Slik blir Rjukans nye stolthet Tungtvannsmuseet

Ikke bare kommer tungtvannsanlegget i kjelleren i den revne Hydrogenfabrikken fram fra graven det var meningen den skulle ligge i til evig tid, men det er også ingen tvil om at dette blir også et nytt og spennende museum i tillegg til det Norsk industriarbeidermuseum er idag.

Prosjektet for hvordan restene av tungtvannskjelleren skal se ut, kanskje allerede i 2018, ble presentert til stor oppmerksomhet på Vemork, og fikk gode oppslag i riksmedia.
Museet vil få en grunnflate på opptil 600 kvadratmeter, og vil ha glassvegg ut mot dalen, mens det vil være heis- og trappnedgang fra NIA-inngangen.
Kostnaden beregnes til 20-25 millioner kroner for bygget som vil ha en grunnflate fra 400 til 600 kvadratmeter.
Det er ​arkitektfirmaet Point AS fra Kragerø som har laget skissen som på pressekonferansen ble presentert av Bart Burgerhoudt.

Det skjedde også på dagen 74 år etter at tungtvannssabotørene, ledet av Joachim Rønneberg, som er den eneste gjenlevende av dem, klarte å ta seg fram til anlegget og sprenge det natta mellom 27. og 28. februar i 1943.

Byggets kjeller, som skal frem fra graven, er Norsk Hydros hydrogenfabrikk som stod ferdig på Vemork i 1929, og som ble revet i 1977. Fabrikken var en del av Hydros satsing i Telemark som nytta seg av det store potensialet for vannkraft og samtidig en viktig del av Verdensarven. Det lå plassert foran det vi idag kjenner som NIA, Vemork kraftverk.
Men det er tungtvannsaksjonen det revne bygget er blitt verdensberømt for. Derfor er det naturlig å kalle det Tungtvannsmuséet.

Det nye museet blir et bygg over og rundt ruinene av kjelleren der dramatikken fant sted prosjektet eies nå av til Norsk Industriarbeidarmuseum (NIA), etter å ha fått det overlevert tirsdag fra Telemark Fylkeskommune, som har hostet på 6,5 millioner til bygget.
Fra tidligere har Riksantikvaren bevilget 900.000 kroner til prosjekteringen, og lovet å bidra mer.

Prosjektet har fått navnet "Jakten på Tungtvannskjelleren".

(Teksten fortsetter under bildet!)

Her er en video av prosjektet: (Teksten fortsetter under videoen!)

– Fylkeskommunen arbeider målretta for at kulturminne gjennom bruk og formidling skal være grunnlag for verdiskapingen i Telemark, gjennom blant annet økt turisme, og at den skal styrke lokal identitet, særpreg og kultur, sa fylkesordfører Sven Tore Løkslid på overrekkelsen.
 – Dette er unik verdenshistorie som skal enda bedre fram i lyset, sa Løkslid.
Fylkesordføreren takket både museet, Tinn kommune og grunneier Norsk Hydro for innsatsen de har nedlagt i forprosjektet. Han takket også de som har jobbet fram ideen.
 – Dette er en ide som lokale entusiaster har ivret for i flere år, sa Løkslid og nevnte Fritjof Hansen, Bjørn Iversen og Øystein Haugan.

Nå er planen at det nye museumsbygget skal stå ferdig allerede i 2018, dersom alt går som det skal. Men det er ennå noen skjær i sjøen som kan forsinke prosjektet, som gradvis har vokst, til nå å bli et nytt museumsbygg til 20-25 millioner kroner. Spørsmålet er både om fullfinansieringen rekker å komme på plass, og hva man finner i grunnen når man begynner å grave.

– Dette krigsmuseet er det største som har skjedd i museet sin historie. At vi kan ta vare på minnene til de som var villige til å ofre livet, er svært viktig, sa krigshistoriker Tor Nicolaysen tirsdag.
 – En stor dag for Tinn, Verdensarven og norsk krigshistorie, sa Nicolaysen.

Foreløpig er dette et skisseprosjekt, og det er ikke avgjort hvordan utstillingen og museumspaviljongen vil bli utover at den skal vise fram ruinene av kjelleren.

Så fortsatt foregår det arbeid med å fylle bygget med innhold.

Radio Rjukan har fått vite at initiativtaker Bjørn Iversen synes det var en flott anlagt offentliggjøring, og han er glad for at idéen nå realiseres. Men han liker ikke helt hvordan glassbygget ser ut.
– Jeg synes ikke noe spesielt om bygget, nei, sier Iversen, som er kjent som en mann som liker at historiske tradisjoner og gamle bygg bevares, og er i stil med hverandre.
Iversen forteller at han hele tida har informer Joachim Rønneberg.
– Rønneberg visste om min idé og mine planer for utgraving av kjelleren, og jeg har opp igjennom de siste tre åra sendt ham kopier alle utklipp av medier som har skrevet om saken, sier Iversen.

På video fikk de fremmøtte tirsdag se sabotøraksjonens leder Joachim Rønneberg (95) i samtale med museumsdirektør Runar Lia. Han var også svært fornøyd med at det nå blir et krigs- og tungtvannsmuseum.
 – Det er synd dette ikke blei gjort for lenge siden, sa Rønneberg. 
 

Illustrasjoner: Point AS/Telemark Fylkeskommune