Fylket vil ha Vemork-utgraving

Det er spesielt søkt om å grave frem kjellerrommet som var målet for tungtvannsaksjonen i 1943. Hydrogenfabrikken skal ha fokus mot turisme og opplevelsesbasert næringsutvikling.

Fylkesrådmann i Telemark, Evy-Anni Evensen foreslår nå å støtte forprosjektet med 282.000 kroner, som skal brukes til å utvikle prosjektet videre.

Hydrogenfabrikken, også kalt "Vannstoffen" lå foran Kraftverket, og skjulte kraftverket, og var ikke på langt nær en så flott bygning. Det var også en vesentlig grunn til at den ble spreng ned i 1977. Da var ideer om verning helt fraværende hos mange. da hadde den også stått ubenyttet i mange år, noe som bidro til at den ikke ble sett på som spesielt verdifull.

Hydrogenfabrikken var målet for den mest kjente sabotasjeaksjonen som fant sted i Norge under den 2. verdenskrig. Natt til 28. februar 1943 klarte norske sabotører å ta seg inn i kjelleretasjen i fabrikken, og sprengte apparatene som ble brukt til produksjon av tungtvann. Fabrikken på Vemork var et viktig element i industrieventyret som tok til på Rjukan- Notodden på starten av 1900-tallet. Selve fabrikken stod ferdig i 1929, og plasseringen i den bratte dalsiden gjorde at fabrikken dominerte landskapet.

I 1977 ble fabrikken sprengt fordi den var i dårlig stand, og ikke lenger i bruk. I dag er det ingen spor etter fabrikken synlige i landskapet, men rester av fabrikken, med blant annet gulvet i kjelleretasjen, ligger bevart under bakken.

Det er lokalhistoriker Bjørn Iversen som har ivret for og tatt iniativ til ideen om å grave opp igjen fabrikken. Han har hatt med seg Norsk Industriarbeidermuseum på befaring, om man tror det kan bli en interessant utgraving av en stor framtidig turistattraksjon.

– Av ukjente grunner har "Vannstoffen" fasinert meg så lenge jeg kan huske. Jeg har brukt, og bruker mye tid på å samle inn bilder og gjenstander fra anlegget for å formidle historien om bygget som ble "verdenskjent" da sabotører sprengte deler av anlegget for produksjon av tungtvann i 1943, sier Iversen, som også har bygget fabrikken i Lego.

– Bygget har også en annen ukjent historie, nemlig som verdens største anlegg for vanneelektrolyse i 1929. Det var også arkitekt Th. Astrups "svennestykke" hva angår overgangen til den funksjonalistiske byggestilen som kom til å prege et tiår. Men for folk flest var den en arbeidsplass gjennom 42 år. Dessverre ble bygget revet i 1977 etter en lang og tung kamp. En som kjempet tappert for bevaring var tidligere turistsjef Knut Årnes. Han så verdien av bygget og var fremsynt, men hans tanker og meninger nådde ikke frem og bygget ble sprengt, sier Iversen til Radio Rjukan.
 
– I dag, når vi ser tilbake med etterpå klokskapens øyne vil nok mange si seg enige i at bygget skulle blitt bevart. Det er også noen som mener det var rett å rive men en ting er sikkert; Bygget er verdenskjent og ved å grave opp restene av denne "historiske" kjelleren vil vi nok en gang sette Vemork på kartet. Det finnes nemlig svært få fabrikker som er så kjent som denne. I nyere tid vil folk muligens kjenne igjen Chernobyl utenom det er det ikke mange andre bygninger som har fått en slik oppmerksomhet gjennom filmer, bøker og media, mener Iversen.
 
– Min teori er at under betongen og skrotet befinner det seg rester av etasjene, dvs fra annen etasje og nedover. De hadde nemlig ikke "miljøsanering" den gangen. Sjansene for å finne rester er derfor stor. Dette er en prosess som kan foregå over år. Alt kommer jo an på hva man finner og ikke minst hva man ønsker å bruke dette til.
 
– For Norsk Industriarbeidermuseum, Tinn, Rjukan og verdensarven er dette stort. Tanken på å grave i restene etter et anlegg fra 1977 er også oppsiktsvekkende. Et pionerprosjekt i så måte. Jeg kan fortelle at folk på Rjukan har fortalt meg at de gråt da de så "Vannstoffen" bli sprengt mens på 80 tallet lo folk av Bjørn Edvardsen som ville lage et museum i den gamle kraftstasjonen. De omtalte det som "Nisseprosjektet på Vemork" I dag ler ingen, NIA er i dag et nasjonalt industriarbeidermuseum.
Ingen lo av meg heller da jeg la frem prosjektet mitt. Jeg har ventet og ventet og plutselig var sjansen der. UNESCO og Kampen om tungtvannet og ikke minst 70 år siden frigjøringen gjør jobben gratis. Dette er oppmerksomhet som ikke kan kjøpes for penger. Setter vi spaden i jorden nå som Rønneberg lever kan ha også få befestet en gang for alle at aksjonen skjedde i "Vannstoffen" og ikke i kraftverket. Jeg vet vi går spennende tider i møte, sier den ivrige lokalhistorikeren.

Også ordfører i Tinn kommune, Steinar Bergsland, er glad for at Fylkesrådmannen ønsker å støtte prosjektet.
– Vi ser på dette som en kjempestor turistattraksjon for fremtiden i Telemark. Det å kunne få frem restene av kjelleren ville vært veldig spennende og vi tror det vil gi store verdier for Tinn og Telemark. Det er mange som tror at tungtvannet ble produsert i kraftstasjonen på Vemork, men det ble produsert i fabrikken som lå foran, og som ble revet på 70-tallet, sier Bergsland i en kommentar til NRK.