Kyrre DahlDet er store forskjeller i hvordan norske kommuner prioriterer tjenester for barn og unge. På en fersk liste laget av Unicef kommer Tinn på en fjerde plass, etter Vinje og med Fyresdal helt øverst.
Det er store forskjeller i hvordan norske kommuner prioriterer tjenester for barn og unge. Små kommuner med store driftsbudsjett, leverer best. Åtte av de ti kommunene på topp har et innbyggertall på under 5.000, viser Kommuneanalysen 2020, melder Unicef.
UNICEF Norges kommuneanalyse viser økonomiske prioriteringer og tjenester kommunene har for barn og unge mellom 0 og 20 år. Datagrunnlaget er tall fra 2019 som kommunene selv har rapportert inn til SSB.
Analysen tar for seg sektorene barnehage, skole, barnevern, helsetjenester og kulturtilbud i fem ulike kommune-kategorier.
Vokser du opp i Fyresdal, har du langt større sjans for å få god tilgang og kvalitet på barnehage, skole, helsetjenester, barnevern og kulturtilbud enn barn i Giske, viser analysen. Barns andel av de totale kommunebudsjettene varierer fra 18 til 47 prosent.
– De store forskjellene i både type tjenester for barn og unge og kvaliteten på dem, bryter med barnerettighetene. Ingen barn og foreldre skal måtte godta at det er så store forskjeller, sier generalsekretær Camilla Viken.
Alle barn har lik rett til en trygg og god oppvekst, ifølge Barnerettighetene. Nest etter familien er det kommunene som har ansvar for å oppfylle disse rettighetene. UNICEF Norge mener at barn må prioriteres i større grad i kommunebudsjettene.
Noen eksempler
I Bergen får nyfødte barn hjemmebesøk innen to uker etter fødsel i 96,57% av tilfellene. I Oslo er dette tilbudet betydelig dårlige – bare 76,77% får dette.
Alle barn i Modalen og Eidfjord kommuner er sikret barnehageplass, mens i Forsand kommune er bare 7 av 10 barn sikret plass, (i kategorien rike kommuner).
Sola kommune har flest lærere med pedagogisk utdannelse, (i kategorien største kommuner utenom storbyene,) i alt 89,47%. I andre enden av skalaen er Ski kommune med bare 68,13 % pedagoger.
Nedre Eiker, Porsgrunn og Tønsberg oppnår 4,31 av 5 mulige poeng på barnevernstjenesten, mens Grimstad bare oppnår 1,44 poeng (i kategorien største kommuner utenom storbyene).
Røyken kommune scorer lavest på pengebruk til aktivitetstilbud per barn, med kun åtte kroner. På motsatt side ligger Tromsø med 2.694 kroner per barn. Røyken har også nest dårligst score på antall timer åpent kommunalt fritidssenter; 1,33 timer mot Bærum kommune med 73 timer åpent.
Rammer lavinntektsfamilier hardt
Camilla Viken frykter at særlig barn i lavinntektsfamilier blir taperne når tjenester for barn og unge prioriteres ned i en del kommuner.
– Vi vet at barn i lavinntektsfamilier er mer sårbare når tilgangen til fellesarenaer som barnehage, skole og fritidstilbud er dårlig eller begrenses. Med koronapandemien har også mange flere familier fått lavere inntekt, sier hun.
– Kommunene skal fungere som et sikkerhetsnett når noe eller noen rundt barnet svikter. De skal legge grunnlaget for utdannelse og deltagelse i arbeidslivet, de skal fremme helse og ivareta sykdom. Geografiske ulikheter kan få varige konsekvenser for hvert barn, sier Camilla Viken.
Hun understreker at analysen ikke er ment å henge ut eller premiere kommuner, men å skape debatt om forskjellene i barns oppvekstsvilkår og øke bevissthet om barns rettigheter i kommunene, før neste budsjettrunde.
Små kommuner på topp
Åtte av de ti kommunene på Topp 10-lista har et innbyggertall på under 5.000. To er mellomstore kommuner med under 20.000 innbyggere. Det er brukt gamle betegnelser på fylkene.
Fyresdal havner øverst på Topp 10-lista i totalrangeringen, etterfulgte av Nore og Uvdal (tidligere Buskerud). Også tre andre kommuner fra tidligere Telemark fylke er med på Topp 10; Vinje og Tinn på henholdsvis 3.- og 4.-plass og Nissedal på 10.-plass.
Hemnes i Nordland kommer på en 5.-plass, Ål (Buskerud) på 6.-plass, Hammerfest (Finnmark) 7.-plass, Hitra (Trøndelag) på 8.-plass og Karlsøy (Troms) på 9.-plass.
Disse kommunene scorer gjennomgående bedre enn resten av landet på alle sektorene, men spesielt på barnevern og helse.
Topp-10-kommunene bruker i snitt mer penger per barn enn hva det totale landsgjennomsnittet gjør. Likevel ser vi at disse kommunene bruker en lavere andel av deres respektive driftsbudsjett på barn enn landsgjennomsnittet.
Det kan tyde på at Topp-10-kommuner i snitt har et større driftsbudsjett en landsgjennomsnittet.
Ingen av de ti rikeste kommunene i Norge havner på Topp-10 i totalrangeringen. Det skyldes mangel på innrapporterte tall for en av sektorene vi ser på.
Ti på bunn
Av kommuner som har dårligst score er Giske (Møre og Romsdal) på bunn etterfulgt av Sokndal (Rogaland), Osterøy (Hordaland), Røyken (Buskerud), Hobøl (Østfold), Vaksdal (Hordaland), Selje (Sogn og Fjordane), Os (Hordaland), Ullensaker (Akershus) og Spydeberg (Østfold).
Ingen av disse kommunene ligger nord for Møre og Romsdal, og de består av både små, mellomstore og store kommuner. De gjør det gjennomgående dårligere på alle fem sektorene som er undersøkt, men dårligst på helsetjenester for barn og unge.
Det er sjette året Kommuneanalysen gis ut. I tillegg er det laget en egen bydelanalyse for Oslo.
Kilde: Unicef Norge
