Vår fantastiske stjernehimmel

Stjernehimmelen over Tinn  har mye å by på for de som er interessert i å vende blikket sitt mot universet. Som nevnt i foregående artikler på Radio Rjukan's nettsider, har vi de senere år hatt flere perioder med eventyrlig nordlys, til tross for at Tinn ligger såpass langt sør som på 60. breddegrad. Nå har imidlertid "solen snudd" – dvs. man har passert solflekkmaksimumet, som oppstår ca. hvert 11. år, og nordlyset vil nå sakte dabbe av frem mot år 2020,  Deretter vil solaktiviteten igjen øke gradvis, til et nytt maksimum rundt 2026.

Men det er ikke bare Nordlys man kan glede seg over her i øvre deler av Telemark. Særlig på vinteren, med lange, mørke netter, kan man relativt lett observere en del planeter i vårt eget solsystem. Foruten Jordens egen Måne, så er Jupiter, Mars og Venus hyppige gjester på Telemarkshimmelen. Med en liten kikkert kan man dessuten se opptil 4 av Jupiters over 60 Måner. Her er et bilde av kjempeplaneten sammen med månene (fra v mot h): Callisto / Europa / Io / (Jupiter) og Ganymedes. Bildet er tatt med et middels bra speilreflekskamera og et 200 mm objektiv på stativ.

Siden januar i år, har imidlertid noe helt annet enn våre planeter vakt stort interesse blant hobbyastronomer på den nordlige halvkule, nemmelig kometen C/2014-Q2 Lovejoy. Den ble oppdaget i 2014 av den australske hobbyastronomen Terry Lovejoy fra Queensland i Australia. Siden januar har undertegnede selv kunnet følge kometens ferd over Telemarkshimmelen. Den dukket først opp over skogkanten ved Bernås den 3. januar og har siden da flyttet seg til området rundt stjernebildene Andromeda og Kassiopeia (som ser ut som en W / M). Kometens lysegrønne farge gjør at den tydelig skiller seg ut blant de hvite / gule / blå og rødaktige stjernene. Her er et bilde tatt av kometen og deler av dens mer enn 7 mill. km lange hale, da den var på sitt nærmeste Jorden den 7. januar over Husvolldalen. Avstanden var da ca 70.2 million km unna). 70 mill. km høres kanskje mye ut, men i astronomisk målestokk er denne avstand kun en bagatell. Det tisvarer ca halvveis til sola.

Et annet interessant observasjonsobjekt – som ligger noe lenger unna enn kometen Lovejoy, men som man likevel kan se med det blotte øye, er stjernebildet Orion.

Rett under Orions Belte ligger ytterligere 3/4 stjerner – som gjerne kalt Orions Sverd. Det midterste området er M42 Oriontåken – som regnes som Stjernenes fødestue. Tåken ligger ca. 1.344 lysår fra Jorden.

Med en god kikkert vil man kunne se de mest fantastiske farger i denne stjernetåken.

Nedenfor er et bilde av Oriontåken og stjernen Hatsya undertegnede har tatt fra Atrå med sitt DSLR kamera og et 200mm teleobjektiv på stativ. 

 

Beveger man seg enda noen skritt lengere ut i verdensrommet, kan man med litt godvilje og godt syn, ane konturene av Pacmantåken. Den ligger i nærheten av stjernebildet Kassiopeia (form som en W / M) Pacman befinner seg ca 10.000 lysår fra Jorden, men kan også fotograferes dersom luften er klar og har lav fuktighet. Dette bildet av Pacman ble tatt 14.02.15.

Ønsker man å se noe som er virkelig langt unna moder Jord, ja så er spiralgalaksene M31 Andromeda og M110 et flott skue nå på vinteren. Begge disse befinner seg 2.5 mill lysår unna Jorden. Men til tider – og til tross for den respektable avstanden – kan man se M31 med det blotte øye. Og det er jo unektlig spennende å tenke på at det lyset man ser fra Andromeda i dag, faktisk ble sendt ut fra galaksen for 2.5 mill. år siden. Eller sagt på en annen måte: Hvis man hadde hatt en bekjent som bodde på en planet i galaksen, så ville en tekstmelding til vedkommende ha brukt 2.5 mill år før den var fremme. Et evt. svar ville da ha kommet ytterligere 2.5 mill år senere. Dette fordi både lyshastigheten og hastigheten på radiosignaler er lik – dvs. på ca 300.000 km/sek. På bildet under sees spiralgalaksen M31 og like til høyre dverggalaksen M110.

"Når nettene er lange og kulda setter inn" heter det i en kjent og kjær vise av Alf Prøysen. Men, befinner man seg på et mørkt sted på fjellet – uten lysstøy fra gater, industri og andre bygninger, indikerer det også at man som oftest har gunstige observasjonsbetingelser hvis man legger seg bakover og nyter synet av vår egen lille galakse, Melkeveien. På en klar vinternatt kan man lett se milliarder og atter milliarder av stjerner og andre galakser, satellitter, stjerneskudd, ildkuler, nordlys, kometer og mye annet spennende. Man må bare ta seg tid til å nyte nattehimmelen. La øynene vende seg til mørket i minst 5 min – og har du en middels god kikkert eller et teleskop, ta en titt og se om du finner noe spennede.

Laster du f.eks. ned gratisprogrammet STELLARIUM [ http://www.stellarium.org ] så har du et flott hjelpemiddel som hjelper deg med å orientere deg på stjernehimmelen. Programmet finnes for alle platformer og som app'er. For iPhone / iPad: https://itunes.apple.com/us/app/stellarium-mobile-sky-map/id643165438?mt=8

En iPhone / iPad App jeg kan anbefale på det varmeste er STAR WALK2 – GUIDE TO THE SKY DAY AND NIGHT. Den koster i underkant av 6 U$ / ca 50.- Nkr inklusive alle tilleggene – men er så absolutt verdt prisen. Den kan kjøpes her: https://itunes.apple.com/us/app/star-walk-2-guide-to-sky-day/id892279069?mt=8 

©2015 Foto: Hans-Dieter Fleger – Alle fotoer i denne reportasjen er beskyttet av opphavsrett.

Les mer om astronomiske begivenheter her: https://www.facebook.com/AstroTelemark