Vemork var verdens største kraftstasjon da den sto ferdig i 1911, og gjennomføringen av anlegget hadde vært et storverk i teknologiske løsninger og logistikk. Anlegget dannet erfaringsgrunnlag for senere store kraftverk i Norge, og er representativ for store kraftverk fra begynnelsen av 1900-tallet. Det er derfor viktig at hele anlegget med sine vitenskapelige og kultur- og industrihistoriske verdier av nasjonal betydning blir tatt vare på for fremtidige generasjoner.
Dette vil bli en svært omfattende fredning i både areal og innhold. Du kan lese mer om prosjektet her.
Anlegget er et viktig vitnesbyrd om den internasjonale pionervirksomhet som ble utøvd på Rjukan for utnyttelse av vannressursene for elektrisitetsproduksjon Vemork var et storskala pioneranlegg som representerte et stort steg fremover i vannkraftteknologien.
Vemork-anlegget er uløselig knyttet til krigshistorien, hvilket også har bidratt til at anlegget er internasjonalt kjent. Tungtvannsaksjonen i 1943 er trolig den mest kjente enkelthendelse fra norsk krigshistorie, men det har vært mindre kjent at det skjedde i den nå revne Hydrogenfabrikken.
Telemark fylkeskommune ser på muligheten av å få gjort en arkeologisk utgravning av restene etter hydrogenfabrikken, som et ledd i å formidle krigshistorien.
Vemork gamle kraftverk er omfattet av arbeidet for å få Rjukan-Notodden Industriarv inn på UNESCOs verdensarvliste.
En fredning vil være i tråd med Telemark Fylkeskommunes Strategi for kultur og kulturarv. Telemark fylkeskommune varslet 19. november at det startes et arbeid med å frede Vemork gamle kraftverk etter kulturminneloven. Forslag til fredning er nå lagt ut til offentlig ettersyn.
Frist for å komme med innspill til forslaget er 16. mars 2015.
Du finner dokumentene på denne sida her (i margen til høyre).
Du kan lese mer om prosjektet her på Telemark Fylkeskommunes nettsider.