Stort oppmøte på informasjonsmøte om kommuneøkonomien

Rjukanhusets storesal var fylt opp, og mye av galleriet i tillegg, på det åpne møtet Tinn kommune arrangerte under tittelen «Kommunale utfordringer og kommuneøkonomi» som ble til etter initiativ fra kommunestyret.

Det kom ikke mye konkret ut av møtet som varte i tre timer og ett kvarter, ​men det var en stor og lydhør forsamling som lyttet interessert til fremleggelsen av kommunens økonomiske områder og utfordringer.
Mot slutten ble det imidlertid klart at kommunens politikere ønsker å jobbe mer sammen for å finne løsninger for kommunens helsetjenester, og at vi kan ane en større enighet om å få liv i sykehusbygget.
Senterpartiet har sittet på gjerdet i denne saken en stund, men på møtet fikk vi klare signaler om at SP nå er med i å finne nye løsninger for lys i vinduene.
– Leif Næss sin etablering er kjempepositiv, sa SP-ordfører Birkeland.
– Vi vil følge med situasjonen framover. Når det gjelder legevakten er det komplisert med krav om allmennpraktiserende lege. La det være klart; SP ønsker legevakta fortsatt i Tinn, sa Birkeland i en kommentar mot slutten av møtet på spørsmål fra salen.

Men la oss skru klokka litt tilbake til møtestart:

Rune Lødøen åpnet det hele med å takke for oppmøtet og kommenterte tørt at man kanskje burde tatt inngangspenger etter, at ordfører Bjørn Sverre Sæberg Birkeland hadde åpnet møtet med å takke for det store fremmøtet.

-Rådmannen er ansvarlig for å komme med analyse og tiltak for å benytte hver krone til best nytte. Administrasjonen skal gi råd, men politikerne må gjøre vedtakene, og de er ansvarlige for å gjøre vedtaka, sa Lødøen.
Han presiserte at Tinn kommune har en velordna økonomi, takket være en god økonomi hittil, men inntektene går ned, samtidig med at det er et økonomisk kostnadspress.

– Det er kommet mange reaksjoner fra innbyggeren på det som er presentert i høst, og behovet for omstilling blir ikke mindre med tida. Det lyser noe røde lamper nå, hvis vi ikke skal gå i luksusfella, og det trengs noe styring om vi skal få det til bra. Noen av tiltaka er upopulære, men på den andre sida kan endinger være til det bedre og til lavere kostnader, forutsatt at det er gjort på riktig måte, sa Lødøen.

Rådmannen trakk fram noen samfunnstrender nasjonaløkonomi, teknologiutvikling, sentralisering og innførte begrepet snik-kommunalifisering. Det siste er at staten overfører oppgaver til kommunene, uten at det følger penger med. 
I tillegg trakk han fram nylig gjorte kommunale strukturvedtak; at Tinn skal være egen kommune og at dagens skolestruktur skal beholdes.
– Godt grunngjort gjennom politiske prosesser, men da må det gjøres andre tiltak for få kommunebudsjettet til å gå opp.
Prinsippene om bærekraftighet, budsjettbalanse, behovsdekning og kostnadseffektiv drift må sees i sammen heng med behovsendringer og folketallsutvikling, samt inntektsoverføringer fra Staten, som utgjør ca. 30.000 per innbyggere i snitt, og omlag 170 millioner, sa Lødøen.
– SSBs prognoser om at folketallet skulle stabiliseres mot 2020, men det viser seg at vi er 117 personer under prognosen, som vi tror er sykehusnedleggelsen.

Han la videre fram noen tall.
– Tallet på eldre vil bli redusert fram mot 2030, og det reduserer behovet for eldreomsorg noe. Tinn er nummer 416 av 428 kommuner når det gjelder effektiv ressursbruk med det totale budsjettet på litt i underkant av 700 millioner.
Tinn er den 33. minst effektive kommunen av 349 som er analysert, sa Lødøen.
– Det er dessverre venta ytterligere inntektsnedgang.

Av de i underkant av 700 millionene er dette de ulike sektorbudsjettene:
Levekår: 258 millioner. Oppvekst og kultur 152 millioner, samfunn og teknisk 116 millioner kommunens fellesutgifter 92 millioner, kommuneavtaler 35 millioner, sentralt tjenesteområder 36 millioner. 

Først ut av Lødøens kommunalsjefer var kommunalsjef Terje Bjerkhagen på området levekår, som omfatter pleie- og omsorg under loven om helse- og omsorgstjenester, helsetjenester, barnevern og mindreårige asylsøkere og asylmottak.
Han påpekte spredt organisering og lokalisering, nye reformer og at man har overforbruk til tross for at man oppnår middels kvalitet. Mangler omsorgsboliger, som gjør at man må yte mer enn det som strengt tatt er nødvendig. Endel praksis i Tinn har hittil vært i strid med samhandlingsreformen.

Kommunalsjef for tjenesteområdet oppvekst og kultur Gjertrud Lien, som omfatter 6 barnehager, 5 skoler, voksenopplæring, kultursektoren var neste ut.
– Vi har utfordringer er å tilpasse antallet barn, vedlikehold av mange bygninger med gamle ventilasjonsanlegg, og å sikre kvalifisert utdanningspersonell. Og vi ligger lavt innenfor området skole i kvalitet på barneskolenivå, men høyt på ungdomsskole og videregående, sa Lien.
 
Kommunalsjef på tjenesteområde samfunn Finn-Arild Bystrøm (plan, landbruk, miljøvern, teknisk, brann, vann og avløp, servicetorg og beredskap) påpekte utfordringene, og ikke minst at det er pågående prosjekter for 270 millioner de neste 4 årene, deriblant nybygget som skal bli nye Atrå Ungdomsskole.
– Utfordringer er framtidige behov innenfor vann- og avløp, og krav og forventninger til tjenestenivået, og at klimaendringer vil medføre store temperaturvariasjoner og værsvingninger til mer ekstremvær, sa Bystrøm.

Rådmannen og Bystrøm la også ut om utfordringer på det han kaller sentralt tjenesteområde og administrasjonen, som var digitalisering, næringsutvikling og organisasjonsutvikling.

– Statlige overføringer går ned på grunn av folketallsnedgang, og kraftinntektene som er redusert fra 173 millioner til 143 fra 2014 til 2017, som følge av lave kraftpriser. Utsikten er fortsatt lave kraftpriser, som også kan redusere utbytte fra Tinn Energi. I tillegg er det økt kostnadspress som følge av nasjonale endringer, sa Lødøen.
– Nye legevaktskrav medfører en økning på 6 millioner i driftsbudsjettet, og 55 millioner i året er det ikke tatt høyde for i kommuneplanen, supplerte Bystrøm.

Spørsmålet er hvordan man øke de kommunale inntekter og hvordan man omstiller og effektiviserer? avsluttet Lødøen den kommunale orienteringsrunden, som vart ei 1 time og 15 minutter. 

Etterpå var det politikerne som fikk innlede, under kyndig ledelse av Tor Helge Flåto
For en stund siden tro han ut av politikerrollen da han overtok som leder av Rjukan Næringsutvikling.
Nå ønsket litt mer konkrete ting fra politikerne, uten at det kom mye spennende fra politikerne. 
Her er imidlertid noe av det som ble sagt:

Jørn Langeland, Tinn SV:
– Facebook-diskusjoner får ikke fram helheten, og det blir fort dystert. Tinn kommune er ikke blakke, men kommunikasjonen må være god i slike saker.
Ordfører Bjørn Sverre Sæberg Birkeland påpekte inntektssystemet, der 14 av 18 Telemarks-kommuner har gått ned i inntekt siste året.
Steinar Bergsland (H) mente at kommuneøkonomi er vanskelig. Utfordringen er at kraftpengene er tatt inn i drifta, og at det burde vært satt av til investeringer. Kritiserte at hele landet ikke tas i bruk, til tross for at det sies i flere perioder. Sykehuset er fortsatt viktig.
Aps Trond Jore mente at det var krevende at det er så mange omstillingsoppgaver på én gang, og at man må finne de gode løsningene. Tror løsningene finnes, og finne tverrpolitiske gode løsningene, hvis man drar i samme retning.
Miljøpartiet De Grønnes Heather Mason var opptatt av bærekraftige og smarte løsninger skal ta oss videre, for å øke antallet arbeidsplasser, og gjøre seg attraktive for tilflytting.
– Vi trenger endringskompetanse, og være innovative, og ta imot nye positive idéer, sa Mason.

Møteleder Flåto kommenterte tørt at det var lite konkret som kom fra politikerne, og utfordret de fremmøtte til å stille gode spørsmål til administrasjon og politikere. Og det ble klart friskere da publikum i salen fikk stille spørsmål.

Åsne Linnerud påpekte at krav som settes til legevakta ikke er mulig å kjenne igjen utifra de ansattes kunnskap.
Blir ikke spurt og tatt med i prosessen. Er sinna på der for at prosessen ikke har vært god, og at vi ikke blir hørt.  Vi må tenke nøye igjennom hvilke omstillinger vi gjør.
Lødøen svarte:
– Utfordringer med å få fagkompetanse på plass, og nedbygging av 15 sykehjemsplasser for å dekke manko i budsjettet.
Bergsland hadde også kommentar:
– Da samhandlingsreformen kom valgte Tinn å kjøpe tjenesten av sykehuset, nå må vi sette oss i førersetet, mente Bergsland og henviste til at sykehuset står klart og at det gir mange muligheter.
AP's Jore fulgte på:
– Åsne Linnerud snakka for veldig mange. Liker ingen av de foreslåtte tre alternativer, og det bør komme med noe som ikke tres ned over hue på dem. Greit nok at det er vedtatt i økonomiplan og budsjett, men det vil dukke opp i det store planverket, sa Jore.

Ap-leder Odd Martin Landstad var neste ut:
– Hvorfor kan ikke Tinn kommune benytte muligheten som Ibsen Sykehuset tilbyr gir?
Bjerkehagen mente at dette må løses med nye tilpassede boliger, og at det ikke var direkte overførbart i forhold til behovene å blande inn Ibsen Sykehuset.

Tidligere SV-politiker Steinar A. Miland var krystallklar i sin tale:
– Dette er politikk og politisk prioriteringer, men vi må ha partier som vil ha en sterk offentlig sektor og som ikke vil ha sentralisering for enhver pris.
Han mente det var viktig for arbeidet videre å ikke svartmale situasjonen, og gikk inn for eiendomsskatt, siden det nå bare er 15 % kommuner som ikke har det, og anslo at man ville ha 80 millioner kroner.
– Det ville være en dugnad fra hele befolkningen, sa Miland,

– Trur Steinar Miland at hyttebyggerne velger kommune fordi de har eiendomsskatt. Skal vi være attraktiv kan vi ikke innføre eiendomsskatt? var svaret fra Høyres Bergsland.

Tåve Køhn Andersson fra Rjukan Sykehus Venner ville ha klare svar:
– Hvor god kommunikasjon med Sykehuset Telemark om oppfølgingen av sykehusplanen? 
Og så ville hun vite om hvordan kommunen og sykehuset kunne brukes i samhandlingsreformen.
– Vi vil ha svar på om dere vil ha Leif Næss her eller om hva dere vil. Er det mulig å bli politisk enige? 
Det er en fin tanke med omsorgsboliger, men de som trenger sengeplass på sykehjem må få det, sa Andersson.

– Leif Næss sin etablering er kjempepositiv, sa SP-ordfører Birkeland.
– Vi vil følge med situasjonen framover. Når det gjelder legevakten er det komplisert med krav om allmennpraktiserende lege. La det være klart; SP ønsker legevakta fortsatt i Tinn, sa Birkeland.

– Sak legges fram for kommunestyret innen mars måned, så rådmannen i en kommentar.

– I snitt koster det 1,2 millioner for en sykehjemsplass, sa kommunalsjef Bjerkehagen.
– Omsorgsboliger med hjemmetjenester koster 300.000,- i året. Det er en stor forskjell, og der er det et stort innsparingspotensiale, mente Bjerkehagen.

Reidun Martinsen stilte spørsmål om hvorfor tallene i regnskapsårene ikke stemte overens med det som ble sluttresultatet i de siste 4 åra. Hun mente også at de som kommer på sykehjemmet ikke var blant de som lenger kunne bo hjemme, og at regnestykket var så enkelt som at man kunne spare ¾-deler av beløpet.

– Jeg er overbevist om at vi gir et for høyt tjenestenivå i Tinn, og at flere hadde valgt omsorgsbolig hvis et hadde vært mulig. Men at de skal ha den riktige tjenesten, sa Bjerkehagen.
– Er Ibsen Sykehuset interessert i å leie inn kommunalt ansatte, så er det sikkert en mulighet. Men det er ikke kommunal oppgave å drive sykehusdrift. 

Vigdis Røsshammer lurte på hvorfor de 6 pensjonistboligene nede ved Eldres Hus som står tomme.
– Hvorfor blir dem ikke brukt. De ligger helt inntil Eldres hus? Er de ubrukelige? Blir de ikke bare mer ubrukelige hvis de blir stående tomme?
– De er ikke beboelige innenfor de omsorgtjenesten vi ser for oss, som følge av teknisk tilstand, forklare Bystrøm.

Linnerud tegnet seg igjen på talerlista mot slutten.
hun ville ha en spenstigere satsing på helse i Tinn, og ikke bare reduksjoner.
– Kan vi ikke tørre å satse litt spenstigere. Tørre å satse litt?

Hun ble umiddelbart støttet av Jore, som vil gjerne ha en felles satsing.
– Jeg er glad for at rådmann trapper opp infoen overfor innbyggerne, sa Jore, som dermed var første i panelet som fikk applaus fra salen etter sin kommentar på slutten.
Også Høyres Bergsland fikk applaus like etterpå for sin sluttale, der essensen var  at man måtte jobbe på for å få virksomhet i sykehusbygget.

Det var flere spørsmål om skoleprioriteringer som vi har valgt å utelate fra saken i denne anledning, da administrasjonen sa at skolestruktursaken nå var parkert for en stund framover etter vedtak i kommunestyret.