Utstilling om tungtvannsanlegget

Norsk Industriarbeidermuseum på Vemork (NIA) holder åpent hele året, men hvert år markerer 1. mai åpningen av sesongens nye utstillinger. Det skal nemlig være verdt å besøke Vemork ofte. Minst én gang i året, helst flere,.

I en av de nye utstillingene dreier det seg om mer enn 70 bilder og tegninger av nedrevne "Vannstoffen", som nå skal graves fram igjen. Primus bak utstillingen på Norsk Industriarbeidermuseum er lokalhistoriker Bjørn Iversen, som har levert 32 av sine private bilder til utstillingen som åpner 1. mai klokka 15, sammen med resten av sesongens utstillinger på Vemork. Utstillingen er tenkt å henge i to år.

Iversen har ivret stort for å få fram historien rundt Vannstoffen, som var klengenavnet på fabrikken der tungtvannet ble produsert, og der selve sabotasjeaksjonen fant sted. Han har også jobbet med prosjektet om å grave fram restene av fabrikken, som ble jevnet med jorden i 1977 – lenge før dagens verdensarvtanker lå på bordet.

29. mai blir det forøvrig en storseremoni på Vemork, der Riksantikvaren Jørn Holme og kultuminister Tine Sundtoft kommer til Rjukan og museet for å markere fredningsvedtsaket av Vannstoffen. Man har også invitert den siste gjenlevende tungtvannssabotøren Joachim Rønneberg til å ta første spadetak i oppgravingen av Vannstoff-kjelleren. Arbeidet er tenkt startet for alvor i 2016.

Men før det kan du altså beundre høyblokka Vannstoffen som lå foran vakre Vemork kraftverk som idag huser NIA.
– Utstillingen "Vannstoffen 1928-1977" har lenge vært en drøm som nå blir en realitet. Jeg har samlet bilder og gjenstander som etter hvert ble til en stor samling og tiden var nå inne for å dele dette. Særlig nå som fabrikken igjen kom i fokus i "Kampen om tungtvannet" og med en mulig UNESCO verdensarvstatus rundt hjørne får vi mye oppmerksomhet. Fabrikken med sin unike historie har sikret seg en solid plass i krigshistorien, men det var først og fremst en arbeidsplass for Rjukanfolk gjennom 49 år, sier Iversen til Radio Rjukan.

– Hverdagen på "Vannstoffen" var full av farer, og utstillingen viser en fabrikks historie fra vugge til grav. Unike bilder og kopier av de første tegningene til bygget som etter hvert reiste seg på den smale berghyllen foran kraftstasjonen blir vist. Bilder som viser et bygg som reises i rekordfart med arbeidere overalt. Flotte utvendige bilder av bygget fra sjeldne vinkler, men også bilder av arbeidsplassen som var full av farer, forteller Iversen.
– Etsende lut med en temperatur på rundt 80 grader, hydrogengass og asbest var bare noen av farene arbeiderene var utsatt for. Seks etasjer med hydrogenelektrolysører på rekke og rad var selve hjertet i produksjonen, sier iversen, som forteller at bilder dom ikke tidligere er vist, er blant dem som stilles ut i utstillingen.
 – Så kom også slutten, en epoke var over og bygget skulle saneres. Utstillingens siste del er viet denne perioden og vi viser frem sjeldne bilder av rivning, plyndring og til slutt sprengning.  

– Vannstoffen var også dyktig arkitektarbeid, og etter min oppfatning både vakker og viktig, sier Iversen til Radio Rjukan.
Han forteller  at 70-tallets nedrivningskrefter også kunne funnet på å jevne Vemork kraftverk med jorda slik vi kjenner det i dag.

– Det var noen, men få, protester da Vannstoffen ble sprengt i 1977, og det er vel historisk at vi skal igang med arkeologiske utgravinger i jorda i et bygg som ble jevna med jorda for mindre enn 40 år siden, sier Iversen.
Han tror at mye er bevart av kjelleretasjene der tungtvannsproduksjonen foregikk, og som lå langt nedenfor i terrenget i forhold til der Kraftverksbygget ligger.
– Mesteparten ble slått ned i kjelleren og ligger oppå, så det blir spennende å se hva som er bevart, sier Iversen, som er sikker på at tungtvannsruiner vil bli en svært populær del av Vemork i framtida.

Iversen har sørget for å få blåst opp sine bilder i store formater, og har fått dem innrammet. Nå har idéen altså blitt til en egen utstilling som ligger hans lokalhistoriehjerte veldig nær.
– Dette er nær historie som er viktig å ta vare på. Mange har jo, i alle fall inntil TV-serien på starten av året, trodd at tungtvannsprosuksjonen foregikk i kraftverksbygget, og ikke i et bygg som er revet og som lå foran, men det er jo det som er tilfelle, sier Iversen.

Han synes det er leit at Vannstoffen ble revet, men tror at kjellerruiner vil være en og spennende god erstatning for publikumsinteressen. 
– Da er man på stedet der sabotasjen foregikk, og det er jo en viss logikk i at anlegget ble sprengt. Samtidig er rivingen i 1977 et bevis på at tiden og tankegangen rundt historiske verdier endrer seg, sier Iversen.

Norsk industriarbeidermuseum har støttet helhjertet opp om Iversens idéer og planer både for utstillingen, der de bidrar med litt over halvparten fra egne arkiver, og til forberedelser til utgravingen av anlegget.
– Utstillingen er et samarbeidsprosjekt mellom meg og Norsk Industriarbeidermuseum. De stiller også ut noen flotte bilder som også blant annet viser dagliglivet rundt fabrikken og med litt fokus på enkeltmennesker, sier Iversen, som gleder seg til å åpne og vise fram utstillingen fra 1. mai. 
– Jeg er svært glad for å ha fått til dette og med denne utstillingen håper jeg at interessen for bygget og en utgravning kan styrkes, sier Iversen.

Fakta:
Utstillingen åpner kl 15.00 på fredag 1. mai.

Linker:
Utstillingens faktanettside
NIAs hjemmeside
NIAs facebookside

Foto av Vannstoffen: Tor Helge Lyngstøl