Radio Rjukan
Politikerne i Tinn kommunestyre bestilte i desember enstemmig en detaljprosjektering av en ny flerbrukshall på Rjukan stadion til inn mai, klar til vårens økonomiplanbehandling, og satte av én million kroner til det, og det politikerne får på bordet til behandling i formannskapet er en forstudie av en flerbrukshall til orientering, og vurdering om bygging foreslås skjøvet til høsten etter kommunevalget.
Idretten sier de ikke lenger kan vente på en idrettshall. Rjukan er eneste by i Norge uten en fleridrettshall som tilfredsstiller dagens og fremtidens krav.
Det er tredje gangen en flerbrukshall utsettes i forhold til politikernes uttalte ønsker, og i kommunedirektørens innstilling som legges fram på tirsdag heter det:
1. Kommunestyret tar Forstudie Flerbrukshall til orientering.
2. Bevilgning til utarbeidelse av forprosjekt og mulig bygging vurderes i forbindelse med kommende budsjett og økonomiplaner.
3. Det innhentes uttalelse fra Rjukan Idrettslag om hvilket av forstudiene som de mener bør legges til grunn i den videre planleggingen.
Kommunedirektøren har engasjert Backe Idrettsbygg AS og Sør Arkitekter AS til å utarbeide forstudie av en flerbrukshall lokalisert i tilknytning til Rjukanbadet, og har hatt med Tinn idrettsråd og Rjukan Idrettslag i prosessen. Begge firmaer har gått lenger enn å lage forstudie, de har konkret tegnet forslag. Av de to alternative lokaliseringsmulighetene sør og nord for Rjukanbadet, er sør, nærmest fjellveggen, blitt forkastet etter at Skred AS hadde foretatt en vurdering av skredforholdene som konkluderte med at man måtte foreta vesentlige og kostbare skredsikringstiltak. Området blir i stedet satt av til mulig parkering.
Behov er tidligere utredet av Tinn idrettsråd og Rjukan idrettslag, og innebærer en fleridrettshall med én håndballflate med godkjent mål, som samtidig rommer mulighet for volleyball, basketball og andre hallidretter, i tillegg til en basishall, samt skytebane, treningssenter, spinning og vektløfterrom, i tillegg til kafé/kiosk, fellesområder, lager og treningsrom for mindre plasskrevende idretter.
Man har måttet sette kryss over klatrevegg med internasjonal høyde og løpebane for friidrett som i dag finnes i Saaheimhallen, både av hensyn til plass og økonomi.
I kommunedirektørens innstilling heter det:
«Siden realisering av flerbrukshall er et stort og kostbart prosjekt hvor forstudiet blir svært førende for videre planlegging, fant kommunedirektøren det riktig å utarbeide to forslag til forstudie. De to alternative forstudiene omtales separat.
Forstudie utarbeidet av Backe Idrettsbygg AS, et selskap i Backe-gruppen som har spesialisert seg på planlegging og bygging av flerbrukshaller og idrettsanlegg, la følgende forutsetninger til grunn for kvadratmeterarealer for utarbeidelse av forstudiet:
Publikumsfunksjoner 481, Vestibyle/vindfang 275, Publikumstoaletter 32, Tribune 175, Idrettsfunksjoner 3010, Flerbrukshall 1132, Basishall 510, Aktivitetssal 252, Styrketrening/spinning 299, Pistolskytebane 237, Garderober 333, Utstyrslager 247, Administrasjon 219, Klubbhusfunksjoner 102, Sosialt rom 102, Vakt/Kiosk 15, Kommunikasjonsarealer 228, Gangareal/trapperom/heis 228, Støttefunksjoner 53, Renhold/lager 53, Tekniske rom 204, Ventilasjon, EL, IKT etc. 204, Totalt nettoareal (NTA) 4195.
Bruttoareal per etasje (BTA): Underetasje: 1432 m2, 1.etasje: 2856 m2 og 2.etasje: 1173 m2, Totalt: 4461 kvadratmeter.
Bebygd areal (BYA) 2890 kvadratmeter «fotavtrykk».
Det er gjort enkle vurderinger av investeringskostnader med utgangspunkt i erfaringstall fra tilsvarende anlegg. I et etterfølgende forprosjekt vil valg av ulike kvaliteter påvirke kostnadsnivået. Tegninger av både plan fasader gir imidlertid et godt inntrykk av den løsningen som er lagt til grunn.
Sør Arkitekter AS har tatt utgangspunkt i det samme romprogrammet som Backe Idrettsbygg AS.
Tomta har lite areal i forhold til oppsatt romprogram. Utfordringen består av plassering av fullskala håndballbane og basishall med garderober og tilleggsfunksjoner inn på en trang tomt, og at anlegget vil ligge i front av et godt etablert og fint badeanlegg der bygget har en karakteristisk og sluttet form.
For å få dette til må det bygges i høyden/graves ned. Skisseprosjektet viser en mulig løsning med visse forutsetninger som må legges inn i ny reguleringsplan.
Normalavstand på 15 meter fra midten av hovedveg må reduseres til 10 meter gjerne mindre. Dette kan forsvares med at det er lav hastighet på vegen i området. Mælandvegen reguleres til adkomstveg for kapellet, Flerbrukshallen og Rjukanbadet. Dagens adkomst til Rjukanbadet og parkeringen reguleres til sykkel/gangveg.
Ny parkering for hall og Rjukanbadet legges i enden av Mælandvegen mot sør. På grunn av stor høydeforskjell må parkeringen her legges i nivåer. Det vil være vesentlig økende behov for parkeringsplasser ved etablering av flerbrukshallen, og det må vurderes om dagens klubbhus kan rives for å gi plass for tilstrekkelig antall plasser. Hallene legges på inngangsplanet sammen med kafe/publikumsareal.
Hovedinngangen legges mot sør i mellomrommet mellom badet og flerbrukshallen. Her er det satt av 3 parkeringsplasser for rullestolbrukere som gir god tilgang til anlegget.
Skissene viser for øvrig også mulighet for 10-meters skytebane under håndballhallen. Plasseringen gir mulighet for egen inngang og nødvendige venteromsfasiliteter. Ved å snu banen vil det være mulig å få en 25-metersbane. Dette et kostnadsspørsmål.
Sweco er engasjert til å utarbeide kostnadskalkyler basert på 2500 m2 bebygd areal, bruttoareal på 4700 m2, 20250 frittbærende dekke og 2000 m2 opparbeidet uteareal.
De har kommet fram til en kostnad på mellom 160 og 189 millioner kroner avhengig av standard og materialer. Omregnet til prosjektkostnad pr. kvadratmeter bruttoareal blir dette et sted mellom kr. 33.000 og 37.000,-.
Men det er mye som kommer inn her. Det gis betydelig støtte av såkalte tippemidler, i størrelsesorden 20-30 millioner, og det er full 25 prosent momsrefusjon. Rjukan IL har også foreløpige avtaler om privat investeringskapital i prosjektet.
Kostnaden kan altså bli 100-120 millioner for Tinn kommune når tippemidler og moms er trukket fra. Og så er det avhengig av hva anbudene blir.
I innstillingen her det også:
«Som et ledd i arbeidet med kostnadskalkylen har vi undersøkt kostnader for andre haller, og kostnaden for de fleste av disse hallene ligger vesentlig under det vi har kalkulert for denne hallen. Vi har ikke undersøkt oppbyggingen av de nevnte hallene i detalj, men ut fra bilder og opplysninger ser det ut til at de fleste av de nevnte hallene har vesentlig enklere oppbygging enn det som er forutsatt for hallen på Rjukan.
Det vises til Eika (2016) på 4800 m2 til 110 millioner. (Kr. 23.000,- pr m2), Ås-hallen (2022) på 4375 m2 141 millioner (Kr. 32.440,- per m2), Hokksundhallen (2020) 5500 m2 til 89 millioner (Kr. 16.150,- pr. m2), Sætrehallen (2024) 3080 m2 til 127 mill.kr. (Kr. 41.400,- per m2) utifra innkomne bud.»
Konklusjoner er at de to skisseprosjektene gir et godt grunnlag for videre bearbeiding i form av et forprosjekt og deretter realisering med bygging. Rjukan Idrettslag bør gis anledning til å uttale seg om hvilke av de to forstudiene som de mener skal legges til grunn i den videre planleggingen.
Rjukan Idrettslag har vært i kontakt med flere lokale statlige og private bedrifter med tanke på investeringsstøtte til flerbrukshall. De er i dialog med 8-10 bedrifter, der alle har vært positive til henvendelsen uten at beløp er diskutert.
Som det fremgår av kostnadskalkylene, representer bygging av den aktuelle flerbrukshallen høye kostnader. Vurdert opp imot Tinn kommunes økonomiske situasjon, med betydelig reduksjon av den operative driftsrammen de nærmeste årene samt stor økt lånegjeld med tilhørende økning av kapitalkostnadene, vil kommunedirektøren tilrå at mulige bevilgninger til utarbeidelse av Forprosjekt og senere bygging vurderes i forbindelse med kommende budsjett og økonomiplaner.
