fbpx

Lovende prøveutgraving på Vemork

Radio Rjukan17. desember 201511min
vemorkgraving161215f_bffc

""Dagen før Tinn kommunestyre kan fullfinansiere en utgraving som både Telemark Fylkeskommune og Riksantikvaren har bevilget penger til, var det prøveutgraving av Tungtvannskjelleren for Norsk Industriarbeidermuseum på Vemork.
– Jeg regner med at det blir fler tall for å bevilge de 700.000 i restfinansiering som rådmannen til utgraving av kjelleren til fabrikken på Vemork der det ble produsert tungtvann under andre verdenskrig, sier ordfører Bjørn Sverre Sæberg Birkeland til Radio Rjukan.
Fylkeskommunen har fra før fått penger fra Riksantikvaren og pengene fra Tinn vil gå med i ett spleiselag, som innebærer at utgraving vil begynne for alvor i april.

Men onsdag var det prøveutgraving med gravemaskin, og det varte ikke lenge før bevarte vegger kom til syne.
– Svært gledelig. Jeg må si jeg er helt i hundre etter det som er skjedd i dag. Dette er lovende, sier lokalhistorisk entusiast sopm har hatt idéen til prosjektet med norges ferskeste arkeologiske utgraving på et sted som ble jevnet med jorda i 1977, sier Iversen til Radio Rjukan.

– Skårberg maskin startet i dag med graving klokken ni på Vemork. Tilstede var Line Grindkåsa fra fylkeskommunen, Runar Lia fra NIA, en fra NGI som jeg dessverre ikke husker navnet på og undertegnede. Planen var å få tatt bort nok masse for igjen å få tatt noen prøver som kan evt avdekke miljøgifter. Arbeidet har holdt på i hele dag og de har fått tatt de prøvene de skulle, sier Iversen.
– Litt av en dag dette! Legger han til.

Det er spesielt søkt om å grave frem kjellerrommet som var målet for tungtvannsaksjonen i 1943. Hydrogenfabrikken skal ha fokus mot turisme og opplevelsesbasert næringsutvikling.Hydrogenfabrikken, også kalt "Vannstoffen" lå foran Kraftverket, og skjulte kraftverket, og var ikke på langt nær en så flott bygning. Det var også en vesentlig grunn til at den ble spreng ned i 1977. Da var ideer om verning helt fraværende hos mange. da hadde den også stått ubenyttet i mange år, noe som bidro til at den ikke ble sett på som spesielt verdifull.

Hydrogenfabrikken var målet for den mest kjente sabotasjeaksjonen som fant sted i Norge under den 2. verdenskrig. Natt til 28. februar 1943 klarte norske sabotører å ta seg inn i kjelleretasjen i fabrikken, og sprengte apparatene som ble brukt til produksjon av tungtvann. Fabrikken på Vemork var et viktig element i industrieventyret som tok til på Rjukan- Notodden på starten av 1900-tallet. Selve fabrikken stod ferdig i 1929, og plasseringen i den bratte dalsiden gjorde at fabrikken dominerte landskapet.

""I 1977 ble fabrikken sprengt fordi den var i dårlig stand, og ikke lenger i bruk. I dag er det ingen spor etter fabrikken synlige i landskapet, men rester av fabrikken, med blant annet gulvet i kjelleretasjen, ligger bevart under bakken.

Det er lokalhistoriker Bjørn Iversen som har ivret for og tatt iniativ til ideen om å grave opp igjen fabrikken. Han har hatt med seg Norsk Industriarbeidermuseum på befaring, om man tror det kan bli en interessant utgraving av en stor framtidig turistattraksjon.

– Av ukjente grunner har "Vannstoffen" fasinert meg så lenge jeg kan huske. Jeg har brukt, og bruker mye tid på å samle inn bilder og gjenstander fra anlegget for å formidle historien om bygget som ble "verdenskjent" da sabotører sprengte deler av anlegget for produksjon av tungtvann i 1943, sier Iversen, som også har bygget fabrikken i Lego.

– Bygget har også en annen ukjent historie, nemlig som verdens største anlegg for vanneelektrolyse i 1929. Det var også arkitekt Th. Astrups "svennestykke" hva angår overgangen til den funksjonalistiske byggestilen som kom til å prege et tiår. Men for folk flest var den en arbeidsplass gjennom 42 år. Dessverre ble bygget revet i 1977 etter en lang og tung kamp. En som kjempet tappert for bevaring var tidligere turistsjef Knut Årnes. Han så verdien av bygget og var fremsynt, men hans tanker og meninger nådde ikke frem og bygget ble sprengt, sier Iversen til Radio Rjukan.
 
– I dag, når vi ser tilbake med etterpå klokskapens øyne vil nok mange si seg enige i at bygget skulle blitt bevart. Det er også noen som mener det var rett å rive men en ting er sikkert; Bygget er verdenskjent og ved å grave opp restene av denne "historiske" kjelleren vil vi nok en gang sette Vemork på kartet. Det finnes nemlig svært få fabrikker som er så kjent som denne. I nyere tid vil folk muligens kjenne igjen Chernobyl utenom det er det ikke mange andre bygninger som har fått en slik oppmerksomhet gjennom filmer, bøker og media, mener Iversen.
 
– Min teori er at under betongen og skrotet befinner det seg rester av etasjene, dvs fra annen etasje og nedover. De hadde nemlig ikke "miljøsanering" den gangen. Sjansene for å finne rester er derfor stor. Dette er en prosess som kan foregå over år. Alt kommer jo an på hva man finner og ikke minst hva man ønsker å bruke dette til.
 
– For Norsk Industriarbeidermuseum, Tinn, Rjukan og verdensarven er dette stort. Tanken på å grave i restene etter et anlegg fra 1977 er også oppsiktsvekkende. Et pionerprosjekt i så måte. Jeg kan fortelle at folk på Rjukan har fortalt meg at de gråt da de så "Vannstoffen" bli sprengt mens på 80 tallet lo folk av Bjørn Edvardsen som ville lage et museum i den gamle kraftstasjonen. De omtalte det som "Nisseprosjektet på Vemork" I dag ler ingen, NIA er i dag et nasjonalt industriarbeidermuseum.
Ingen lo av meg heller da jeg la frem prosjektet mitt. Jeg har ventet og ventet og plutselig var sjansen der. UNESCO og Kampen om tungtvannet og ikke minst 70 år siden frigjøringen gjør jobben gratis. Dette er oppmerksomhet som ikke kan kjøpes for penger. Setter vi spaden i jorden nå som Rønneberg lever kan ha også få befestet en gang for alle at aksjonen skjedde i "Vannstoffen" og ikke i kraftverket. Jeg vet vi går spennende tider i møte, sier den ivrige lokalhistorikeren.

Daværende ordfører ordfører i Tinn kommune, Steinar Bergsland, var veldig glad for at Fylkesrådmannen bevilget penger til støtte for prosjektet, som også Riksantikvaren har bevilget penger til.
– Det å kunne få frem restene av kjelleren ville vært veldig spennende og vi tror det vil gi store verdier for Tinn og Telemark. Det er mange som tror at tungtvannet ble produsert i kraftstasjonen på Vemork, men det ble produsert i fabrikken som lå foran, og ""som ble revet på 70-tallet, sier Bergsland i en kommentar til NRK.
 

Foto: En faksimile fra et NRK-program om Tungtvannsaksjonen og et gammel postkort.

Andre fotos: Bjørn Iversen

Radio Rjukan er lokalradioen for Tinn og Hjartdal kommuner, og har siden 1. september 1987 gitt deg lokale nyheter og lokale innslag fra Rjukan, Tinn og omegn.

Ansvarlig redaktør: Ole Jon Tveito

Radio Rjukan etterlever pressens etiske regler administrert av NPF.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) –
Vær Varsomplakaten (VVP).

Radio Rjukan

NO 984 755 961 MVA

Såheimsvegen 30, 3660 Rjukan

Postboks 4, 3661 Rjukan

post@radiorjukan.no

35 08 24 20

Bingotelefon: 35 08 24 24

Redaktør: 93 00 40 93

Radio Rjukan sender på FM.

FM 104,1 – 105,0 – 106,5 – 107,0

Facebook


Copyright © Radio Rjukan AS



Alt materiale er kopirettslig beskyttet og ikke tillatt kopiert uten avtale.



Utviklet av Fairmedia