Konsert i utstillingen

I Hytta Trio møtes musikerne Anne, Ulrik og Jo i felles glede over folkemusikkens finurligheter i møte med et organisk, rytmisk og åpent musikalsk landskap. Og onsdag skal Hytta Trio med Anne Hytta i spissen holde konsert med litt av et bakteppe – midt i utstillingen av enorme tekstiltepper på Telemark Kunstmuseum.

–Jeg var så heldig å få spille på åpningen av den utstillingen, og det er helt fantastiske fargerike fantasier av noen tepper som henger i utstillingen der nå. Det er ganske enorme tepper av den finske kunstneren Kustaa Saksi, og det er jo veldig store tepper, og det er tepper som illustrerer påbegynt migreneanfall blant annet. Så det er jo helt fryktelig, men de får jo sånne fargesyner. Så han har på en måte billedliggjort disse synene, da, forteller sauheringen Anne Hytta, som bodde noen år på Rjukan i oppveksten.

–Og så er det tepper med folkloreinspirerte motiver. Så det er utrolig frodig, fantasifullt og levende. Et fantastisk utstilling. Og jeg liker å tro det passer godt til musikken vår. Jeg opplever i hvert fall at det er veldig mye farger, smidige linjer og frodighet i tradisjonsmusikken. Og det vi spiller tar jo utgangspunkt i tradisjonsmusikken, selv om vi tar det i litt andre retninger.

–Musikerne som jeg har med meg, det er jo musikere med erfaring fra improvisasjonsmusikk og jazz-tradisjoner, så de tar med seg sine influenser inn i musikken, sier Hytta som selv spiller hardingfele og har med seg Jo og Ulrik i trioen.

–Jo Skånsar på bass. Og så er det Ulrik Ibsen Torsrud på perkusjon. Og den perkusjonen, den innbefatter metallstenger og klokkespill og symbal og stortromme selvfølgelig og sag. Så det er en hel egen lydverden som han bringer inn i klangen vår. Og så er det musikk som kanskje kan kalles en slags avlegger av noen veldig fine slåtter. Kanskje man kan si at i stedet for å gå ut av dem, så går vi heller inn i dem og studerer dem små finurligheten i musikken, sier Hytta som ikke vil puttes i noen bås.

–Det er jo sånn typisk, ingen musikker, alle musikere sier at man ikke vil puttes i båt, så får man jo så gjerne være grenseløs og alt det der, men jeg synes personlig det er litt sånn, jeg synes det er litt vanskelig å sette noen merkelapp på det, men det er i hvert fall improvisert musikk med utgangspunkt i folkemusikktradisjoner. Og jeg som telemarking tar utgangspunkt i i tradisjonene fra Telemark.

Det blir en konsert i helt spesielle omgivelser med alle disse teppene.

–Ja, det gjør noe med akustikken. Jeg har jo spilt ganske mange ganger på kunstmuseet og det er virkelig en av mine kanskje topp tre lokaler å spille i, jeg synes det er fantastisk rom og det er mye klang der, men teppene demper ja, men men de fjerner ikke den fine klangen der det gjør de ikke kanskje til og med at det blir en helt egen egen klang når du får de teppene der i motsetning til bilder som det jo som oftest er for lytterne så kanskje det kan bli en nesten en fin finere opplevelse altså det er ikke godt å si, men men altså når teppene demper etter klangen så blir jo musikken tydeligere på en vis da så det for lytterne kan nok det bare være fint, tror jeg.

–Vi er veldig spente på å teste ut rommet når vi kommer der noen timer før for å det er jo alltid viktig uansett hvilket rom det er man skal spille konsert i å spille seg inn i rommet og liksom bli venn med den klangen som er i rommet der og da.