fbpx

Leserinnlegg: Kritisk for Marispelet og Rjukan Matfestival

Radio Rjukan8. november 20219min
rjukan matfestival (2)

Kritisk for Marispelet og Rjukan Matfestival –
Brev til ordfører og gruppeledere i de politiske partiene i Tinn 4. november 2021

Kulturlivet i Tinn kommune blir i kommunedirektørens budsjett for 2022 behandlet svært lite fremtidsrettet. Potten for kulturtilskudd er på få år
redusert med hele 80 prosent, og det er nå bare smuler igjen. Det er som å sage over grenen man selv sitter på.
I Norge har kultursektoren fått en stadig viktigere rolle som virkemiddel i samfunnsutviklingen. Kulturaktiviteter blir sett på som viktige tiltak for å
skape oppmerksomhet om steder og regioner og gjøre dem mer attraktive for beboere, tilreisende og potensielle tilflyttere. Dette reflekteres blant
annet i kommune-Norges mange profileringskampanjer som ofte spiller på kultur og kreativitet (Vestby, Samuelsen og Skogheim: Festivalkommuner – samhandling mellom kommuner og festivaler, NIBR-rapport 2012:7).

Kulturlivet som verdiskaper
Stadig flere kommuner benytter kultur som virkemiddel i arbeidet med steds- og næringsutvikling, for å stoppe fraflytting, trekke nye tilflyttere til
bygdene og øke antallet besøkende. Byer og regioner over hele landet utarbeider derfor vekst- og utviklingsstrategier med ambisiøse kulturprosjekter og aktiv fremming av kulturnæringenes vekstvilkår. Den sterke fremveksten av festivaler må sees i lys av nettopp satsingen på
stedsutvikling og den økte oppmerksomheten om steders identitet, attraktivitet og tiltrekningskraft.

I Tinn kommune velger man imidlertid å gå i motsatt retning. Kulturtilskudd har over de senere årene blitt nærmest helt utradert i budsjettene, og fra debatten i formannskapet fikk vi opplyst at det heller ikke er gjort noen konsekvensanalyse av disse årlige kuttene. Som arrangør opplever vi at budsjettforslaget viser liten forståelse for hva et godt kulturliv har av økonomiske, sosiale og levekårsmessige ringvirkninger.

Marispelet og Rjukan Matfestival
Marispelet har 3.300 publikummere, med 14 dagers produksjon med 25 proffe og totalt 120 aktører i arbeid, samt kurs og opplæring av barn og
unge gjennom året sammen med Kulturskolen. Rjukan Matfestival har over 3.000 betalende gjester, mer enn 100 involverte, og er en salgskanal
for matprodusenter i kommunen og en stor innkjøper av varer og tjenester lokalt for mange hundre tusen kroner. Begge arrangementene har en stor
andel tilreisende, og er et veldig viktig kulturtilbud til turistene. Vi har også mange tilreisende som overnatter og bruker penger over hele kommunen.
Foruten økonomiske ringvirkninger er det med kulturarv, stolthet og identitetsskaping at Marispelet står sterkt i Tinn kommune. Voksne, barn og unge bruker uker av sine liv om sommeren for å være med på Marispelet, de bærer en stolthet i å snakke Tinnmålet og være en del av noe større. Turistene får også et innblikk i den flotte kulturarven Tinn sitter med, og ønsker å komme tilbake for å oppleve mer. Rjukan Matfestival bygger videre på dette i form av å fremme lokalmat, lokale artister og tiltrekke seg enda flere mennesker til kommunen. Frivillig og lønnet personell jobber under de hektiske festivaldagene med et stort smil om munnen. Frivillig engasjement knytter sammen mennesker, både i form av sosiale møteplasser, nettverksbygging og læring. Det stimulerer til vekst og utvikling.

Hva vil det si for Tinn kommune om Rjukan Matfestival oppnår sin visjon om 20.000 besøkende i løpet av én uke? Notodden Blues Festival har
med sine 35.000 publikummere en direkte omsetning på 23 millioner, med tillegg av alle millionene som tilkommer byens øvrige næringsliv under
festivaldagene. Under spelet «Elden» på Røros legger 12.000 publikummere igjen mer enn 30 millioner i løpet av spel-perioden. Det er viktig for kommunen å forstå hva det vil si å støtte oppunder og hjelpe kulturaktører som satser på vekst og utvikling.

Økonomisk vekst, identitet og tilhørighet
Det er laget analyser av ringvirkningene knyttet til kulturaktiviteter i andre deler av landet, som det er viktig å sette seg inn i for de som tar
beslutningene i Tinn kommune. Her pekes det på at festivalene ofte har en sterk lokal forankring, og at mange festivaler er basert både på et
ønske om å drive næringsutvikling og styrke lokalsamfunnet som merkevare, samtidig som de spiller på lokalpatriotisme og innbyggernes
stolthet over lokalsamfunnets særegne kvaliteter. Lokal kultur blir sett både som en kilde til økonomisk vekst og som en kilde til tilhørighet og
identitet. (NOU/regjeringen 2013:4. Kulturutredningen 2014, s. 79)

Vi som arrangør skaper aktiviteten, men sitter kun igjen med en andel av inntjeningen. Det er hva kommunen bør kompensere oss for.
Kulturaktiviteter har økonomiske ringvirkninger langt ut over det enkelte arrangementet, og de indirekte virkningene overstiger de offentlige
tilskuddene. Vi ber ikke om almisser, men om noe tilbake. Dette er sammenhenger Tinn kommune bør ta inn over seg før kulturlivet er
utradert. Ser man på hele verdiskapningen i et samfunnsøkonomisk perspektiv er det lønnsomt for kommunen å støtte arrangementer som
Marispelet og Rjukan Matfestival.
Marispelet AS og Rjukan Events AS (arrangør av Rjukan Matfestival) er begge aksjeselskaper, og har derfor liten eller ingen mulighet til å søke
ulike tilskudd via Tilskuddsportalen, og heller ikke anledning til å søke MVA-kompensasjon. Marispelet har de siste årene også fått tilskudd fra
fylkeskommunen, der de betinger at kommunene gir nær tilsvarende i tilskudd. Dette vil være kritisk for Marispelet.
Tilskuddene i Tinn kommune er allerede lave sammenlignet med støtteordningene for tilsvarende spel og festivaler i andre kommuner, og
bør økes vesentlig fra det nåværende nivået for å støtte oppunder næringsutvikling i kultursektoren/-turismen. En ytterligere reduksjon vil
være å utradere kulturlivet, og helt konkret vil utvilsomt Rjukan Matfestival bli lagt ned uten tilstrekkelig tilskudd fra kommunen i 3-årsplanen.
I Stavanger får Gladmat-organisasjonen 1 million kroner i tilskudd av kommunen hvert år for å drifte landets største matfestival med 250.000
besøkende og 150 utstillere. Hva kommunen får igjen i kroner og øre, samt byutvikling og markedsføring, er uvurderlig for kommune, næringsliv
og arbeidsplasser.

Har vi råd til et kulturliv?
Tinn kommune prioriterer ikke det lokale kulturlivet, noe de senere års store budsjettkutt vitner om. Men har kommunen råd til ikke å satse på
kultur? Er det slik at kultur ikke er en del av reiselivssatsingen til kommunen?
Per 1. juli var innbyggertallet i Tinn sunket til 5 542. Dette innebærer en nedgang på 107 innbyggere i løpet av bare ett år. Nedgangen skyldes lave
fødselstall og netto utflytting fra kommunen. Folketallet i Tinn har i løpet av de siste 10 årene blitt redusert med 433 innbyggere (7,2 %). I 2027 er
det forventet bare 22 nye 1.klassinger i Tinn.

Telemarkforskning utarbeidet i forbindelse med forrige befolkningsframskriving (2018) en regional analyse for Tinn der en av hovedkonklusjonen er at det vil være svært utfordrende for Tinn å skape vekst i folketallet i årene som kommer. Klarer man å oppnå høy attraktivitet både som bostedskommune og i forhold til næringslivet, mener Telemarksforskning at det vil være mulig å opprettholde innbyggertallet på dagens nivå. Med normal eller gjennomsnittlig attraktivitet vil derimot folketallet kunne synke til under 5 000, og ved lav attraktivitet ned mot 4 400.

Hvordan har Tinn kommune tenkt å stoppe fraflyttingen og tiltrekke seg nye innbyggere uten et velfungerende kulturliv som gir grobunn for
identitet, tilhørighet og gode møteplasser?

Vennlig hilsen

Kari Anne Valsø
Marispelet, Daglig leder

Morten Sørensen
Rjukan Matfestival, Daglig leder

 

Radio Rjukan er lokalradioen for Tinn og Hjartdal kommuner, og har siden 1. september 1987 gitt deg lokale nyheter og lokale innslag fra Rjukan, Tinn og omegn.

Ansvarlig redaktør: Ole Jon Tveito

Radio Rjukan etterlever pressens etiske regler administrert av NPF.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) –
Vær Varsomplakaten (VVP).

Radio Rjukan

NO 984 755 961 MVA

Såheimsvegen 30, 3660 Rjukan

Postboks 4, 3661 Rjukan

post@radiorjukan.no

35 08 24 20

Bingotelefon: 35 08 24 24

Redaktør: 93 00 40 93

Radio Rjukan sender på FM.

FM 104,1 – 105,0 – 106,5 – 107,0

Facebook


Copyright © Radio Rjukan AS



Alt materiale er kopirettslig beskyttet og ikke tillatt kopiert uten avtale.



Utviklet av Fairmedia