Kompetanseutvalget på Rjukan-besøk

Det var litt av en runde i skole og verdensarv som ble Telemark Fylkeskommunes Hovedutvalg for kompetanse til del da hele utvalget var på en besøksrunde på de videregående skolene, og tirsdag ettermiddag fikk en tour på Rjukan videregående skole.
Det nyvalgte hovedutvalget har for kort tid siden reddet skolens tilbud ved å ikke gå inn for fylkesrådmannens forslag om å legge ned elektro eller teknikk og industriell produksjon ved skolen, i sin årlige budsjettrunde.

Det to og en halv timer lange kræsjkurset i Rjukan vgs for fylkespolitikerne og fylkesopplæringssjef Helge Galdal, og med pressen på slep, startet med en halvtime i skolens auditorium, der konstituert rektor Liv Ellingen åpnet med å ønske velkommen og generell informasjon om skolen, før nylig avgåtte ordfører i Tinn Steinar Bergsland forklarte næringslivs- og kommunesamarbeidet skolen har. Deretter kom Norsk Industriarbeidermuseums direktør Runar Lia med et opplysende innspill om utviklingen rundt Unescos Verdensarv.

Ellingsen fortalte at elevkullene som ligger i løypa for å komme på videregående skole i Tinn er økende de neste åra, og at det i år var et uvanlig lite kull som kom inn på skolen nå i høst.

– Det er ca 90 elever som programmessig skal starte hos oss til høsten, og de vil da fylle opp linjetilbudene, sa Ellingsen, som fikk nyttige innstikk fra driftsleder Palma Sebu og Hanne Langvad Sletta fra Tinn Tverrfaglige opplæringskontor som også er etablert ved skolen i sin korte presentasjon av skolen.

Og utvalgets kjappkjapp-besøk ble tatt godt imot med frukt, info og gode kringler, der de kom etter en lignende runde på Notodden vgs tidligere på dagen. Seansen i auditoriet ble avsluttet med to sisteårselever fra yrkesfaglig- og studiespesialiserende retninger som fortalte at det var veldig godt læringsmiljø ved skolen, og at elevene følte de ble sett av lærerne uansett om de var sterke eller svake faglig, og at de lærte mye i et godt miljø. 

På spørsmål kunne de bekrefte at det ikke var noen kløft mellom ST og yrkesfag på Rjukan, men et miljø der de fleste kjente hverandre og gledet seg til skolehverdagen.

Etter en spørsmålsrunde ble utvalget med på en tur som først opplevde at Helse og omsorg under kyndig ledelse av Lisbet Lauluten Nymoen på skolekjøkkenet drev med bakst av kringler som de seinere etter ferdigbaking fikk hugge inn i på turen, gjennom skolens kantine som i likhet med auditoriet er bygget av skolens elever og ansatte.
Elektro-avdelingen var neste stopp, der utvalgspolitikerne fikk vite av lærer Kristin Kjøle fikk vite det var svært god lærlingedekning for elektroelever, og fikk se hvordan opplæringen foregikk, før de fikk møte elektrolærerne Erlend Miland og Olav Snorre Larsen fortelle om hvordan opplæringen foregikk og samarbeidet med næringslivet.

Deretter gikk turen til praktisk byggeteknikk for elektroelever i skolens toppetasje, der også daglig leder Ole Sten Volland fra Green Mountain Data Centres Rjukanavdeling og Hans Åge Flåto fra Bilfinger Industrial Services Rjukan fortalte om betydningen av elektro-, mek- og byggfaglinjene, og det store behovet som lå i den videre utviklingen både av datasenter og ikke minst fiskeoppdrett på land i det nye enorme Aquafarm-prosjektet.
– Bilfinger stod for 75% av entreprisen i første del av utbyggingen av Green Mountain, og nå starter vi fase to. Og det er bare begynnelsen. Og Aquafarm har akkurat de samme basisbehovene for arbeidskraft når de skal bygge opp og drive sine store anlegg, fortalte Flåto og Volland, og ble supplert av Steinar Bergsland underveis.
Mulighetene for et videregående kurs for dataautomatikere var et viktig tema underveis, og fikk mange spørsmål fra utvalget.
Andre viktige Tinn-bedrifter som blant andre Scana Skarpenord og Levo Maskin og Mekanikk ble også behørig nevnt under viktige samarbeidspartnere, i forhold til deres behov for ny dyktig arbeidskraft, og deres vilje til å ansette lærlinger.

Det var uten tvil nyttig informasjon for utvalget som har vært usikre på om Rjukan vgs hadde behov for å ha så godt tilbud på yrkesfaglige studieretninger på Rjukan i en tid da elevtallet får ned i Telemark, selv om dette ikke på noen måte har vært tilfelle på samme måte i Tinn. i Tinn øker elevtallet igjen de kommende åra.
– Disse linjene er helt nødvendige og utfyller hverandre, sa Volland, med en presentasjon der det også var mange oppklarende spørsmål fra utvalgets medlemmer.

Deretter gikk turen ned på Teknikk og industriell produksjon, der utvalget både fikk vite om at linja de siste årene har hatt stor oversøkning, om Tinns mange metallbedrifter, samt se elevene i aksjon både ved dreiebenker og med sveiseapparater nede i sveisekjelleren.
På spørsmål om utstyrsbehov var det klare svar fra lærer Torleif Sauro. 
– Her bruker vi både gammelt og nytt utstyr, og vet å ta vare på det vi har. Elevene får vite at penger ikke vokser på trær, og hvilke muligheter som fins i både gammel og ny teknologi. De lærer å bli gode fagarbeidere som industrien har bruk for, sa en entusiastisk Sauro, som lovte at han skulle vise mer i lokstallen der han ønsket å presentere idéen om en teknisk rehabiliteringslinje.
I sveisekjelleren fikk de også snakke med et par av elevene som driver på idrettslinja Rjukan Cross ved siden av skolegangen, noe som mange viste stor interesse for. Tidligere hadde idrettstilbudet også med volley og kanskje framtidig friidrett blitt presentert i auditoriet. nå fikk de se elever utøve cross-mekanikk og sykkelrengjøring i praksis, og fikk lov å stille spørsmål til elever som glødet for sin idrett og hobby.

Deretter gikk turen ut i lokstallen, der Rjukanbanens Einar Gabrielsen fortalte hva elevene var iferd med å bli involvert i i rehabilitering av industriminnene, og det enorme behovet for rehabiliteringsarbeidere både på metall og tre, og at man har begynt å se på mulighetene for å etablere en linje som går direkte på dette.
Utvalgsmedlemmene viste stor interesse for dette, og var imponert over hva som skulte seg i lokstallen, som er nabobygget til skolen. Der stod enorme gamle lokomotiver og vogner både til lagring og til restaurering. Gamlekara på Rjukanbanen side om side med arbeidende TIP-elever.

– Det er et enormt behov hos oss i overskuelig framtid, og vi trenger folk til å overta når folk her går over med pensjon. Det er ingen slike rehabiliteringsopplegg i Norge, og en slik linje vil være gull verdt for NIA og Rjukanbanen, sa Einar Gabrielsen, og fikk påfyll av NIA-direktør Runar Lia og Torleif Sauro, før de fikk overrakt skriftlig info om de gryende planene.

Derfra fikk politikerne besøke mer rehabilitering, men nå fra Bygg og Anlegg. Der fikk de se arbeider på de nybygde "brandstationene" som er laget etter arkitekttegnede modeller fra for 100 år siden med ulike spesielle teknikker i de små byggene som skal plasseres rundt i byen. Dette imponerte også mange av utvalgets medlemmer, som fikk inside-info om at alle disse prosjektene var av den karakter at elevene fikk bygge reelle bygg der alle materialutgifter var betalt av byggherrene, og ikke ble belastet skolens eller fylkeskommunens budsjetter.

Det var også tilfelle da man tok en liten busstur over til Musikkhuset, eller det som nå blir LO-huset, som utsettes for full rehabilitering over en årrekke i regi av LO, med der Rjukan VGS sine byggfaglærere og elever står for all prosjektering.
Kort og godt rehabilitering av et stort bygg i tre etasjer fra topp til bunn, og med nyisolering av et forsamlingsbygg som helrestaureres på utsida. 
– Det tar noen år med arbeid og flere elevkull, men elevene lærer og bygger for framtida, sa byggfaglærer Rpy Ausland til utvalget, som tilslutt fikk med seg hvert sitt eksemplar av Rjukan videregående skoles historie som ble gitt ut i bokform til 90-årsjubileet, før de dro videre for å sjekke ut opplæringstilbudet ved Hardangervidda Nasjonalparksenter.
Der stod daglig leder Per Lykke og tok imot delegasjonen, og la ut om samarbeidet mellom Nasjonalparksenteret, skolen og navneomdøpte HiT, som nå er gått sammen med andre høyskoler i regionen og blitt Høgskolen i Sør-Øsa-Norge (HSN). Samarbeidet er tett rundt den nye landslinja for Natur & Miljø.

– Veldig nyttig og interessant, og en runde som gir oss verdifull kunnskap, sa utvalgsleder Maja Foss Five til Radio Rjukan.
– Det har vært en veldig opplysende og spennende informasjon vi har fått, og det er veldig nyttig for oss i fortsettelsen, sa Five, som fortalte at utvalget har planlagt å legge møtene sine rundt om til de videregående skolestedene i fylket i tida som kommer, slik at de kan få ytterligere bakgrunn for sine politiske prioriteringer og beslutninger i de fire kommende åra.