Er du én av dem som ikke kjenner til Heddal bygdetun så er søndag 23. juni ikke noen dum dag å ta turen til bygdemuséet med utsikt til Norges største stavkirke i det som før var egen kommune. med Heddal bygdetun. For da kommer bygas verdensberømte munnspillvirtuos Sigmund Groven tilbake til hjembygda.
– Ja, jeg er jo ekte heddøl, vet du. Jeg er født og oppvokst i Heddal og når folk spør meg, så bruker jeg å si at bor i Heddal, i en leilighet på Majorstua i Oslo og i koffert. For jeg reiser fortsatt veldig mye, så det blir mange reisedager. Men det bestandig er veldig fint å komme hjem til Heddal.
– Og Heddal bygdetun har vel en litt spesiell plass i hjertet for alle heddøler. Det er jo ein veldig fin stad å komme og det kviler ein egen ro og fred der. Og bygdetunet ligger jo veldig fint i terrenget, ikkje så langt frå stavkyrkja. Og så har det jo vært flinke folk i Heddal museumslag som startet det her for ca. 75 år sida. Dei var flinke til å samle mange fine gamle hus ifra bygda, og som er i veldig god stand, sier Sigmund Groven på klingende heddøl.
Dialekta har han beholdt til tross for et liv på veien over hele verden. Og han har ikke tenkt å gi seg, den ungdommelige 78 åringen som har stor glede av det han holder på med.
God til å restituere
– Nei, jeg bruker å si det slik at så lenge helsa er bra, og det fortsatt er interessant og moro og folk vil høre på meg, så holder jeg på. Jeg har nok av oppdrag stadig vekk. Men så er det viktig, det som idrettsfolk kaller for restitusjon, at du har noen dager da det er mulig å ta deg inn og få hvilt ut litt.
– For du skal jo yte ditt beste hele tiden, og så er det masse forberedelser som ikke synes for publikum. Det er veldig mye forarbeid til alle slags konserter. Jeg gjør jo veldig mange ulike typer program, og jeg er jo samarbeidspartner, så da er det veldig mye å gjøre før en konsert for at det skal bli så bra som mulig.
– Men er det sånn at du har noen spesielle ting som du husker ekstra godt fra den karrieren din?
– Ja, det kan være så mange ting. Først og fremst så er det jo veldig spennende og så fint å samarbeide med mange medmusikere, både her i landet og rundt omkring i verden, for jeg har jo vært så heldig at på grunn av instrumentet mitt og musikken, så har jeg kommet på steder som jeg ellers aldri ville ha vært, alt fra Alaska til Hong Kong. Så det har vært veldig mye interessant og veldig mye spennende.
Det er medmusikere og samarbeidspartnere, gode medmusikere som han samarbeider med som inspirere han i hverdagen. Sigmund Groven er kjent over hele verden for sitt spill på munnspill og har gitt en lang rekke plater og har medvirket jevnlig i programmer på radio og fjernsyn helt siden 60-tallet. Som en av verdens ledende munnspillutøvere og en like anerkjent komponist, har kritikere over hele verden møtt Grovens musikk med stor begeistring. Hans utgivelser selger godt internasjonalt, og verklisten som komponist omfatter over 350 komposisjoner, som spenner fra «Så spiller vi harmonica» med tekst av solprisvinner Erik Bye, til verk i større format. I 2015 ble han utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den kongelige norske St. Olavs orden.
– Jeg har jo en fast skare av folk her i landet som jeg har samarbeidet med i mange, mange år. Du har jo en annen heddøl, Kåre Nordstoga, som er domorganist i Oslo Domkirke. Og så har jeg Iver Kleive som familiebånd også til Rjukan, som jeg har samarbeidet med i 45 år. Og vi er stadig på farten. Nå var vi akkurat på en festival i Ungarn og kom nylig hjem derifra.
– Og så er det Ivar Anton Waagaard, som er pianist, strålende musiker, som jeg har samarbeidet med i over 30 år. Og han blir med meg på konserten på Bygdetunet. Så det er jo folk som inspirerer meg, og det er stadig mye å hente i samspill og inspirasjon. Og så er det jo selvsagt det som var starten for meg, som må nevnes.
– Grunnen til at jeg ble interessert i mitt instrument munnspillet, det var for at jeg hørte en plate på radioen da jeg var ni år, med Tommy Riley, som var den store pioneren, som etablerte munnspillet som et konsertinstrument. Og så var jeg så heldig at jeg møtte han allerede da jeg var 14 år. Han ble jo en veldig viktig person for meg. Han ble min mentor, på mange måter, og var en veldig generøs og flott person, så ble jeg liksom nesten familiemedlem.
– Han var jo veldig mye på besøk i Heddal hos familien min, og sønnen hans, David, som er ett år yngre enn meg, og er nesten som en bror for meg. Han bor litt langt unna, i Canada, men vi har stadig kontakt. Og nå driver David og skriver bok om faren sin, så da bidrar jeg litt med mine historier og alt det som jeg opplevde når han tok meg på sine turnéer rundt omkring i verden som lærer og inspiartor.
– Han som var forbildet mitt, og da er det jo moro å kunne fortsette den linja. Nå har jo jeg mine elever. Vi har et norsk miljø som heter Norsk Munnspillforum. Vi har sommerseminar hvert år, og nå skal vi på akademiet på Rauland nå i begynnelsen av august. Og der skal jeg ha med meg en av mine medinstruktører, en veldig dyktig ung musiker fra Sør-Korea, som har studert hos meg. Han var her på Norges musikerskole og hadde meg som lærer da i to år, og gikk ut med en strålende eksamen for et par år siden. Nå er han hjemme i Sør-Korea og gjør det veldig bra, og kom akkurat hjem fra en turné i Japan også.
– Ivar Anton Waagaard som er med på konserten på bygdetunet, som jo også en utrolig kjent akkompagnør?
– Ivar Anton er jo kanskje den mest etterspurte pianisten her i landet. Han har vært med i veldig mange stilarter, alt mulig, fra Maj Britt Andersen til operastjernene våre. Så han er en veldig fin musikker å samarbeide med. Han er en utrolig god venn og samarbeidspartner.
– Hva er det du kommer til å plukke fram fra repertoaret i Heddal?
– Det blir jo en god del musikk som har tilknytning til regionen og Heddal. Det er jo mye fin folkemusikk herfra. Jeg vokste jo opp med mye folkemusikk rundt meg, så jeg har jo noen hardingfeleslåtter som jeg har arrangert for mitt instrument, og så er det noen overraskelser som jeg ikke skal røpe nå. Jeg har jo mye av forskjellige forfatter og vise-sangere, alt mulig fra Erik Bye til nyere visefolk også.
– Når du er ute og spiller, får du noen spesielle ønsker?
– Ja, det er det jo. Det er jo noen slike faste, kjente melodier som folk har et forhold til. For eksempel, jeg gjorde en innspilling av Vårsøg av Henning Sommerro, sammen med Henning, for over 40 år siden, og den gikk jo som kjenningsmelodi på Nattønsket i radioen i mange, mange år. Så den er jo blant de som folk ønsker seg mye. Også er det jo munnspill-melodien fra Flåklypa-filmen Reodors ballade som folk elsker å høre.
Den var det forøvrig Tommy Riley som spilte inn til Ivo Caprinos film-klassiker som er norsk films aller største suksess gjennom tidene.
–Og jeg nevnte jo Erik Bye istad, og han var jo en veldig viktig person for meg når det gjaldt å utvikle meg og få oppdrag. Så han ga meg en av sine tekster veldig tidlig, da jeg bare var noen og 20 år og ba meg lage melodi så det kunne bli viser. Og det ble jo da «Så spiller vi harmonika», som nå mange kjenner fra sangbøker og har et forhold til.
–. Er det noen du kan love også på Heddal bygdetun 23?
– Ja, det skulle ikke forundre meg. Det kan nok hende det, avslutter heddølen Groven som håper på at det kommer godt med folk, gamle kjente og at været blir skikkelig trivelig.
– Det er jo alltid et sjansespill med utekonserter, men som regel så har vi værgudene med oss. Men uansett så håper jeg at folk kommer og trives med konserten vi skal ha, og da kan jeg jo referere til Erik Bye en gang til. Erik han skrev jo en bok om sine år i Amerika, da han var ung. En bok som han kalte for «Munnspill under åpen himmel». Han var nemlig veldig glad i instrumentet. Så da blir det munnspill under åpen himmel på Bygdetunet, uansett vær! Jeg gleder meg til den konserten!
