Ble været for godt, temte ikke artistmiksen eller ble festivalen utsatt for boikott etter diskusjonen om aldersgrenser? Spørsmålene ble mange utover kvelden.
Det var i alle fall en strålende sommerdag, og det var kort mellom private hage-fester på Tveito fredag. En drømmevår er gått over i en drømmesommer. Ofte har rocken vært starten på sommeren i Tinn, og selv om den nok var det igjen for mange også i år, var det åpenbart for alle som kom i parken og har vært der før.
Alt var bra, men det var mye tynnere enn vanlig blant publikum. Først når det nærmest seg at Morten Abel skulle på scenen ble det kø i billett- og armbåndsluker.
Det var åpenbart at festivalen bare på fredagen fort har gått på sitt største underskudd noensinne. Det er i flere hundretusenkronersklassen. Når folk ikke har løst billett på forhånd, og det også møter skuffende få, og man veit at driftbudsettet er på over 2 millioner, så manglet det mange i parken for at det skal gå rundt.*
Mulig at "alle" har tenkt at de i år skal gå å se Lissie, Stacie Collins og Trang Fødsel og superkonsetellasjonen Doogie White og Comer Taste The Band, og man skal ikke se bort fra at det trekker flere, men festivalen må nok også hente inn de 500 tapte i tillegg hvis dette skal gå bra.
Ellers blir den 19. festivalen – som er en av Tinns eldste arrangementer – død og begravet før det lenge meldte 20-årsjubileet skal holdes om et år. Før festivalen opplyste festivalsjef Gjermund Ingolfsland at man vurderer datoen også, siden det er pinsehelga som treffer 7.-8.juni neste år, sev om den er annonsert i festivalavisa.
– Med mindre både ungdommen og de voksne kommer imorra, er det kanskje siste festivalen, bekreftet Ingolfsland, tydelig skuffet som resten av festivalledelsen. For på plassen var det god tid til både rydding og vakting.
– Vi kan ikke spekulere, men vi har jo fått vite av mange etterhvert at vi har blitt utsatt for en aksjon, og det har hatt sin virkning. Ungdommen er uteblitt. Fra 2003-kullet se jeg bare min datter her, og foreldra er her heller ikke, konstaterte Ingolfsland. 10 voksne i U-18 inngangen satt uten noe å gjøre.
– Og dette har gjort at vi har vært færre i Tveitoparken på en fredagen enn noen annen fredag hittil. Ifjor var vi 1200 med øsende regn i parken, og herr er det maks 7-800 mente Ingolfsland.
– Da må vi i styret stille oss spørsmålet om det er verdt å gjøre dette. Det er et tegn på at befolkningen ikke ønsker en slik musikkfestival. Noen møter hvert eneste år, men folk slår ikke mannsterke ring rundt festivalen. Vi opplever at det skalles av år etter år, at det blir mindre og mindre viktig. Folk lokalt ønsker ikke en stor festival på Rjukan, sier Ingolfsland.
Kan det rette seg på lørdagskvelden?
– Vi kan jo fortsatt ha et lite håp om at folk har planer om å gå mann av huse lørdag, sier Ingolfsland.
Festivalen har ikke endret aldergrensen for å tjene penger.
– Det er for å skape et bedre tilbud for ungdommen. Vi har hatt suksess med U18 på fredag, og vært stolte av at alle instanser melder at det har vært suksess. Men i år glimrer ungdommen med sitt fravær, så hvis det blir noen flere festivaler må det opp til vurdering.
Pasha åpnet hele ballet etter at DJ Rock Engh Roll hadde åpnet med en rocka mix. Pasha, som besøkte Rjukan for andre gang, opplyste han, leverte et forrykende show der han svinset og svanset konstant rundt på scenen. Men ungdommen under 18, som alltid har lagd liv på starten av festivalfredagene var ikke der.
Det var aldersgruppa 20-25 som gjorde sitt beste for å gi Pasha en god mottagelse, mens festivalplassen hadde spredt befolkning. De som var kommet foran scene ga sitt ytterste og ropte taktfast Pasha i kor, men artisten selv sleit med å få feelingen, naturlig nok.
Da han aksepterte situasjonen ble det god stemning blant de som ville ha moro. Folk er kommet på festival for å ha det gøy og kose seg, og Pasha leverte for dem som var klare.
Dessverre ble det enda verre for den nye supergruppa fra Telemark, Byting, som også skulle være et trekkplaster for ungdommen, med sin rock og country-mix. Folk seg sakte inn i parken, og bandet fikk høflig applaus, men feststemningen foran scenen uteble for bandet som holdt sin andre konsert noensinne, etter slippkonserten for det nye albumet. Men at Byting har noe å fare med er det ikke tvil om, selv om tinndølene ikke kjente sin besøkelsestid.
Så køet det seg til i billettluker. Morten Abel skulle på scenen klokka 10, og mange av de som køet gikk glipp av første del av konserten. Forhåndssalget til festivalen hadde igjen vært svakt – som vanlig.
Med opplading med noe bangla-aktige greier, kom Abel presis på scenen, og beviste umiddelbart hvem som er beste sceneposør her i kongeriket.
Og nå tødde publikum opp, selv om de fortsatt nok bare var 6-7-800 i tallet.
Abel brød seg ikke om det, men han regelrett forlangt at folk kom framtiol scenen, og stilte seg demonstrativt opp i samtale med gitaristen, mens han proklamerte at pølsefesten ved matvognene var over, og at festen var foran scenen.
Festen var omsider i gang, men me dabel var det igjen naturligvis slutt på køene, og Painkiller som leverte solid Judas Priest Tribute sørget for at mange ble lenge i parken. Uten tvil et fabelaktig dyktig cover-band, som Prist selv er fan av, fikk ut både rockefot og luftgitar, men nå hadde folk også oppdaget sprittelt og matboder.
Men festivalstemningen var sikret for se som kom.
Men festivalen går mot sitt største tap noensinne, med mindre folk stiller mannsterk opp for å se amerikanske rockedamer og Trang Fødsel. Tapet på todagersbillettinntekter er sannsynligvis så stort at det må 1000 mennesker mer enn budsjettert inn i Tveitoparken lørdag.
Hvis det er en aksjon mot aldregrensesendingen lørdag, så veit man allerede at det toget er gått.
Uteblir folk igjen lørdag, kan det bli millionsmell for festivalen. Men både Lissie og Trang Fødsel har bredt nedslagsfelt, så det er vel et håp i snøret.
Linker:
Rjukan Rockfestival på nett
Rjukan Rockfestival på facebook