Reiselivssjef Henrik Bjørdal fra VisitRjukan innledet for Tinn formannskap før saken om Rjukan som bærekraftig reisemål med å vise en video som ble laget i forrige periode der en rekke aktører som har gjennomgått Miljøfyrtårnsertifisering fortalte hvor fornøyde de var, selv om det var en krevende prosess.
«Da vi sertifiserte oss for tre år siden var vi blant de første i Norge som vedtok i kommunestyret at vi skulle bli et bærekraftig reisemål. For å få merket bærekraftig reisemål så må et X antall av bedriftene i kommunen få en sertifisering». Slik innledet daværende ordfører Steinar Bergsland i videoen som ble vist før Bjørdal orienterte.
–Det var jo en film vi laget for tre år siden og vi tenker vi skal lage en ny igjen når vi har blitt resertifisert. Det er en prosess vi er i nå. Vi er en bærekraftig destinasjon, sertifisert i 2021, der målet er at vi skal resertifiseres i år. Dette er en merkevareordning i regi av Innovasjon Norge (IN). Det er nå 30 destinasjoner som har merket nå. Det er fortsatt en ny prosess, men målet for IN er at alle destinasjoner skal ha det merket.
Merket betyr ikke at du må være 100% bærekraftig, men at reisemålene jobber systematisk og forpliktende over tid for å redusere reiselivets negative påvirkning på miljø, natur og lokalsamfunn, og for å styrke de positive sosiale og kulturelle verdiene samtidig som de ønsker å gi gjestene bedre opplevelse. Standardkriterier vi får skal besvares og måles, og skal gi reisemålene innsikt, så man kan se utviklingen over tid, fortalte Bjørdal.
–Vi får da system for å bli mer bærekraftig. Standarden angir de områdene en må arbeide med og forberede over tid. Det vil hjelpe gjesten og bedriftene, turoperatørene til å identifisere hvilken reisemål som er bærekraftig og har bærekraftige løsninger. Og så er det koblet opp mot FNs bærekraftige mål. Det er en omfattende ordning, sa Bjørdal og viste et hjul som viste 104 indikatorer som skulle besvares på hovedområdene som er bevaring av naturen, kultur og miljø, de sosiale forholdene må vi ta hensyn til, og den økonomiske dimensjonen både på bedriftsnivå og for destinasjon.
–I tillegg har ordningen en forankringsdimensjon som skal vise modenheten vi gjennomgår i prosessen. En av disse 104 indikatorene er at vi skal til at vi har en økning på bedrifter som er miljøfyrtårn. Vi har 20 bedrifter som er registrerte miljøfyrtårn. Kommunen er ikke en av de per idag, så det håper vi snart at dette jobbes med. Generelt sett vil jeg si at det er for dårlig. Vi må gjøre en jobb der flere sertifiseres og planlegger blant annet å lage gruppesertifisering, så vi kan gjøre det lettere å jobbe sammen for å få til sertifiseringen.
–Og etter første gangs godkjenning er det krav om to årlige rapporteringer, og en resertifisering, en ny leveranse tre år etter. Det er det som vi er i gang med nå. Vi skal definere en destinasjonsledelse som det nå er mye diskusjon rundt omkring blant destinasjonene på hva destinasjonsledelsen skal være. Det skal være et utvalg, og kommunen må være med. VistRjukan å være med og næringen må være med. Andre som skal bidra med destinasjonsutvikling, byutvikling, reiseliv generelt. Alt som har med reiseliv å gjøre skal være i den destinasjonsledelsen. Det kommer i fremtiden til å være veldig viktig for å søke om penger eller midler til diverse prosjekt.
–Og så holder vi på med en gjesteundersøkelse, innbyggerundersøkelse og medlemsundersøkelse, som er ute nå. Så jeg håper alle blir med og tar innbyggerundersøkelsen. Vi har søkt og fått 200 000 kroner fra Innovasjon Norge. Og det vil jo hovedsakelig gå til prosjektledelse, prosessveiledning, møtevirksomhet, undersøkelse og kontroll. Og da får vi hjelp av Tinker, som vi jobber tett med. Jeg og Siw Langeland hos VisiRrjukan, som er prosjektleder.
–Så hva innebærer det for Rjukan? Med ordningen følger verktøy og innhold for designansjosledelsen og styring for lokale reiselivet. Det er en internasjonal standard. Det bygger på lokal og nasjonal kunnskap. Det fremmer samfunnsutvikling med fokus på besøkende og bærekraft. Det involverer lokalsamfunn, lokale myndigheter, reiselivsnæring og gjester. Det krever samhandling og styring og tilrettelegging. Det gir muligheter på reisemålet. Og det er i henhold til den nasjonale reiselivsstrategien.
–Vi ser er at bedrifter, turoperatører, både private og offentlige, de søker etter bærekraftige designasjoner. Vi får henvendelser hvor de spør om vi er bærekraftige og de vil bare bruke miljøfyrtårnsertifiserte bedrifter. Og det er den veien vi kommer til å gå. Vi ser det også fra turister at de gjør et bevisst valg i forhold til at de ønsker å reise til designasjoner som har merke.
–Kommunens rolle. Kommunen har et utstrakt ansvar for planlegging og tilrettelegging. Og det er avgjørende at disse både er motivert og aktivt involvert i leveransen. Vi hadde et vedtak i kommunen tre år tilbake. Og det ønsker vi også å ha nå i sertifiseringen. Det er da bidrag til utvikling av bærekraftige reisemål gjennom generell tilrettelegging for reiselivet. Med hensyn til felles goder. Eksempelvis avfallshåndtering, toaletter, risikovurdering, beredskap, klimaplaner med mer. Arbeider med kommuneplaner, næringsplaner, arealplaner, besøkplanlegging, forvaltning med god balanse mellom gjest og innbygger. Næringsutvikling, innovasjon, også i reiselivet.
–Den nasjonale turiststrategien fram til 2030 er at alle pilene skal oppover. Verdiskapning, ringvirkninger, gjestetilbud. Innbygger- og lokalsamfunnstilfredshet skal opp. Det eneste pilen som skal peke nedover er klimaavtrykk. Og det er det vi jobber imot sammen med nasjonale myndigheter, avsluttet Bjørdal for å åpne for spørsmål.
