Rjukanbanen, i likhet med resten av Rjukan-Notodden Industriarv, ble skrevet inn på Unescos verdensarvliste i 2015. Den forvaltes av Norsk Industriarbeidermuseum, der stipendiaten er ansatt.
Hun har vært tilknyttet arkiv- og samlingsforvaltningen i NIA siden 2013.
Denne avhandlingen er det første forskningsprosjektet som er gjennomført med tilknytning til denne industriarven.
Avhandlingen undersøker hvordan mennesker og kulturer langt på vei er skapt av sine materielle omgivelser. La oss ta et eksempel: I januar 1915 frøs to tønner med frukt i transporten over Tinnsjøen på vei til Rjukan. Isolert sett ingen stor katastrofe, men likevel endte saken opp i rettsalen med spørsmål om hvem som hadde skylden. Hva er det kritiske punktet i denne fortellingen? Det er momentet da druene frøs. Handlingen var både ødeleggende, virkningsfull og fikk effekt for andre aktører.
Hvis det er slik denne avhandlingen argumenterer for, at vi mennesker og vår kultur langt på vei blir skapt av våre materielle omgivelser, da er vi ikke lenger deres herrer, slik vi gjerne liker å tenke. Det er i like stor grad tingene rundt oss som konstruerer hvem vi er. Dette skal ikke forstås slik at det materielle handler på egenhånd, eller har en slags vilje eller intensjon, men at det har en evne til å gjøre forskjell ved å bidra med sine unike kvaliteter i vår felles verden. Ved å trekke inn de aktørene som ikke er mennesker, anlegges et annet perspektiv på hendelser og utvikling enn de tradisjonelle fortellingene.
Godset som ble fraktet på banen er nevnt i eksemplet over, men også vind, vann og is har hatt viktige roller i hendelser ved banen. Ett kapittel handler om togulykker og trafikken på Tinnsjøen der disse elementene spiller viktige roller. Ett kapittel er viet noen av gjenstandene fra museets samling med tilknytning til banen.
Avhandlingen tar utgangspunkt i nåtid, i Rjukanbanen som museumsanlegg og kulturarv, men anlegger også et historisk perspektiv.
KILDE: NIA
