– Verdensarv-suksess ingen selvfølge

Inger Birkeland er førsteamanuensis ved Høgskolen i Sør-Øst-Norge HSN, og jobber til daglig i Bø, i det vi inntil for kort tid siden kalte Høgskolen i Telemark, før den nylige fusjonen til HSN. Der jobber hun med kulturforskning, og har fulgt svært nøye med prosessen rundt Verdensarvsøknaden til Rjukan og Notodden.
Hun skapte oppmerksomhet om seg selv og sitt arbeid da hun gikk ut med en kronikk i lokale og regionale medier med tittelen
"Verdensarv Rjukan Notodden – Hva nå?", der hun stilte spørsmål om man er forberedt, og villig til å gjøre innsatsen som må til.
Derfor var hun invitert til av Rjukan Bibliotek til Bibliotekkjelleren.

– De siste 10 åra har jeg forsket på avindustrialiseringen, hva det betyr i kroner og øre, men hva de kulturelle betydningene er, og hvordan samfunnet rundt oss snakker om de store endringene, innledet Birkeland.
– Det er gjenkjennelige prosesser fra andre steder i verden, men jeg synes det er veldig mye interessant og positivt som skjer nå, og synes at en verdensarvstatus er veldig fortjent, og venter spent på fortsettelsen.

– Jeg vet at Verdensarven har fått stor tilslutning, og at det er stor positivitet rundt dette, så jeg har valgt å skrive et manus, sa Birkeland da hun startet det timelange foredraget der hun våget å stille det som kan kalles kritiske spørsmål til verdensarven.
Hun er selv bosatt i Gransherad, og sitter mellom de to byene som er blitt Verdensarv, og ser store forskjeller, men også likheter.
– Begge byene har opplevd opp og nedturer, og nedturen i industrien har vært voldsom, og preget byene. Rjukan har i tilogmed fått nedgangstiden karakterisert som "Rjukansituasjonen", sa Birkeland.
– Det er absolutt ikke slik at man får verdensarvstatus for å bli turiststed. Men man kan utnytte det til å få en slik effekt, sa Birkeland.

– Det er ikke lett med to tyngdepunkter, og det blir fort drakamp. Det er neppe heldig. Samtidig er det vnskelig å bli enige. Trenger Industriarven to verdensarvsentre, for eksempel, spurte Birkeland retorisk.
– Vi det være det beste for Verdensarven, eller vil verdien bli større ved å tenke felles?

Birkeland ser også store forskjeller mellom byene, tross felles verdensarv. Tinn og Rjukan har vært tidligere ute med å tenke turisme. Notodden er fremdeles mye industri og ensidig industristed – noe som i mindre grad er tilfelle for Rjukan. 
Rjukan har klart å beholde bysentrum levende, mens Notodden må tenke nytt.
– Det er stor avstander mellom byene geografisk, men også forskjeller i mentalitet og utfordringer. Rjukan har hatt livsstilstilflyttere, mens Notodden har større nærhet til industrien på Kongsberg, sier Birkeland.
– Og det er jo ikke bare positive ting som følger med industrialisering. Og en av de store utfordringene er høyere utdanning. Her må det satses tungt, og det må satses på videregående og høyere utdanning som passer verdensarven, sa Birkeland, og nevnte håndverket som er nødvendig å ha på plass.
– Og det kommer ikke av seg selv. Det krever tung og målrettet innsats.

Birkeland var også opptatt av jobben som gjøres framover.
– Det er ikke slik at Verdensarv er redningsplanken. Verdensarv er ikke ensbetydende med turisttilstrømning. Nesten 80 % av stedene på UNESCOs Verdensarvliste opplever ingen turistboom. Den kommer ikke av seg selv, sa kulturforsker Inger Birkeland til ivrige tilhørere under foredraget i Bibliotekkjelleren. Det mest vanlig er ingen turisttilstrøming med mindre man legger til rette for det og markedsfører det.

Birkeland har imidlertid en god følelse, selv om hun ser utfordringene.
– Jeg har en god følelse. Man tar ingenting for gitt, og det er mange som satser i tråd med verdensarven. Men for å lykkes må kunnskap og utdanningsnivå opp. Det er vel og bra med guidekurs og slikt som allerede hare vært igang, men kanskje dette må inn allerede på skolenivå, sa Birkeland.

Hun opplevde stor interesse fra forsamlingen, og fikk oppleve interesserte spørsmål etter foredraget. Hun innrømmer at hun nok var litt bekymret for hvordan mottakelse på hennes spørsmål ville være, ikke minst siden de kom midt i halleluja-stemningen som fulgte verdensarvtildelingen i juli ifjor.
– Det virket som mange var spente og overrasket. Jeg ventet ikke noe annet enn et ja, for jeg har sett prosessen fra idéen begynte og til søknaden var klar. Men det er nå jobben begynner for alvor, sa Birkeland.

– Det er veldig positivt å se at identitetsbyggingen skjer. Det er nødvendig, men man må tenke helhetlig, og på de sosiale og naturgitte forutsetningene for å lykkes, tror Birkeland, som mener at byene trenger mangfoldet.

– Jobben handler om å finne måter å jobbe på for å få verdensarvstedet til å bli ett sted, slik som det er tenkt, sier Birkeland, som røpte at hun nok var tilhenger av en kommunesammenslåing mellom Tinn og Notodden.
– Det hadde vært fint og Rjukan og Notodden hadde satt seg ned og snakket sammen, og tenkt litt utover egen tue. Det tror jeg vil skje.
Jeg er veldig optimistisk. Dette går veien. Det kan bare gå en vei, og det er framover. jeg tror Rjukan og Notodden benytter sjansen som ligger i Verdensarven – men det skjer altså ikke automatisk!