Rjukan Handels- og Servicefornening (RHS) som organiserer om lag 70 av Rjukans forretninger og handelsdrivende har sendt et brev til Tinn kommunes administrasjon der de uttrykker bekymring over saksgangen i Helsehus-saken. Det er kjent at de er kritiske til å flytte legesenteret med andre helsetjenester ut av sentrum der de nå er lokalisert i Handelshuset No. 17.
Foreningen er sterkt kritisk til at det ikke er foretatt og framlagt en konsekvensutredning ved å flytte de trafikk-genererende tjenestene ut av sentrum, og kritiserer at det heller ikke nevnes i det kommunale saksfremlegget i saken. På det grunnlaget vurderer RHSF å bestride lovligheten av vedtaket i kommunestyret.
I brevet hevder RHS at vedtaket om å flytte helserelatert virksomhet ut av sentrum går i strid mot føringer fra fylke og stat vedrørende sentrumsutvikling, og viser til Vestfold og Telemark fylkeskommunes offisielle nettside der man ønsker å hindre et utflytende utbyggingsmønster, og at det er nødvendig med en viss grad av styring av handelsetableringer. Samtidig kommer de med en lang rekke spørsmål i sakens anledning.
Saken kommer i en tid der kommunedirektøren i forrige uke har bedt om at det «settes en fot i bakken» når det gjelder investeringsplanene i Tinn kommune for å få en total oversikt over kommuneøkonomien i budsjettet, samtidig som det er klart at det er foreslått flere tiltak i budsjettet som kan sees på som tiltak for å styrke bostedsattraktivitet.
Brevet
Her er brevet som er sendt fra RHS til Tinn kommune:
«Til rette vedkommende i Tinn kommunes administrasjon:
Rjukan Handels og serviceforening har gjentatte ganger uttrykt bekymring i denne saken. Uten å få betryggende svar, eller i det hele tatt svar.
Vi spør derfor igjen, og håper å få svar på våre spørsmål.
Det er lovfestet at utbyggingsplaner på kommunalt nivå som kan få vesentlige virkninger for nærmiljø- og samfunn skal utarbeide en konsekvensutredning – en utredning som skal vurdere og beskrive planens virkninger for miljø og samfunn. Dette blir gjort tydelig i plan- og bygningsloven pbl. (2008, §4-2 2. ledd):
«For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse – konsekvensutredning – av planens virkninger for miljø og samfunn.»
Viktigheten av en konsekvensutredning understrekes igjen i pbl. §14-1 under kapittel 14 «Konsekvensutredninger for tiltak og planer etter annet lovverk»:
«Reglene i dette kapittel gjelder for tiltak etter annen lovgivning som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn […]
Formålet med bestemmelsene er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av tiltaket eller planen, og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket eller planen kan gjennomføres.»
Muntlig har det blitt lovet en konsekvensutredning, men likevel nevnes ikke dette èn gang i det 19 sider lange saksfremlegget «Fremtidig lokalisering av helse-, pleie- og omsorgtjenestene i Tinn kommune». Bekymringene som kom fram blant annet fra Rjukan Handels- og Serviceforenings høringsuttalelse rundt utilsiktede konsekvenser for lokalsamfunnet fulgte heller ikke saksdokumentene. De har imidlertid vært sendt kommunestyret ved en tidligere anledning, men ikke når saken skulle vedtas. På det grunnlaget vurderer RHSF å bestride lovligheten av vedtaket i kommunestyret.
Det er grunnlag for å påstå at selv uten kommunestyrets løfte om en konsekvensutredning, ville dette vært lovmessig nødvendig: Vedtaket om å flytte helserelatert virksomhet ut av sentrum går i strid mot føringer fra fylke og stat vedrørende sentrumsutvikling. Dette kommer tydelig frem hos Vestfold og Telemark Fylkeskommunes offisielle nettside under artikkelen «Handel- og sentrumsutvikling» (utdrag nedenfor), hvor hovedfokuset er å bevare et sentrum og hindre et utflytende utbyggingsmønster:
Handel er viktig for sysselsetting og verdiskaping. Handel er også en viktig driver i by- og stedsutviklingen. Derfor er det viktig hvor handelen er lokalisert. […] For å hindre et utflytende utbyggingsmønster er det nødvendig med en viss grad av styring av handelsetableringer. (Vestfold og Telemark fylkeskommune, 2018)
Kommunestyrets vedtak ble altså gjort uten en analyse for konsekvenser – en analyse konstituert teknisk sjef selv hadde lovet sammen med en liste over avbøtende tiltak som heller ikke ble levert.
Det er verd å nevne at Transportøkonomisk institutt i sine rapporter og anbefalinger også påpeker hensiktsmessigheten ved å samle aktivitet heller enn å spre den.
Nå er konsekvensanalyse under utarbeidelse, og vil sannsynligvis påpeke så store uheldige konsekvenser både økonomisk og samfunnsmessig ved etablering av samlokalisert helsehus på Bjørkhaug, at arbeidet må stanses.
Derfor er det uheldig nå å pådra seg store økonomiske forpliktelser som sannsynligvis vil vise seg å være bortkastet.
Rjukan Handels og serviceforening vil understreke at vi ikke er prinsipielle motstandere av samlokaliserte helsetjenester, men vi understreker nok en gang sannsynligheten for at det vil få meget store negative konsekvenser å aktivt flytte aktivitet ut av Rjukan sentrum.
Våre spørsmål er derfor disse:
1. Hvorfor var parkeringsplasser beskrevet som en fordel ved Bjørkhaug frem til nå nylig, hvor man ser det som en utfordring? Dette var jo en av tingene som ble trukket frem som forskjell mellom Bjørkhaug og de sentrumsnære alternativene.
2. Hvor mye er rassikring beregnet å koste ved Billagstomta ved permanent helsehusbygging, og hvor mye ved midlertidig helsehus?
3. Hvorfor så man ikke på de lett tilgjengelige mulighetene for å øke tomtestørrelsene hverken ved Glade Hjørne eller Billagstomta?
4. Uansett hvilket av de tre nevnte alternativene man velger, må man bygge i høyden. Hvorfor er da Bjørkhaug å foretrekke, når et høyt bygg vil passe bedre inn i sentrum?
5. Når et prosjekt er så stort som dette, skal konsekvensene utredes før vedtak. Hvorfor ble ikke dette konsekvensutredet, som lovet?
6. Hvor blir det av den lovede listen over avbøtende tiltak for tap av handel og næring i sentrum ved lokalisering på Bjørkhaug?
7. I sakspapirene som kommunestyret fikk forelagt før vedtak om lokalisering var det beregnet 14 millioner til bygg av midlertidig helsehus på bilagstomta, samt 4,5 millioner i økte årlige driftskostnader. Skal dette tolkes som de totale ekstrakostnadene ved Bjørkhaugalternativet? (Altså sammenliknet med alternativene hvor man kan bygge et annet sted, og flytte rett inn.)
8. Hvilket nivå av energieffektivitet ønsker man å bygge nytt helsehus på?
9. Hvorfor er sentrumsalternativene så dårlig utredet? Jfr. Oven nevnte punkter som parkering, tomtestørrelse pluss andre momenter.
10. Hvorfor er sentrumsplanen som burde ha ligget til grunn for dette vedtaket trenert?
11. Hvorfor har administrasjonen heller ikke hensyntatt kommunens egen planstrategi, føringer fra stat og fylke, rapporter fra transportøkonomisk institutt mv. som alle påpeker viktigheten av å styrke sentrum av hensyn til transportbehov, bolyst, helse, osv og som klart ville utelukket alternativ Bjørkhaug -akkurat som sentrumsplanen ville ha gjort hvis den ikke var trenert?
12. Nå som en konsekvensutredning er bestilt, ville det ikke da være fornuftig å avvente videre arbeide med Bjørkhaug-alternativet til man ser konturene av et svar?
Vennlig hilsen
Rjukan handels og serviceforening
Terje Waskaas, Olav Gunnar Midtgarden og Jørgen Sando»
