Radio Rjukan
Én etter én tikker kundene inn hos Green Mountain AS. Nylig tikket Sandnes kommune inn som kunde da de inngikk avtale om datasentertjenester med Green Mountain, som har forkortet navnet ved å kutte Data Centre, slik at de nå heter Green Mountain AS.
– Vi plasserer våre IT-tjenester hos Green Mountain fordi dette gir oss høy sikkerhet og god kvalitet, noe som er helt nødvendig for å kunne sikre stabil drift av IT-tjenestene for innbyggere og ansatte i Sandnes kommune, sier IT-sjef, Kari Ødegård Aas, i Sandnes kommune til datanettstedet digi.no.
2015-tallene viser en omsertiong på 72 millioner kroner og et pluss på 1,2 millioner kroner, opp fra 11 millioner og et underskudd på 20 millioner i 2013. Underskuddet i 2014 på 5,5 millioner er blitt pluss i 2015.
Administrerende direktør, Knut Molaug, i Green Mountain sier til digi.no at dataanlegget utenfor Stavanger bruker like mye strøm som en middels stor norsk by.
– Vi begynner å få en god portefølje med kunder som benytter seg av våre tjenester. Sandnes er en slik kunde, og blir en del av et økosystem sammen med mange andre kommunale aktører. Dette er en svært viktig avtale for oss, sier administrerende direktør, Knut Molaug, i Green Mountain til digi.no.
I april i fjor mottok datasenteret sertifiseringen på at det er godkjent som datasenter i klassen «Tier III». Sertifiseringen ble tildelt av Uptime Institute. I praksis betyr det et datasenter med eksterne kunder der anleggets infrastruktur skal tåle en trøkk, mot både strømforsyning, fiberlinjer og kontrollsystem. Det fremste kravet er at det skal kunne kjøres planlagt vedlikehold mens senteret er i drift – uten fare for at noe stopper opp. Green Mountain på på nippet til å være klarert for høyeste nivå, "Tier IV".
Det innebærer at datasenterets infrastruktur må være såkalt feil-tolerant: Driften skal ikke gå i kne selv om sentrale elementer stopper opp på grunn av tekniske eller menneskelige feil. Løsningen på det er backup-utstyr som tar over hvis primærkilden svikter.
Her mangler Green Mountain en backup i form av et ekstra sett med generatorer i tillegg til de som er installert.
– Vi har ingen ambisjoner om å gjøre disse endringene. Å få denne godkjenningen er ikke relevant for datasentre i Norge, stort sett. Vi er bygd som et Tier IV-anlegg, men det er noen punkter som avviker. Det går på strøminfrastrukturen, men vi har tre uavhengige høyspentlinjer som forsyner anlegget med strøm, forsikrer Molaug om anlegget i Rennesøy.
Bank- og finansbransjen er tungt representert på dataserverne inne i fjellet. 44 prosent av alle kundene til det norske firmaet er fra finansbransjen. 15 prosent av kundene deres er offentlige virksomheter.
– I tillegg har vi tjenesteleverandører som Atea på kundelisten, sier Molaug til digi.no.
Green Mountain har rundt 1 000 kvadratmeter på Rjukan på Svadde industriområde, og disponerer haller på 22.000 kvadratmeter i det gamle NATO-anlegget i fjellet ved Rennesøy. Det investert rundt en halv milliard kroner i anleggene på Rjukan foreløpig. Planen er å firedoble det beløpet i årene som kommer. Det vil si at anlegget på Rjukan kanskje kommer til å bli utvidet betydelig i årene fremover.
– Datasentre er samfunnskritisk infrastruktur. Da er det viktig for kundene at det er bygd på robuste måter. Derfor har vi også brukt mye tid og penger på sertifiseres skikkelig.
– Det er en stor utvikling i datasentervirksomheten internasjonalt for tiden. Hovedutfordringen i Norge er at det er dårlig kommunikasjon med omverdenen. Vi har for dårlig fibernett her til lands, konstaterer Molaug.
– Å få en transatlantiskfiberkabel med landing i Norge er veldig positivt. Men jeg synes ikke Mo i Rana er rette plassen. Landingen burde skje her i Stavanger. Det mener jeg både vil være en mer naturlig og mer kostnadseffektiv løsning, sier han og viser til det pågående Midgardsormen-prosjektet.
– Det er et interessant prosjekt, definitivt, sier Molaug til digi.no.
