Gjenoppbyggingen av Mandheimen kan ta to-tre år

Kommunalsjef med ansvar for beredskap Finn-Arild Bystrøm har hatt en stri uke, der med har dreid seg om brannen i Mannheimen-bygget som er erklært bevaringsverdig av Riksantikvaren, med bygningsnavn Mannheimen.
Etableringen av asylmottak i bygget, som har vært der siden 90-tallet, heter Mandheimen Statlige Asylmottak.
Bygget het opprinnelig Mandheimen, men vil altså i fortsettelsen ha navnet Mannheimen, med dobbelt "n" i Verdensarven.

Nå er også de to pipene som stod igjen på taket slått ned, slik at det ikke er fare for at de er svekket og faller i vindkast.
Et grønt nett er slått opp over de nedbrente etasjene, og slått på med lister rundt på bygget for at vind ikke skal ta tak i ting på branntomta.
Branntekniske mannskaper tråler brannstedet for brannårsaker, og det gjenværende byggets beskaffenhet sjekkes på alle måter.

– Nå fikk dere virkelig lagt dere skikkelig i selen i forhold til en mulig storbrann eller bybrann rent beredskapsmessig? 

– Ja, vi er klar over at dette kunne være en brann som i verste fall kunne gjort til at store deler av Tveito hadde opplevd en bybrann. Det skjedde ikke, men vi kan kanskje se at vi kan være enda bedre taktisk neste gang, sier Bystrøm, som trekker fram gode tekniske vurderinger som ble gjort av mannskapene underveis, når brannen først ble det den ble.
– Hadde det blåst sterkere er det mulig at vi hadde strevd mer, sier Bystrøm.

Stigebil står aller høyest på lista over det som er kommet fram i evalueringen hittil. Det er liten tvil at brannen kunne vært slukket raskere dersom en stigebil hadde vært på plass fra første stund. Nå måtte ,man rekvirere slik bil fra Notodden og Kongsberg som er 75-85 kilometer unna.
– Men får vi legge til at det ikke er så enkelt, for en stigebil skal bemannes, øves på, og det er endel kostnader knyttet til driften rundt den, sier Bystrøm.
– Men jeg kan opplyse at brannsjefen har fått i oppdrag å utrede hva det vil koste med en stigebil i innkjøp, hva som trengs av opplæring og utstyr som mangler i en slik forbindelse, og hva den vil koste å drifte.
Vi er forberedt på at den må kjøre rundt andre steder ved behov, men det er en positiv effekt på en slik bil, sier Bystrøm.

– Den siste uka har vi jobbet med å få oversikt over tilstanden til bygget, og vi har satt sammen en bred gruppe or å ta arbeidet med å fine ut om bygget kan reddes, og at vi kan få det på fote igjen.

– På beredskap evaluerer vi nå på bred front. Er vi så gode som vi ønsker og være og hvor ligger forbedringspotensialet. Både de som er berørt og de som ikke direkte er berørt skal høres, personell internt og eksternt.
Og en presse-evaluering.
Vi ønsker å være en god medspiller, og at viktige historier formidles på en god måte når noe skjer, sier Bystrøm.

Brannårsaken er ennå ikke klar, og Bystrøm vil ikke spekulere på det.
– Der avventer vi politiets etterforskning, og har ikke noe å si om det før vi har deres konklusjoner. Politiet vil være de som uttaler seg om brannårsaken når den er klar, sier kommunalsjefen.

Bygget. Hvordan ser det ut i etasjene under brannen?

– Tilbakemeldinga jeg har fått så langt er at det ser bra ut i forhold til tilstanden bygget var i.
Men det er ikke frigitt noen rapporter ennå, så det er ennå for tidlig å si hva det vil bety for en gjenoppbygging.
En gjenoppbygging vil kunne ta to-tre år, og vil ganske sikkert innebære en totalrenovering av bygget.

– Varme gjør noe betongen, så vi må bruke litt tid på å sjekke om bygget er i god stand. Vi har stor tro på at bygget skal brukes igjen, men hvor fort det kan tas i bruk er høyst usikkert. Ingenting nå tilsier imidleryid at det ikke skal kunne la seg gjøre, men vi vil være helt på den sikre sida, før vi går ut med noe bastant, sier Bystrøm.

Bygget er godt forsikret i KLP Forsikring.
– Bygget hadde en forsikringsgjennomgang for kort tiden siden, etter at det fikk verdenarvstatus, og forsikringen ble forsterka etter det. Vi har likevel ikke helt oversikt om alt er fullforsikra. Vi tror det, men når det skjer noe slikt, så er det alltid noe ingen har tenkt på, og slik kan det være også nå, sier Bystrøm.

Dialogen med riksantikvaren i etterkant av brannen har vært utmerket.
– De er veldig på banen, og er en pådriver og er gode bidragsytere inn i arbeidet vi holder på med nå. Helt utmerket
vil jeg si det er.
De har likevel ikke ekstramidler i forhold til en slik brann.
– De har bevilget penger til utvendig restaurering før brannen, og vi har ingen signaler på at de pengene blir borte. Det er ingen tvil om at de pengene er viktige i det som nå skal skje med bygget, sier Bystrøm.

– Vi kunne jo ha vært i den situasjon at bygget var blitt nypusset utvendig opp for 20 mill, og at brannen skjedde i etterkant av det?

– Ja det er vi jo enige i. Slik sett hadde det vært verre om restaureringspengene hadde vært brukt og bortkastet.
Det som er ekstra positivt er at kort tid før brannen var det full gjennomgang av detaljer bygningsmessig både ute og inne, og i tillegg var det full gjennomgang av brannberedskap, og opplæring. Så det var bra at mye var på stell, sier Bystrøm til Radio Rjukan.