatt vare på kompetansen og ikke vært så korttenkte at vi har lagt ned eller solgt unna studioer og kostymer.

Gram fremhever at de som jobber på kostymelageret har vært der i tredve år og kan sin kleshistorie.
 Med et kommersielt drevet sted forsvinner det.

– Tenk på produksjoner som Max Manus eller Kampen om Tungtvannet. De prosjektene hadde ikke vært økonomisk mulig hadde det ikke vært for lageret og den store samlingen av klær fra krigstiden. Det var noen år man ikke brukte de kostymene noe særlig, så kom en oppsving i historier fra andre verdenskrig. Men klærne var godt bevarte og tatt vare på fordi noen har tatt det ansvaret. Det samme med vikingklær – de har hengt passe ubrukt en stund. Så har behovet meldt seg igjen nå, til Birkebeinerne.

– Hvis dette blir nedlagt, blir det et stort loppemarkedssalg, og så er det tapt for alltid. Du vil aldri klare å samle det igjen. Det må ikke skje. Det er nå vi har sjansen til å bevare dette, sier Pedersen.

– Det er for alle som kommer etter oss også. Vi må bevar fortiden for fremtiden, mener Gram.

– Og det må være et statlig ansvar. Private aktører vil ikke ta vare på kostymer over tid i tilfellet behovet en dag skulle oppstå. Det vi ønsker er at noen fra statlig hold sier dette skal vi bevare, dette skal ikke forsvinne, det tar jeg deg i hånden på.

Dette er et utdrag av saken i Rushprint – Her er hele saken!

Her er videoklippet Pedersen, Gram og Ulvik har laget, hvor bransjen forteller hvor viktig kostymelageret er for dem:

Radio Rjukan er lokalradioen for Tinn og Hjartdal kommuner, og har siden 1. september 1987 gitt deg lokale nyheter og lokale innslag fra Rjukan, Tinn og omegn.

Ansvarlig redaktør: Ole Jon Tveito

Radio Rjukan etterlever pressens etiske regler administrert av NPF.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) –
Vær Varsomplakaten (VVP).

Radio Rjukan

NO 984 755 961 MVA

Såheimsvegen 30, 3660 Rjukan

Postboks 4, 3661 Rjukan

post@radiorjukan.no

35 08 24 20

Bingotelefon: 35 08 24 24

Redaktør: 93 00 40 93

Radio Rjukan sender på FM.

FM 93,8 – 104,1 – 105,0 – 106,5 – 107,0

Facebook


Copyright © Radio Rjukan AS



Alt materiale er kopirettslig beskyttet og ikke tillatt kopiert uten avtale.



Utviklet av Fairmedia