Radio Rjukan
Ikke mange månedene etter at en regjeringsforslag om å angripe vannkraftproduserende kommuners inntekter, venter muligens en ny runde.
Kraftselskapene og Energi Norge har krevet endringer i grunnrenteskatten, men Finansdepartementet er ikke enig at det er behov for endringer av denne skatten. I et oppslag på nrk.no fremgår det at statssekretær Jørgen Næsje i Finansdepartementet mener den viktigste ekstraskatten vannkraftnæringen betaler, den såkalte grunnrenteskatten, treffer godt. I oppslaget åpner han imidlertid for å se nærmere på utformingen av det han omtaler som inntektsuavhengige skatter som konsesjonsavgift og eiendomsskatt.
– Når inntektene til selskapene går ned, går også skattebelastningen ned. Vi kan ikke sette ned skattene selv om inntektene og overskuddene er lave. Da er det viktig med forutsigbarhet og stabile skatter, sier han, men legger til:
– I dårlige tider vil de inntektsuavhengige skattene som konsesjonsavgift og eiendomsskatt være mye tyngre for selskapene. Skatter som er uavhengig av overskuddet kan ha mindre nøytrale egenskaper, så det kan være grunn til å se på om de er utformet på en hensiktsmessig måte, sier han til nrk.
Lønnsomheten i vannkraftbransjen er kraftig redusert de siste årene. I følge tall Energi Norge har hentet inn forsvant to tredjedeler av overskuddet i næringen (etter skatt) fra 2014 til 2015.
Historisk lave kraftpriser er en del av forklaringen, men bransjen skylder også på det de mener er et urimelig skatteregime. Vannkraft har i likhet med olje- og gassutvinning egne skatteregler for å sikre at mesteparten av inntektene fra naturressurser går til fellesskapet, skriver nrk i saken.
– Vi er ikke imot en egen vannkraftskatt, men i dag betaler vi mer enn dobbelt så mye skatt som andre bedrifter. Vi betaler faktisk mer effektiv skatt enn oljenæringen på nesten alle prosjekter, sier Oluf Ulseth i EnergiNorge.
Bransjen mener samfunnsøkonomisk attraktive prosjekter går tapt fordi beskatningen er for høy.
I juni ble det kjent at byggingen av Sauland Kraftverk i Telemark utsettes på ubestemt tid fordi eierne ikke fant tilstrekkelig lønnsomhet i prosjektet. Økt skattebelastning ble pekt på som en av årsakene. Og i Ringerike kommune i Buskerud er opprustningen av Hensfoss Kraftverk blitt en økonomisk hodepine for Glitre Energi:
Det er bred politisk enighet om at opprustning og modernisering av eksisterende vannkraftverk blir viktig i årene som kommer. I Energimeldingen som ble behandlet i Stortinget før sommeren heter det blant annet:
Regjeringen mener det er viktig å ta vare på og utvikle kraftverk som har disse egenskapene, og ønsker at det gjennomføres lønnsomme investeringer, reinvesteringer, opprustning og utvidelse i vannkraft. Formålet er å opprettholde og videreutvikle reguleringsevnen i det norske vannkraftsystemet. Regjeringen legger til grunn at utnyttelsen av vassdragene skjer på en måte som ivaretar viktige miljø- verdier.
Slik skattes vannkraftnæringen
Siden 2007 er grunnrenteskatten for vannkraft økt fra 27 til 33 prosent. Dette kommer på toppen av selskapsskatt, eiendomsskatt, naturressursskatt og konsesjonsavgifter. Vannkraftnæringen har for øvrig lavere skjermingsfradrag (friinntekt) og avskrivningsregler enn petroleumsnæringen.
Statssekretær Jørgen Næsje i Finansdepartementet mener den viktigste ekstraskatten vannkraftnæringen betaler, den såkalte grunnrenteskatten, treffer godt.
– Når inntektene til selskapene går ned, går også skattebelastningen ned. Vi kan ikke sette ned skattene selv om inntektene og overskuddene er lave. Da er det viktig med forutsigbarhet og stabile skatter, sier han, men legger til:
– I dårlige tider vil de inntektsuavhengige skattene som konsesjonsavgift og eiendomsskatt være mye tyngre for selskapene. Skatter som er uavhengig av overskuddet kan ha mindre nøytrale egenskaper, så det kan være grunn til å se på om de er utformet på en hensiktsmessig måte, sier han.
– Dette er nye urovekkjande åtak på vertskommunane/ressurskommunane sine lovfesta andelar av dei enorme vasskraftverdiane. Det er ikkje lenge mellom kvar gong – i vår var det konsesjonskraftordninga som det vart sett på spel. Heldigvis var Stortinget medviten om sitt ansvar og avviste dette, sier Rune Lødøen i en kommentar på facebook.
Landsforeningen for Vasskraftkommuner (LVK) finner også disse uttalelsene urovekkende:
– Statssekretæren overser at konsesjonsavgiften ikke er en skatt, men avgift som er hjemlet i konsesjonslovene fra 1917. Begrunnelsen for konsesjonsavgiften er kompensasjon til de berørte distrikter for de generelle skader og ulemper som følger med en vannkraftutbygging.
Det er heller ikke riktig at eiendomsskatten på vannkraftanlegg er inntektsuavhengig. Verdsettelsen av vannkraftanlegg baseres på kraftverkenes produksjon som mulipliseres med spotmarkedsprisen i de samme tidavsnittene, noe som innebærer at eiendomsskatten vil følge utviklingen i kraftprisene (rullerende over femårsperiode) innenfor den vedtatte minimums og maksimumssatsen.
Dersom statssekretæren med sin uttalelse tar sikte på å oppheve minimumnivået for takstene, er det noe som LVK hilser velkommen. Forutsetningen er da at også makstaket oppheves. Begrunnelsen for terskelverdiene er ikke lenger tilstede.
