Radio Rjukan
Trond Aasland åpnet si tale med «Da jeg kjørte til Vemork idag», om hvordan han passerte rallarmonumentene på både Notodden og Rjukan, der de begge står med lua i handa, og hadde sjekket med den største bonden i Notodden om han flagget, noe han gjorde.
– Rallarne startet faktisk med lua i handa, men siden har det blitt sagt at han rallaren ikke tok av seg hatten for noen, sa Aasland, som også fortalte at forfatter Kristofer Uppdal startet som bondegutt som passet stuter som førskolebarn og arbeidet seg oppover fra dypt nede i Svelgfossjuvet via Tinnosbanen til Rjukan. men før det hadde vi fått dagens tale.
Det ble riktig godt oppmøte på den tradisjonelle 1. mai-feiringen på Norsk industriarbeidermuseum på Vemork til tross for at det i år ikke markerte åpning av noen ny utstilling. Det skjer naturligvis med åpningen av Tungtvannskjelleren 18. juni i år. Det er ikke til å komme utenom at det er spesielle dager når Europa igjen er vitne til en krig, og det preget også både tale og foredrag på Vemork i år.
Arrangementet ble drøyet noe minuter etter kunststuntet til Marianne Heier som fant sted på Vemorkbrua, også det en tekst som satte dagen inn i en spesiell ramme. Oppe i Maskinhallen på Vemork ble publikum møtt med flagg og sprudlende Mozell-glass med jordbær, og på scenen var det rigget til både tale, foredrag og revyartistene Eftf. & Co. so underholdt imellom innslagene.
Det var NIA-direktør Anna Hereid som åpnet ballet med å gratulere med dagen og ønske alle velkomne, før hun ga ordet til dagens taler, som var Sanja Pasovic. Den kjente SV’eren gratulerte alle som seg hør og bør med dagen, før hun i en meget personlig tale satte sterke inntrykk i alle tilhørerne. «En flyktning ser tilbake – og framover» var tittelen, og det var en tale som ble tatt veldig godt imot.
(RA har avtalt å bringe talen i sin helhet, og den er verdt å lese!)
Etter at Eftf. & Co. hadde spilt Torgeir Pettersens Ukraina-sang fra årets solfestcabaret var det NIAs egne seniorrådgiver Trond Aasland som fikk ordet. På kort varsel steppet han inn i rollen på en måte som ikke kunne vært bedre, der han dro linjene fra Rallaren til dagens samfunn.
Aasland fortale om de første fagforeningene fra 1907, om 1. mai-toget ved Skarfoss som krevde 8-timers arbeidsdag.
– Den 2. mai 1918 tok Hydroarbeiderne på Notodden og Rjukan 8-timersdagen i egne hender. Året etter var det lovfestet i Norge, sa Aasland. Sam Eyde anerkjente fagorganiseringen fra første stund, og brukt det patriarkalske «Mine arbeidere», og valgte en gang å melde Hydro ut av Arbeidsgiverforeningen for å kunne godta et tariffstridig krav, for å så melde Hydro inn igjen etterpå, fortalte Aasland.
– I 1912 kom det til en alvorlig konflikt med syndikalister og LO-sjefen Ole O. Lian var her i flere dager og visste ikke sin arme råd og Sam Eyde ble bedt om å bevæpne seg, men svarte;
– Kan jeg ikke tale med mine arbeidere, kan intet våpen berge meg! Og sammen ordnet man opp, og alle gikk på jobb dagen etter, sa Aasland blant mye annet i et meget velkomponert foredrag.
– Og det er ikke tid for å være seg selv nok. Årets parole er Frihet, demokrati og solidaritet. Og det er vel nettopp det 1. mai handler om, avsluttet Aasland, før Eftf. & Co. igjen fikk inna scenen etter blomsterutdeling til de som hadde bidratt på scenen i Maskinhallen på Vemork.
