Radio Rjukan
Rjukan kameraklubb er kjent som landets eldste kameraklubb. Idag er de en aktiv klubb som stortrives med faste møter der man er i et hyggelig fellesskap og gir tips til fotografiglede. Og i sommer kan du se dem stille ut noen av sine fotografier i Rjukanutstillingen som John Tore Frydenlunds tar initiativ til i kinogalleriet hver sommer.
– Det er ikke så lenge siden vi hadde utstilling. Det er fire-fem år siden, kanskje litt mer, da vi hadde det på Skolopendra, sier Lars Gunleiksrud, som ikke er med på at det er lenge siden Rjukan Kameraklubb hadde utstilling.
– Vi skal være en del av Rjukanutstillingen, og det jo samtidig å promotere kamera-klubben. Vi skal dere ha en egen avdeling av utstillingen, forteller Alex Zimling Holmfjord.
Det blir 7-8 stykker i klubben som skal stille ut.
De er sammen i kinogalleriet for å diskutere hvordan det skal se ut og hvordan de skal henge bildene opp på murveggen. Det er mange meninger, men de er enige om at det blir bra. Utstillingen må være ferdig rigget til åpningen 28. juni, og vi lurer på om alle bildene er ferdig fotografert.
– Jajajaja, alle bildene er tatt, men nå begynner vi å planlegge med å hvilke bilder og… Så er det opp til hver enkelt hvilke bilder de vil vise fram. Og det blir vel en god miks av natur, dyr, industrihistorie og jeg kan nok tenke meg at det blir en del bilder av fugler her også, ler Holmfjord. Det humres lett i galleriet, for det er kjent at flere av dem har fugledilla.
Og Rjukan Kameraklubb er stadig mer aktive og på jakt etter flere medlemmer? Må du være proff
– Ja., vi ønsker helt klart flere medlemmer og du kan være fra nybegynner og oppover. Det er ingen krav til det. men du må har et slags kamera, sier Bjørn – Eddy Bøhn.
– Vi har ingen spesielle kriterier annet enn at du må være litt glad i å knipse bilder, mener Holmfjord som er klar på hvorfor man bør bli medlem i klubben.
– Det er teknikk og det er å lære måter å gjøre ting på. Vi lærer av hverandre. Vi har faste møter i femte etasje på Rjukan Hotell, hvor da medlemmer viser bilder, og der er alle velkomne, om de så bare vil hilse på eller å være med å se. Det er for alle som har lyst til å lære litt eller mer. Uansett nivå fra nybegynner til amatører til litt mer semi-proff da, så har vi glede av å lære om å ta bilder, teknikker, sier Holmfjord som begynte som mobilfotograf.
– Og når jeg da skulle finne ut at jeg skulle begynne å selge bildene mine, og skulle printe dem opp i større størrelser, så gikk jo ikke det. Det var ikke bra nok, og da var det egentlig bare å kjøpe et vanlig Nikon kamera og gå i gang å lære. Og så har jo alt sammen bare eskalert da. Så da blir man jo enda mer og mer og mer pirkete, jo mer man lærer og bedre man blir. Du blir jo aldri ferdig utlært fotograf, mener han.
– Det er alltid noe nytt å lære hele veien. Og så er det morsomt å lære av andre, og så er det morsomt å lære til andre. Og så blir du aldri utlært da. Kamera er med over alt. Og det er sånn at du burde ikke finne på noen muffens i skauen på Miland, for da blir du fotografert, ler Bøhn, og kikker bort på Holmfjord.
– Jeg tror han dekker stort sett hele Milandområdet med jaktkamera!
– Naturbilder er tingen. Og så er det jo sånn, alle enhver har vel egentlig en sånn spesiell ting som de liker å ta bilde av, og så tar de bilde av noe annet utenom. Det begynner jo gjerne med én ting, og så utvider horisonten seg. For min del, og sikkert veldig mange andre, så begynner du med landskap. Og så blir landskapet litt kjedelig, sier Gunleiksrud.
– Fugleliv og dyreliv er veldig krevende da. Når du begynner med landskap, så lærer du veldig fort med både forgrunn og mellomgrunn og bakgrunn, ikke sant? Men når du da skal begynne å bevege deg inn i dyrelivet, det er da det begynner å bli teknisk. Det begynner å bli vanskelig, for dyra står jo ikke stille. Og hvis de da flytter de på seg, så er jo hele bildet spolert, mener Holmfjord.
– Jeg er vel en av de få som ikke tar noe særlig bilder av natur og dyr, begynner Bøhn før han blir avbrutt
– Nei, vi kommer dit, Bjørn. Slapp helt av! Lars Gunleiksud liker å sitte å vente på det rette bildet.
– Ja, jeg ligger og venter på fuglen, for å få det best mulig rett og slett. Jeg kan ligge timevis og vente. For fotografering, det er ofte venting. Det er tålmodighet. Og så er det å jobbe med lys, sier Lars Gunleiksrud som begynte å fotografere i 1961, da Sjahen av Persia og Fara Diba var på besøk i Tinn.
– Og de bildene har jeg ennå. Jeg tok de med et lite kassekamera som jeg fikk lånt av moren min. De stoppet ned på Gaustadjordet, for å se på Gaustatoppen. Da gikk hele kortesjen ut av bilene og står der samlet. Og da var det drosjesjåførene som var i bresjen, med Johannes Velta her fra Rjukan som kjørte en Buick. Og så var det tre sjåfører fra Oslo, og de var der alle sammen. Så det er liksom en historie, det og da. Så det var da de første bildene jeg tok da. Etter det så har jeg hatt dilla, for å si det sånn, sier Gunleiksrud.
– Du skulle nesten fått plass til dem her på utstillingen. De skulle vært stilt ut, mener flere i forsamlinga.
– Jeg har hatt x antall kameraer opp igjennom tida, og mer eller mindre heldige og uheldige. Så jeg begynte vel i kameraklubben første gangen i 1977. Men så hadde jeg et opphold når jeg flyttet til Oslo. Så kamera og fotografering det har jeg fulgt meg hele tiden, forteller han.
– Det har vært mye landskapsfotografering, men det har vært mange hvite og blå bilder i vinter. Så nå har jeg prøvd å gjøre noe med det. Så har jeg vært hos fotobonden og tatt noen bilder av ørn der borte. Og ellers fart litt rundt, forteller Bjørn Spangelid.
Felles for dem alle er at de alltid har kamera med.
Fra 28. juni til 28. juli blir flere av dem mulig å treffe i Kinogalleriet, og de er spent på besøket.
– Jeg er veldig spent på besøket. Det var jo et bra besøk i fjor. Så regner vi med at vi dobler det i år på grunn av kameraklubben, sier Holmfjord og det humres igjen. De har full tillit til at Frydenlund skal lokke folk inn med flagg og diverse også i år.
