Radio Rjukan
Helgas premierefilm Relic er en australsk-amerikansk samproduksjon der «alt forfaller» som det heter i undertittelen. Det er en iskald grøsser i debutregi av Natalie Erika James som omtales som høstens skumleste. Det er sjelden man opplever at et går så isnende kaldt opp og nedover ryggen som når men ser denne. Samtidig er det mystikken og det du ikke ser, men som du føler og hører, som er hovedpoenget. Dette er med andre ord ikke noe for se som er mørkredde og som tror det bor noe under senga om natta.
Filmen bruker grøsser-elementet i forståelsen av både det når noen du er glad i endrer seg kraftig, enten det er som følge av alzheimer eller når man oppdager at noen hoder hemmeligheter, og snakker med seg selv. Vi er med på reisen når datter og barnebarn prøv er å finne ut hva det er med bestemor Edna.
Foranledningen er dyster. Bestemor Edna forsvinner uforklarlig. Politiet ringer og sier at moren er savnet, men at huset er åpent. Datteren Kay og barnebarnet Sam reiser umiddelbart til familiens forfalne oppveksthjem på landet, hvor de finner ledetråder om hennes økende demens spredt rundt i huset. Leiteaksjoner er uten resultat, og sorgprosessen er igang da bestemor Edna en morgen plutselig er tilbake like mystisk som hun forsvant, og koker morgenkaffe. Gleden over å se henne og avblåsning av leiteaksjonen går snart over i en ny bekymring. Edna vil eller kan ikke si hvor hun har vært. Da Ednas oppførsel blir stadig mer ustabil, begynner begge å ane at en lumsk tilstedeværelse i huset kan ta kontroll over henne.
Relic gir deg en uforglemmelig, ny vri på hjemsøkt-skrekkfilmen. Filmen var booka til til Ramaskrik Film Festival men utgikk da festivalen i år ble digital, mens Tysvær Skrekkfest viste den på sin fysiske festival, med god respons. Så god respons at den er hentet inn til kinodistribusjon. Filmweb omtaler Relic som høstens skumleste skrekkfilm, og refererer til filmer som It Follows og Hereditary. Og man må vel tilbake til nettopp It Follows for å få den samme «spine-chilling» følelsen på kino. man bør absolutt trekke in The Babadook også, en annen australsk grøsser-suksess.
Filmen er en slowburner, og den er ikke full av jump-scares, men en historie som går under huden på deg, og som samtidig forteller mye om hvordan det er å sakte miste sine kjære inn i noe man føler er en uhåndgripelig sykdom; når man ikke lenger kjenner igjen en av sine kjære familiemedlemmer. men er det demens som er problemet her? Vel, se Relic selv!
