Det er nå 11 år siden Gro Synnøve Brekka fikk sin drøm om et spel basert på sagnet om Mari som falt i juvet ved Rjukanfossen, derav navnet Maristien ved den moderne turismens vugge i Norge. Ved Norges første turisthytte som er stappfull av vaffelspisende. Marispelet er blitt inventar på Krokan, og et selvfølgelig høydepunkt.
Spelet har med enkelte års opphold vært med på en utvikling til å bli et av Norges største, og kanskje det aller beste spel i sommer-Norge.
Når vi leser at andre spel i sommer kritiseres for at tekstene ikke er gode nok, eller annet, får vi glede oss over at Marispelet har klart å skru til tommeskruen på kvalitet.
Før var man ikke i tvil om hvem som stjal scenen. Nå er spelet fullt av dem. Den ene etter den andre tar den dramatiske naturscenen som viser juvet rett ned til at man ser taket av Vemork med storm. Det er nesten galt å nevne noen av de mange, for her er det enestående ensemblet både samspilt og ikke minst velkoreografert.
Selvfølgelig gjør proffene, med Stig Henrik Hoff og Trond Høvik i spissen jobben, men hvis man ikke veit det, så kan du like fort ta amatørene for å være de proffe.
Ingebjørg Buen, Sten Bjørge Skaslien Hansrud og Kasper Skovli Botnen i trekantdramaet bærer sine roller med bravour. Men det gjør egentlig alle.
De unge og eldre tinndølene som bekler rollene får lov å skinne, og det gjør selvfølgelig også Joar Lurås som rikmannsbonden eller Ruth Nielsen som amerikareisende, og alle de andre.
Det er knapt mulig å hevde at noen spiller hovedroller.
Men vi må få nevne Johannes Boksasp Berge, Anne Håkanes og Lars Brynjulv Nordbø, som kjærlighetstrekantens barndom, er en fryd i humorregien de er gitt.
De fyller rollene så storartet at det er nesten uforståelig, i alle fall førstereisgutten.
Men vi lar det være med det. Regissøren har skrudd dramaturgi-skruen noen hakk til, så årets spel er mer dramatisk enn noensinne. For de som ikke har sett spelet på mange år, så er det nesten ikke til å kjenne igjen. Mye er endret, også på manussida. Humoren er betydelig mer fremtredende, men det er dramatikken også.
Unni Boksasp setter bokstavelig talt tonen, og sammen med orkesteret under ledelse av Vidar Ytre-Arne er sceneovergangene sømløse. Stemningsfullt, vakkert, proft og velklingende.
Jeg liker spesielt godt hvordan det store ensemblet – med opptil 35 på scenen akkompagnert av orkesteret i sving er som en veloljet maskin.
Små skulte perler av velkoreograferte bevegelser, humor og tilogmed instruerte saktekinobevegelser i takt med musikken.
De tre danserne som også agerer fossegrimer Stian Bergdølmo, Torbjørn Rua Dokken og Even Westeng setter en ekstra spiss på det med ilddans og akrobatikk.
Lyden er krystallklar, lyssettingen sublim, natureamfiet brukes for det det er verdt, og spelet går på skinner fra start til men hører Rjukanfossen får det til å buldre 10 minutter før spelet setter punktum, nydelig som naturkulisse i det dramatikken når sitt høydepunkt.
Ingen tvil om at deltagerne har det moro, og er i kyndige hender. Spelet er Verdensarv, og storyen er universell.
Organiseringen er proff, helt ned til salgsboder og trafikkbuksering. Her er alt gjennomtenkt.
fungerende ordfører Sanja Pasovic takket ensemblet og organiserte blomsteroverrekkelse ikke minst velfortjent til regissør Ida Høy og koreograf André Danielsen, før folk gikk for å ta selfie med fossen i bakgrunnen. Hvilken dramatisk kulisse det er å få se den berømte fossen buldre ned i juvet som en avslutning på en perfekt kveld.
Marispelet er noe å bli stolt av som tinndøl, men underlig nok sliter vi med å se tinndølene blant publikum. En og annen mor og far og bestemor er med, men i det store og hele er det tilreisende som har skaffet seg premierebillett.
Antall rjukanfolk kan telles på tre hender, og blant 6-700 er det ikke imponerende.
For alle de som gjør jobben i lia ved juvet fortjener å bli sett – også av tinndøler som mener de har sett spelet før.
Nå har du sjanse fram til lørdag. Bruk den. Hvis du er blant de mange som har sett spelet før for 10, fem eller tre år siden, så har du ikke sett dette.
Vi har en plikt til å holde spelet i live, for dette er en universell historie som turismens vugge i Norge fortjener.
– Det beste spelet hittil, og da regner jeg med de jeg har spilt i sjøl, sa Spelets leder Tor Dahle Svendsen på vei ned for å beskue fossen.
– Og det sier med all beskjedenhet ikke så reint lite, sa en fornøyd Dahle, som røper at han måtte la tårene trille underveis.
Og til alle dere som er med; vær stolt! Hver eneste del av spelet er vel gjennomført. Og et spel som slipper en berømt foss på kommando, fortjener Tinn og verdensarvbyen Rjukan!
Det er fortsatt noen billetter igjen! Unn deg en av dem!
Se noen flere bildeinntrykk fra premieren i bildegalleriet nedenfor!
Arrangementsfakta:
Marispelet ved Rjukanfossen
Årets spel har disse forestillingene, og vannet slippes på slutten av forestillingen bruker tid på å renne fra Rjukanfossen og nedover Måna.
Det er forbundet med fare å ferdes i elveleiet etter klokka.:
Onsdag 26. juli klokken 20.30
Torsdag 27. juli klokken 20.30
Fredag 28. juli klokken 20.30
Lørdag 29. juli klokken 20.30
Arrangementsfakta:
Marispelet ved Rjukanfossen går fra 26. til 29. juli.
Alle forestillinger går klokka 20.30 med påfølgende slipping av Rjukanfossen.
Billettene koster 480,- – og 280,- for barn.
Forestillingen varer ca. 1,5 time, og deretter slippes Rjukanfossen.
Busstransport fra Rjukan torg starter 2 timer før og er inkludert i billettprisen.
Rjukanfossen slippes i etterkant av forestillingene.
Billetter og annen info:
Marispelets facebookside
VisitRjukan / www.visitrjukan.com
Marispelet.com / Ticketmaster.no