– Vi mottok rapporten igår og har leste den med interesse, og konstaterer at Fylkeslegen har påpekt et avvik bestående i at vi ikke har gjort grundige nok risiko- og sikkerhetsanalyser av driften underveis på Rjukan sykehus. Det er vi vel egentlig ikke spesielt overrasket over. Vi erkjenner at vi kanskje ikke har levert materiale til gode lesbare risiko og sårbarhetsanalyser, men vet at vi samtidig har hatt en nærmest kontinuerlig risiko- og sårbarhetsanalyse av driften der oppe, som har medført at vi har valgt å stenge avdelinger i perioder, noe som er godt kjent på Rjukan.
– Vi så blant annet også etterhvert at faglig ansvarlighet og også at slitasjen på de ansatte var så stor, noe som også ble tydeliggjort av at mange ansatte kontaktet oss, og til verneombudet, og vi valgte – helt uavhengig av tilsynet – å stenge akuttfunksjonen ned tidligere enn vi hadde lovet og planlagt, sier Per Urdahl.
– Ja dette påpekes også i rapporten at dere valgte å stenge ned akuttfunksjonene samme dag mens tilsynet var tilstede. Betyr det at dere innrømmer at dere ikke hadde kontroll?
– Nei, vi synes faktisk vi har hatt ganske god kontroll på Rjukan hele tiden, men vi har slitt med en omstillingsperiode som har vært veldig vanskelig fordi vi har måttet avgi ansatte til de jobbene de tross alt skal inn i og ha som videre plattform i livet.
Det har vært utfordrende å til enhver tid ha nok folk på jobb.
– Hvorfor har man hatt hastverk med å legge ned avdelinger før man har nye ting på plass?
– Altså, Notodden sykehus har stått oppe fra 1.mars 2015 med 48 senger og med en bemanning som sikrer at det er lege med full kompetanse 24 timer i døgnet i mottak, så vi har hatt et fullverdig tilbud på Notodden også for pasienter fra Tinn, Tokke og Vinje.
Det som har vært problematisk, synes jeg, i vedtaket er ikke vedtaket i selve utviklingsplanen, men det at man valgte å gjøre denne omstillingsprossesen i to faser, ved først å legge ned den kirurgiske avdelingen, og deretter forsøke å holde oppe de medisinske sengene fram til sommeren. Det har vært særdeles utfordrende, sier Urdahl.
– Man da har man satt igang en plan da, og så har man ikke sett konsekvensen av det man har satt igang?
– Altså… Det er mange måter å se dette på. Jeg forstår at mange er uenig i hele utviklingsplanen og den konklusjon. Det har jeg forstått. Men det er på en måte en beslutning som er tatt på øverste nivå i Norge, og den skal gjennomføres, og det føler jeg at jeg har måttet forholde meg til. Det som har vært problematisk, det er at gjennomføringen av planen ble gjort i to faser.
Egentlig hadde det vært bedre at all akuttfunksjons skulle opphørt på ett tidspunkt, f.eks. ved årsskiftet 2014. Da hadde det vært en mye ryddigere prosess, mener Urdahl.
Så du kjenner deg ikke igjen i at det har gått over stokk og stein?
– Nei, jeg føler at jeg som øverste faglige ansvarlige har hatt god kontroll på til enhver tid hva slags pasienter vi har tatt imot på Rjukan sykehus. Jeg har meget god oversikt over pasienter som ligger inne på Rjukan sykehus. Jeg vet hele tiden hva som feiler de. Vi har hele tiden hatt en god dialog med de legene som er fagansvarlige og jobber der, og når pasienter vil måtte overføres til Notodden.
Fylkeslegen sier det er mangelfull håndtering av avviksmeldinger, og tildels at ledelsen ikke melder tilbake på avviksmeldinger.
– Det kjenner jeg meg overhodet ikke igjen i. Jeg har gått igjennom idag helt spesifikt det her på kontoret, og jeg har ikke funnet en eneste avviksmelding fra Rjukan sykehus i dette året. Det er mulig at de ansatte har ment at de har hatt alt for mye å gjøre, og at de ikke har kunnet få tid til å skrive avviksmeldinger, eller så har det vært slik at de ansatte som var der, og det tror jeg kanskje mere på, at de gjør en såpass god jobb at det ikke har vært avvik.
Så det er ingen kultur for å ignorere avviksmeldinger i Sykehuset Telemark?
– Det er ikke en kultur for å ignorere det i ledelsen. Vi ønsker faktisk avviksmeldinger vi, for å jobbe å se framover.
Vi sliter av og til med å få ansatte til å melde, men vi har hatt fokus på å melde.
– Så påpekes det uklare styringslinjer og ansvarsforhold, og at det har manglet stedlig ledelse. Er ikke det nødvendig?
– Jeg vet det har vært et kjernepunkt i diskusjonen som har vært, og det er selvfølgelig ønskelig med stedlig ledelse. Vi har sett at i forbindelse med at sykehuset har omorganisert alle klinikkene 1/1, så ønsket vi å ha en ledelse som er framtidsretta mot den driften vi skal ha på Rjukan, slik at vi fra 1/1 har hatt en avdelingsleder som er tilsatt fra Notodden og en seksjonsleder som også er tilsatt med utgangspunkt i Notodden, som også har virkested på Rjukan.
Og så har vi hatt en stedlig ledelse som skulle ivareta driften fram til 20/6.
Vi har hatt endel problemer med blant annet et utrolig høyt overforbruk av penger, slik at budsjettene der oppe har overhodet vært i nærheten av å være holdt. Sengeenheten der oppe har overforbrukt mer enn, nesten 2,5 millioner kroner de to første månedene i år, noe som er mye høyere enn noe annet sted i hele Sykehuset Telemark.
Vi fant derfor grunn til å inndra de stedlige fullmaktene, og har lagt de da på avdelingsleder på Notodden, som har alle de fullmaktene. Og så har vi da en som er daglig koordinator på Rjukan, og som de ansatte da kan henvende seg til.
Så stedlig ledelse er oppskrytt?
– Nei stedlig ledelse er ikke alltid oppskrytt, men det er viktig at en stedlig ledelse er optimal, og leverer også slik som arbeidsgiver ønsker.
– Så her har det vært mistillit mellom de som har drevet på Rjukan sykehus og ledelsen si Sykehuset Telemark. Oppfatter jeg deg riktig da?
– Nei, det har jeg ikke sagt. Det jeg har sagt er at vi har sett at avdelingen på Rjukan har brukt så mye av sykehusets felles ressurser at vi følte det ikke lenger kunne fortsette, og direktør (Bess Frøyshov red.anm.) bestemte seg da for å ta inn de fullmaktene som da lå lokalt og har knyttet de opp mot avdelingsleder også i tråd med de organisasjonsendringene som er gjort.
– Er denne personen på Rjukan av og til?
– Både avdelingsleder og seksjobnslede rer på Rjukan sykehus og har vært det minst en dag i uken den siste tiden, sier Urdahl.
Hvorfor har man ikke hatt Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)?
– Utviklingplanen har en ROS-analyse som ligger i planen, og vi kunne nok hatt en bedre skriftlig analyse, og det påpeker fylkeslegen også, og det legger vi oss helt flate for. Det tar vi til oss.
Nå har vi faktisk hatt ROS-vurderinger for Rjukan sykehus minst en gang hver eneste uke for å se om vi i det hele tatt har kunnet ha pasienter inn på akuttmottaket og at vi kunne ha dårlige pasienter inne på sykehuset.
Det vi skal jobbe videre med nå, etter påske, er en risiko- og sårbarhetsanalyse, som vi skal lage også på papiret, sier Urdahl.
Framover nå må vi sikre dette på papiret så også de ansatte der også kan vite hvordan vi planlegger driften videre.
Da vil vi også legge planer for driften som skal være etter 20. juni, hvor da kommunen skal overta de funksjonene som vi bistår kommunen med nå, nemlig legevakt, øyeblikkelig hjelp-senger og rehabiliteringssenger.
Og da håper jeg at det næringsprosjektet som er på god vei på Rjukan, og som jeg har veldig stor tro på, og som jeg tror er veldig riktig for tinnsamfunnet, og da jobbe godt sammen med de for å lage noe på det som skal være igjen da på Rjukan sykehus etter at utviklingplanen er ferdig.
Vi er i en god dialog med Tinn kommune nå, der vi blant annet prøver å innhente en takst på sykehuset. Og så er vi i en god dialog i forhold til salg, leie osv.
Vi har ingen intensjoner om å tjene gode penger på avtaler med Tinn kommune, og det har vi heller ikke anledning til i forhold til eierne våre, og hvis det blir slik at Tinn kommune skal leie lokaler, vil de få det til en svært hyggelig pris.
Jeg tror tilbudet på Rjukan vil ligne på det som nå skjer i Kragerø, men da istedet for fokus på øre-nese-hals med mer fokus på ortopedi. Det håper jeg i alle fall, avslutter Urdahl.
