Romjulsrock i bluesens tegn

Det burde vært mange flere tilstede på Rjukanhuset fredag, men de som kom spilte opp til et skikkelig bluesparty på årets romjulsrock.

Sør-Afrikaneren Guy Collins, fra Cape Town, som hadde med seg Tinns stødigste trommis Patrik Anderson, var et svært fengende bekjentskap.

Med twangy gitar i et låtlandskap mellom bluesmestere som Sonny Landreth og Screamin' Jay Hawkins klarte Collins å skape godstemning fra første låt.

Med sine to gitarer lagde han godlyd til det stødige kompet til Patrik Anderson, som en rekke Tinn-band har hatt glede av tidligere.

Collins presenterte stort sett egenproduserte låter, som han vanligvis spiller med sitt Sør-Afrikanske band, Mean Black Mamba. Da han gikk av scenen var det med anbefaling om å få med seg Caravan Bluesband fra Notodden.  

Caravan Bluesband var et friskt bekjentskap!
I et blueslandskap med så ulike stiler som Rhythm & Blues a la Notodden-blues, til  bluesrock, Chicago-Blues a la Beat Farmers, soulblues og til Etta James-cover og Buddy Guy, der bandet spilte en av hans låter i en uttrykt hyllest etter å ha sett ham på Notodden. Et bluesband det er umulig å sette i noen spesiell bluesbås, og med et imponerende trøkk, der de lot låtene dra ut i de lange minutter.

Folk lot vente på seg denne kvelden, til skuffelse for Rjukan Artistforening, men etterhvert kom endel seg ut for å treffe gamle kjente og høre god musikk. Endel av dem gikk glipp av Collins, noe de ikke burde gjort.
Stemningen var god, og mange gamle kjente  traff hverandre. Om det var mange nok til at det går i pluss var de usikre på, men har holdt på så lenge at de ikke lot seg bekymre.