Tinn kommunes gjeveste pris, Kulturprisen 2021 som ble delt ut for 41. gang – denne gangen av varaordfører Trond Jore og kultursjef Marit Kvitne. Prisen skulle vært delt ut i starten på desember i fjor, men ble utsatt på grunn av den siste bølgen med korona.
Det var stor spenning da det ble lest opp begrunnelsen. I år var det ikke offentliggjort nominerte kandidater, men for mange ble det tidlig klart hvem som er vinneren:
«Årets Kulturprisvinner har vært aktiv kulturutøver i hele sitt liv. Det sies at han sang da han blei født. Født inn i en musikalsk familie der storebror spilte «Humlens flukt» på klarinett raskere enn noen annen. Hjemme i familien gikk det i sang, korps og torader. Han hadde sin første opptreden som 9 åring i 1956, og fikk tilnavnet «Rjukans Tommy Steel».
Etter hvert blei det langt hår, og når shadow-bandet The Zodiacs skjønte at de måtte skaffe seg vokalist for å få drag på damene, stod Årets Kulturprisvinner klar som frontfigur og vokalist, og livsløpet var lagt.
Det finnes knapt en scene på Østlandet som ikke har hatt besøk av Zodiacs, ja, helt til Danmark dro de. I danske aviser stod det at Zodiacs fra Rjukan spilte Kinks bedre enn Kinks! Og hvem holdt i mikrofonen, – jo, årets kulturprisvinner.»
«Det blei 8 singelplateinnspillinger med noen egenkomponerte låter: «It’s too late my love» og «When I see that girl of mine». Sammen med Eddie Zoltan og Manne Kjøs lagde han LP-plata «Spelemann», – den første pop-plata på nynorsk! Og her blei det Norgesturne!
I noen år livnærte han seg som popmusiker på Ibiza, – den hotteste øya i verden! Der spilte han i oppvarmingsband for Jimmy Hendrix, han håndhilste på Hendrix, og han jamma med bassisten i The Animals. Det var i 1968.
Hjemme på Rjukan dannet han duoen «Tom & Jerry» med Tom Bråthen, og det er ikke få fester og brylluper de gutta har spilt opp til dans.
På Rjukan kombinerte han musikkarrieren med skiftarbeid på Hydro. På vakta hadde han med seg sin torader, og i ledige stunder komponerte han flere originale toraderlåter som han brukte som Rallar i ulike kulturarrangement.
Årets Kulturprisvinner har spilt for både Konge, Kronprins og Riksantikvar.
Hjemme på Rjukan fikk han sitt hjem sammen med kona Liv og barna Jørn og David. Og eplet har ikke falt langt fra stammen; – David er en flott trubadur, og Jorn er heavy-vokalist på internasjonalt nivå og Rjukans store musikersønn.»
«Årets Kulturprisvinner har jobbet flere år i kulturskolen, og det er mange på Rjukan som kan takke han for opplæring, inspirasjon og musikkglede. Han var spesielt flink til å ta de yngre pop-gutta under sine vinger og øse av sin kunnskap og erfaring. Noen av rockegutta kaller det for «Olle-skolen».
Årets Kulturprisvinner er representert med Zodiacs på «Rockheim» i Trondheim. Der har han og bandet fått en fortjent plass i rommet som representerer popmusikken i Norge på 60-tallet.
Årets Kulturprisvinner har i hele sitt liv vært en etterspurt musiker. Rykte gikk om denne gode vokalisten og bassisten fra Rjukan, og mange ville ha han med på laget, – både nasjonalt og internasjonalt.
Men røttene hans har hele tiden vært på Rjukan, og Rjukan har et helt liv hatt stor glede av hans musikalske talent.
Det er en glede å tildele Tinn kommunes Kulturpris 2021 til Olle Johnny Lande».
Frivillighetsprisen
Det var 10. gang Frivillighetsprisen ble delt ut torsdag kveld, og det er tredje gang det skjer på Takk og Pris-forestillingen.
Nina Heimark fra Rjukan og Tinn Røde Kors overrakte diplomet. De fikk prisen sist. Knut Lurås, leder i Rjukanbanens Venner, mottok prisen på vegne av den aktive gjengen. De fikk prisen rett etter Halvor Håkanes mottok Dialektprisen.
– Jeg skal prøve å ta dette på tinndøl. Neida. Vi var veldig glad for å bli nominert. Men dette er stort. Tusen takk, sa Knut Lurås.
I juryens begrunnelse heter det:
Rjukanbanens venner, har siden 90 tallet bidratt med å bevare kulturminnet Rjukanbanen og er en viktig ressurs for Rjukanbanens drift. Det er et stort mangfold av oppgaver som er utført på frivillig basis. De har nedlagt over 3000 dugnadstimer med bla. vedlikehold og restaurering, rydding av rask og rot langs jernbanesporet, og dugnadskjøring på arrangementer som bla. «Elvelangs Måna».
Alt Rjukanbanens venner jobber med er på frivillig basis. Arbeidet og engasjementet som er nedlagt med å bevare den lokale jernbanen i over 30 år har stor betydning for alle i lokalsamfunnet og ikke minst for Rjukans status som verdensarv by.
Noe som også Riksantikvaren på sitt besøk på Rjukan i desember 2021, hedret dugnadsgjengen, ved å gi de en gave på kr. 10.000,- for videreføring av det gode arbeidet med Rjukanbanen.
De to andre nominerte var :
Vidar, Magne og Trond Zcimarzceck: Tre brødre som gjennom hele sin oppvekst har stått på for det frivillige i Tinn. Både som håndballspillere, trenere og nå ivrige dugnadsfolk.
Mats Volland Finnekås: Han har i mange år jobbet med barn og unge på Klubben og han bruker av sin ferie til å dra på leir med ungdommer på sommeren.Mats er operativ leder i Rjukan og Tinn Rødekors og alltid på vakt.
Tinn kommunes frivillighetsprispris har følgende statutter: Tinn kommunes frivillighetspris skal være en påskjønnelse for frivillig innsats. Prisen skal synliggjøre frivillighetens egenverdi og samfunnsverdi gjennom å løfte frem gode eksempler på resultater av frivillig innsats. Arbeidet må ha hatt betydning for lokalsamfunnet eller innbyggere i Tinn kommune. Kultur- og oppvekstutvalget er jury og har vurdert kandidatene etter følgende retningslinjer:Prisen kan gå til en initiativrik person/personer, institusjoner, lokal forening eller gruppe som utfører og har utmerket seg med frivillig innsats og engasjement eller har bedret trivsel og livskvalitet for andre i lokalsamfunnet. Prisen skal honorere det frivillige arbeidet som er lagt ned over et lengre tidsrom, et tidsavgrenset prosjekt eller annen aktivitet som er av betydelig omfang. Det frivillige arbeidet kan være utført innen alle deler av samfunnslivet.
Frivillighetsprisen består et kunstdiplom laget av kunstneren Liv Solberg Andersen og en gavesjekk på kr. 10.000,-.
Tidligere års prisvinnere er Jenny og Raymond Hammeren, Titti Øvereng (Rjukan Pensjonistforening), Jørgen og Kolbjørn Sando (Rjukan Speidergruppe), Tommy Storøygard (Rjukan Friidrett og Triatlon), Berit Melby (Atrå/Austbygde speidergruppe), Grete Vrålstad Hansen, Bingogutta på Radio Rjukan Jan Roger Næset og Odd Terje Mathisen, Bjørn Hallvar «Brumle» Sauro og i 2020 Rjukan og Tinn Røde Kors.
Etablererprisen
Tinn kommunes etablererpris er annerledes enn de andre kommunale prisene da den ikke deles ut hvert år, og at den deles ut av Rjukan Næringsutvikling (RNU) og det var da også Rune Kolstad som også i år delte ut prisen.
– Det har i år vært flere gode kandidater til denne prisen. Juryen har mottatt flere gode innspill og forslag. Vi har i år valgt å gi prisen til en representant som hører til i en kategori som Tinn kommune har vært opptatt av å legge til rette for i mange år. Denne kategorien er tinndøler som reiser ut av kommunen for å ta utdanning, for så å ta med seg den nyervervede kompetansen tilbake til Tinn. For deretter å anvende denne kompetansen til å bidra til verdiskaping og vekst i lokalsamfunnet, sa jurymedlem Kolstad til en spent forsamling.
Prisen består av et flott diplom, signert av ordfører og kommunedirektør, og en gavesjekk på 50.000 kroner.
I begrunnelsen heter det videre:
«Årets vinner var allerede før avsluttede studier i kontakt med næringsapparatet i Tinn kommune. Først innom Etablererkontoret, videre til RNU og så til Tinn kommunes næringsfond. Det var ikke først og fremst fordi hun trengte så mye hjelp til etableringen av selskapet, men like mye for å få bekreftet at hun hadde tenkt riktig og var på rett veg. Men også for å sjekke ut alle muligheter for finansiell støtte. Vinneren av årets Etablererpris har gjennom grundighet og realisme i planleggingen, ydmykhet i sin tilnærming til oppgavene, og faglig godt forankret klart å lage et solid grunnlag for en nyetablering som vil kunne danne grunnlag for ytterligere vekst på litt sikt. Vi håper med denne tildelingen å inspirere andre unge Tinndøler til å gå i vinnerens fotspor. Reis ut, ta utdanninng, men kom tilbake og etabler virksomheter. Vinneren av Tinn kommunes Etablererpris 2021 er Andrea Knudsen Bye og etableringen av Rjukan Veterinærkontor AS.»
Dialektprisen
Det ble til slutt Halvor Håkanes som fikk prisen. Det satte ikke bare de frammøtte i Rjukan kino pris på, men også Håkanes sjøl.
– Andre hadde også fortjent dette, men det er stas. Dette er mitt språk og jeg trenger ikke late som jeg er fra Frogner. Tusen hjertelig takk, sa sangeren og sølvsmeden.
Han er vokst opp i Tinn, men har i store deler av sitt voksne liv bodd utenfor kommunen. Derimot har han hele tida forvaltet den lokale kulturarven.
I juryens begrunnelse heter det :
«Han har vunne landskappleiken to ganger, turnert i Norge, Europa og USA på ulike festivaler og enkeltkonserter. Halvor har og som sanger og kveder på et nasjonalt og internasjonalt nivå synge lokale viser på tinndialekt. Her i Tinn har Halvor bla. vært solist i «Marispelet» siden 2005. Gjennom sitt virke i Marispelet formidler han sin dialektkunnskap både til skuespillerne og publikum. Han bruker dialekten konsekvent i all skriftlig kommunikasjon på sosiale medier. Halvor nytter tinnmål i både skrift og tale og er bevisst sin bruk av dialekt og på den måten bidrar han til å styrke språkidentiteten vår.»
Prisen ble delt ut for sjette gang.
Dialektprisen består av et kunstdiplom laget av kunstneren Liv Solberg Andersen samt en gavesjekk på kr. 10.000. Tidligere vinnere er Joar Lurås, Tor Dale Svendsen, Berit Rongsjord, Ragnar Dybdal, og Ruth Nielsen.
De nominerte i 2021 var – foruten Halvor Håkanes:
- Jorån Lurås
- Sindre Melander
Prisen tildelast einskildpersonar, lag og verksemder som i det daglege nyttar tinnmålet offentleg på ein ekte og konsekvent måte, enten i tale eller skrift, eller som på annan måte bidrar til å styrke språkidentiteten vår. Med offentleg i tale eller skrift meinas aviser, tv, radio, sosiale media, m.m.
Tinn dialekten er eit viktig kulturminne som må takast vare på og haldast i hevd. Prisen skal stimulere innbyggjarane i Tinn til meir medvete bruk av målføret. Det vil vera med å styrke det lokale engasjementet kring eigen kultur og samfunnsutvikling. Ei viktig målgruppe er born og ungdom, og ein vil med meir fokus på tinnmålet auke kunnskap og interesse og oppmuntre denne gruppa til å ta i bruk det særeigne målføret. Dialekt gjev særpreg, identitet og sjølvtillit.
Byggeskiksprisen
Tretopphytta A-Camp
En pris som ble overrakt av teknisk sjef i kommunen Svein Aannestad og arkitekt Hege Søstrand Bu fra kommunens planavdeling.
Det var snekkeren og gründeren sjøl – Isaac Hegna Manning – som tok imot prisen.
I juryens begrunnelse heter det om tretopphytta Å Camp:
«Langs elvebredden av Tessungeåe, har det de senere årene blitt etablert en særegen type campingplass som går under navnet Å Camp. Noe av det første som ble bygget var en tretopphytte, som har fått navnet Å Auge. I trehytta som ligger seks meter over elva er det to sovealkover, et soveloft, kjøkken og helt enkelt våtrom. Rundt hovedvolumet er det åpne trapper, gangbroer og terrasser som gir adkomst og knytter de ulike delene sammen. I tillegg er det mulighet for tre utendørs soveplasser på verandaen. Hytta har enkel standard, ikke ulikt en typisk norsk fjellhytte.
Hytta er arkitekttegnet, med et tydelig, helhetlig og gjennomført design, fylt med mange smarte, plassbygde og detaljplanlagte løsninger. Materialbruken har fokus på naturlige materialer i et bærekraftig perspektiv, med treverk som over tid vil gråne og få en naturlig overflate, kombinert med moderne materialer som glass og stål.
I dette prosjektet får begrepet byggeskikk i deskriptiv forstand en ny betydning. Den svært nøkterne tilnærmingen til hvordan bygningene er utformet, så vel som måten de besøkende bor på, nærheten til naturen og fokuset på å begrense naturinngrep har mye til felles med tradisjonelle norske levekår og byggemåter, selv om den arkitektoniske utformingen på mange måter framstår ny og innovativ. I en normativ betydning av ordet byggeskikk, i forstand av å tilføre en ekstra kvalitet til bygde omgivelser, tar Å camp i bruk moderne arkitektur og design på en måte som både bidrar til å oppheve skillet mellom ute og inne, fremheve den omkringliggende naturen og skape et kreativt, mangfoldig og opplevelsesrikt bygningsmiljø.»
Tinn kommunes byggeskikkpris går til et bygg som er pusset opp og bevart eller tilbakeført, eller nybygg som er stedtilpassede og har god arkitektonisk utforming.
Prisen er delt ut siden 1990 og har tidligere blitt delt ut til Løitegaard, Rjukan Data-Jernbaneplassen 1, Bøenstunet borettslag, Tinn trygdekontor, Sam Eydesgate 142 – Per Thorud, Rjukan Politikammer, Blått til Lyst, Sunogården – Helge Gunnar Lurås, Hardangervidda nasjonalparksenter, Tinn Sparebank, Flemming Gilhauge, Tveito Alle 3, Cowardgården, Bergsmoen gård, Sigurdsrud gamle butikk, «Den gamle brannmesterboligen» og postkontor – Solveig Grimsrud, Trafokiosken i Rødbyen, Elevheimen, Kallekiosken, Birkelands gate 8A, Professor Tronstadgate 3C, Villaveien 9 og Mannheimen.
Prisen består av blant annet en plakett til å sette opp på bygget.
Kriterier
Tinn kommunes byggeskikkpris kan tildeles både private eller offentlige/halvoffentlige bygg/anlegg, der arbeidet skal fremstå som fullført og ferdigstilt i løpet av de 3 siste år. Det kan nomineres i to ulike kategorier:
Alternativ: Bevaring
- Kandidater til prisen vil være eksisterende byggverk og/eller anlegg som er restaurert, utvidet og/eller tilbakeført i respekt for tradisjon etter opprinnelig arkitektur og byggeskikk, og som kan inspirere og være et forbilde for andre byggherrer. Gode prinsipper og metoder for bygningsvern skal legges til grunn men, også integrasjon av nye materialer og form ved utvidelse av eksisterende byggverk.
Alternativ: Nybygg
- Kandidater til prisen er stedstilpassede nybygg eller anlegg som gjennom utførelse, materialbruk, utforming og samspill med sted og miljø, kan bidra til å heve, fornye og utvikle den allmenne byggeskikk og samtidig representere og stimulerer til nyskaping. Kandidater til prisen skal ha god arkitektonisk utforming og bør oppfylle sentrale kvaliteter innenfor ny arkitektur, miljø og universell utforming.
De to andre nominerte
Her er de andre nominerte til Tinn kommunes byggeskikkpris:
Skriugata 25.
Skriugata 25 er et bolighus i en del av den private utbygde bydelen «Private Bøen» som i dag utgjør Rjukan sentrum. Bolighuset er et typisk eksempel på den byggmesterbaserte sveitsertstilen som preget den private byggebransjen i Norge gjennom de første tiårene av 1900-tallet. Denne stilarten har størst utbredelse som trehusarkitektur og preges av fint, maskinhøvlet panel, listverk og dekorelementer, store krysspostvinduer, store takutstikk med profilerte takbjelker og store, bratte tak som gjerne var tekket med skifterheller. I motsetning til mye av den omkringliggende bebyggelsen har huset i Skriugata 25 unngått den mest intense moderniserte oppussingsiveren, og framstår i dag langt på vei slik det ble oppført omkring 1910. I løpet av den senere tiden er huset gjennomgående istandsatt og reparert, i tillegg til at det er malt med en fargesetting som er typisk for byggeperioden. Ved nennsom istandsetting har man på en fin måte maktet å ta vare på originalt treverk, vinduer og dekorelementer, samtidig som huset er satt i stand på en måte som gjør at det framstår velholdt, staselig og skikkelig, med mesteparten av sine opprinnelige arkitektoniske kvaliteter intakt. Bevaring av bygninger i tråd med opprinnelige byggemetoder og materialer, er på mange måter essensen i byggeskikkbegrepet slik det ble etablert i samfunns- og kulturforsker Eilert Sundts skjellsettende bokutgivelse fra 1862. Denne tilnærmingen er også grunnpilaren i den enkelte huseiers ansvar og viktige bidrag i forhold til å ivareta de historiske og antikvariske verdiene som ligger til grunn for verdensarvstatusen på Rjukan.
Sam Eydesgate 95
I 2018 ble den gamle bygningen i Sam Eydes gate 95 totalskadet i brann. Som del av Rjukan sentrum ligger eiendommen innenfor verdensarvområdet, men den gamle bygningen var ikke vist som signifikant. Fra kommunen sin side har det hele tiden vært vurdert som viktig å dokumentere tidsdybde og arkitekturhistorie og tilstrebe bygningsmessige kvaliteter i HELE kommunesenteret, ikke bare de delene som er gitt universell betydning gjennom verdensarvstatus. Ved oppføring av helt nye bygg viser erfaringen likevel at det sjeldent er vellykket å forsøke å bygge kopier av eldre bygg, da dette både krever inngående kjennskap til håndverk og materialbruk fra alle aktører i prosjekterings- og byggeprosessen og ny bruk ofte fordrer en annen planløsning og fasadeutforming enn den opprinnelige. Sam Eydes gate er i så måte en prøvestein for bygging innenfor verdensarvområdet, men uten å være omfattet av de strengeste bestemmelsene og de mest styrende hensynene. Nybygget inneholder to næringslokaler i 1. etasje og fem leiligheter fordelt på 2. og 3. etasje. Fotavtrykket er det samme som på tidligere bygg, og eksisterende kjeller i hovedsak er gjenbrukt. Også gesimshøyde og mønehøyde er tilnærmet som før, men med saltak i stedet for halvvalmet tak mot gatesidene framstår bygget noe høyere enn tidligere. Taket er tekket med slett betongtakstein, i motsetning til tidligere skifertak. Fasadene har stående, slett, malt trepanel, og alle leiligheter har egne balkonger. Balkonger og karnapper utformet som mindre bokser. Ved siden av at disse boksene er et uttrykk for arkitektens ønske om en «moderne stil», har boksenes plassering et visst slektskap til takopplett og vindusplasseringer i tidligere utforming. Vindusflatene er gjennomgående store, spesielt for næringslokaler på gateplan og oppholdsrom i leilighetene over, med en modernistisk utforming. Av tilpasningshensyn er vindusflatene likevel oppdelt eller skjermet på måter som er inspirert fra de historiske omgivelsene, uten å søke å kopiere disse. Tiltakets estetiske uttrykk er mer moderne enn omkringliggende bebyggelse, samtidig som det søker å ta opp i seg typiske elementer fra nabohus og eldre byggetradisjoner.
