fbpx

Skal gi ut filmarven på Blu-ray

Radio Rjukan3. november 202319min
400233572_3310341385777922_2761287462427087861_n

– Folk er sultefôret på norsk film og å få tak i norske filmklassikere på fysisk digitalformat i høy definisjon. Men det skal vi gjøre noe med! Det er konklusjonen til Christer Falck og hans samarbeidspartnere, som består blant annet av Platekompaniet, Norsk Distribusjon og Nasjonalbiblioteket. Etter ti dager med offentliggjøring av ti filmer i Norske Filmklassikere (NFK) på rad til folkefinansiering for utgivelse på Blu-ray, er samtlige blitt finansiert på 10 dager.

Faktisk på 9 dager og 15 timer og 4 minutter. Like etter midnatt lørdag gikk den tiende filmen Insomnia (1997) inn, noe som gjør at den og de ni andre blir satt i produksjon umiddelbart. Nå får alle som i løpet av de neste 20 dagene gjør en bestilling på bidra.no det antallet utgivelser på Blu-ray som de har bidratt til. Og Platekompaniet som står for distribusjonen skal formidle tusenvis av norske klassikere portofritt før jul, der 5. desember er satt som en ca. utgivelsesdato.

– Det må da sies at dette gikk over all forventning! Utrolig gøy å se så mye interesse. Trodde at alt skulle gå inn i løpet av de 30 dager de ligger ute, men hadde aldri trodd at det skulle gå så kjapt, sier Christer Falck, overveldet av suksessen.

– For noen dager dette har vært! 10 filmer, 10 dager, 10 suksesser! Nå skal vi ta en liten pust i bakken og finne nye titler. Vi har allerede typ 40 titler som er mer eller mindre klare, så vi skal bare dobbeltsjekke alt, lyd, bilde, tekst, postere, metadata etc. Vi har enda ikke landet på om vi skal ta 5, 10 eller annen hver dag eller hvordan vi skal løse neste bolk, sier Falck, men planen er å lansere en ny bunke igjen om 20 dager. Det skjer på facebookgruppa Norske Filmklassikere på seinkvelden og på Bidra.no, der filminteresserte og samlere nå forenes i interessen for norsk film.

Finansiert på 52 minutter

Av de ti filmene som er lagt ut til folkefinansiering på crowdfundingsplattformen bidra.no har syv gått inn første døgnet, og samtlige i løpet av 15 timer. Vi gifter oss (1951) trengte 36 timer, den ferskeste filmen De brysomme mannen (2006) 47 timer, mens Reisen til Julestjernen (1976) trengte overraskende nok hele 101 timer, sannsynligvis ford den går på TV på NRK hver jul.

Det åpnet helt vilt med De dødes tjern (1958) som ble fullfinansiert på 52 minutter, og som nå nærmer seg 400% finansiering. Sammen med Knutsen Ludvigsen (1974), Sweetwater (1988), Den forsvundne pølsemaker (1941), Wam og Vennerøds Bryllupsfesten (1989), Fjols til fjells (1957) og Insomnia (1997).

– I dette øyeblikk har snart 800 personer forhåndsbestilt De dødes tjern. Den så jeg ikke komme. Vi hadde noen veddemål, men alle tapte. Det vil nok komme nedturer, og mulig dette kommer til å bli bestselgeren for alltid, men la oss ta nedturene som de kommer. Akkurat nå er jeg bare veldig stolt av at vi har klart å få til noe skikkelig bra sammen, sier Falck.

Overraskelsene er filmene Sweetwater og Knutsen & Ludvigsen med Harald Heide-Steen og Rolf Just-Nilsen i hovedrollene som knapt har vært ute på VHS på 80-tallet. De ligger foreløpig som nr. 2 og 3 i salg. Alle filmene er fortsatt til bestilling på bidra, men i starten på november vil de være å bestille fra Platekompaniet. Det trykkes ulike opplag etter responsen på crowdfundingen.

– Stor interesse

– Det er tydelig stor interesse for norsk film som i altfor stor grad har vært glemt og ikke har vært utgitt i fysisk digital form. men nå blir de finansiert og solgt her, og så vil rest opplaget være tilgjengelig som salg via Platekompaniet, og da til samme pris. Disse kommer ikke på tilbud, sier Falck som har kastet seg over film etter musikksuksessen med å gi ut Norske Albumklassikere på CD. Etter ca 500 utgivelser har norsk musikk blitt trukket fram i lyset.

– Men det er noe helt annet å gi ut film enn musikk. Ikke bare er det dyrere, men det er også et større rettighetsspørsmål og mange flere involvert. Men den store utfordringen er å få inn midler til å finansiere restaurering og digitalisering av film som er ubearbeidet. da trenger vi noen kulturvennlige sponsorer som kan bidra med millioner. Vi jobber både med å få regjeringen via kulturministeren til å se nødvendigheten av at denne digitaliseringen må gå rakere for å redde filmene, og private sponsorer. Vi trenger en eller flere «filmens Christian Ringnes’er» som vil bli med å skape norsk kulturhistorie. Er det noen som føler seg kallet til å bidra, er det bare å ringe, sier Falck.

Ingen av filmene i NFK har tidligere blitt gitt ut på Blu-ray, men på VHS og DVD. Målet er å skaffe finansiering til å få digitalisert samtlige norske filmer som er bevart, men da trengs det at Staten trår til for å støtte prosjektet, eller at private sponsorer blir med å redde norsk filmhistorie over på digitalt format.

Men det er ikke uten skjær i sjøen. Kampen om Tungtvannet (1948) var plukket til å komme tidlig, men kvalitetskontrollen avgjorde at den må vente. Filmer og negativer ligger stort sett lagret som fysisk film, alt fra nitratfilm, 16mm-kopier eller 35 mm-film eller negativer på Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana, som fortløpende jobber for å restaurere og digitalisere norsk film av alle formater.

 

Norsk filmarv

Falcks mål er å få finansiert fortgang i denne prosessen, slik at ikke mer norsk film går tapt. Falck har funnet ut at 32 norske spillefilmer er ansett som tapt, men det kan finnes mørketall. Tross alt er dette imponerende. På verdensbasis regner man med at 85% av all stumfilm er gått tapt.

– Så vil jeg si at det ikke er «Christer Falck sitt prosjekt», dette gjøres i samarbeid med Platekompaniet ved Rolf Presthus og Erik D. Salvesen, og min jobb er ikke den største her. Jeg bare løper rundt og lar meg avfotografere, ler Falck.

– Og så vil jeg takke vår samarbeidspartner NFD (Norsk Filmdistribusjon) ved Svein Risberg og Ola Rogndokken som lar oss få boltre oss i katalogen. Alle de 10 første filmene er derifra, og de har jobbet på spreng for å få et resultat vi håper alle er happy med, sier Falck som graver vider i norsk filmhistorie. Han har ikke vært så godt kjent med film som musikk, men han fordyper seg i temaet, og lærer mye underveis.

– Jeg har nå gått nøye gjennom norsk spillefilm og i de mest kritiske årene, 1907-2000. «Kritisk» fordi det er de som må digitaliseres for bevaring for ettertiden. I denne perioden kom det 664 helaftens spillefilmer. Av disse er 32 tapte, sannsynligvis for evig tid. 27 av dem har jeg ikke klart å finne noe informasjon om ennå, utover at de står listet i norske filmoversikter. 155 er digitalisert av Nasjonalbiblioteket, men som vi ikke har tillatelse til å gi ut ennå. 343 filmer ligger stykkevis og delt på Nasjonalbiblioteket, og er ennå ikke påbegynt, men materialet finnes.

Plukker de neste nå

– Det har vært suksess med de første 10, som var nøye plukket, men noen «tester», men alt gikk inn. Nå er vi i gang med å plukke ut neste batch nå, og det har dukket opp mye film vi ikke visste var tilgjengelig da vi startet. Det er utrolig morsomt! Det er en utrolig takknemlig jobb å kontakte regissører og rettighetshavere med idéen vår. De aller fleste filmfolk er glad i fysisk format, så har bare blitt møtt av entusiasme, og mange er glade for at filmen deres ikke er glemt eller går i glømmeboka.

– Vi har ennå ikke bestemt når neste runde begynner, og hvor mange filmer det blir i runde to, men det er ikke lenge til vi går ut med det, og heller ikke lenge til det skjer. Nå skal vi ha møter om de første ti og de neste utgivelsene allerede denne uka. Men det kommer minst én overraskelse før det også, for idéene strømmer inn, sier Falck som forteller at han er klar over interessen fra utlandet, og at det fortsatt ikke er noen løsning for det.

– Platekompaniet selger ikke ut av landet, og har ikke noen samarbeidspartner på det området, men vi ser nå på muligheten for at Nasjonalbiblioteket kan ta seg av den jobben. Eventuelt gjør jeg det selv, for det er ingen grunn til at norsk filmhistorie ikke også skal nå utenfor landets grenser, sier Falck.

– Men dette er litt tidlig ennå. Det er fortsatt mye i dette prosjektet som ikke er avklart, men vi fryder oss over entusiasmen, dugnadsånden og positiviteten i facebookgruppa som nå er på 10.500 medlemmer og som stadig vokser. De som ikke er på facebook kan følge med på bidra.no, opplyser Falck.

– Og i mellomtida lanseres det bøker om film, med kjente filmvitere bak. De første er allerede ute; om filmne Døden på Oslo S, samt tre grøssere; den misforståtte 1732 Høtten, samt Villmark og Frit vilt – til ære for skrekkfilmfestialen Ramaskrik på Oppdal, som alle utgis på Falck Forlag.

Fysisk kontra streaming

Poenget er ikke nødvendigvis at all film skal komme ut fysisk. Men skal folk betale surt oppsparte kroner, så er det når de får noe fysisk igjen. Er en film blitt digitalisert så vil det være tilgjengelig for fysisk utgivelse og strømming seinere. Men for hver dag som går blir kvalitet på nitratfilm og 35 mm-film stadig dårligere. Det skjer gjennom oksydasjon og annen forringelse. Desto lenger tid det går, desto dyrere blir det å restaurere og digitalisere. Men tross alt er det et overkommelig prosjekt ifølge Christer Falck, og det hjelper mye at interessen for å crowdfunde er der i tillegg. Dermed kan de hele bli et stort spleiselag for å lykkes.

– Per i dag finnes det ca. 107 filmer fra denne perioden vi kan gi ut. 107 filmer er ikke så mye. Over halvparten av norske filmer fra 1907 og frem til årtusenskiftet er ikke digitaliserte! Hvem skal vi skylde på? Tja, Nasjonalbiblioteket hadde vært naturligst å begynne å kjefte på, men de utfører bare ordre. Det er en drøss med sensitive teiper i alle typer formater som trengs å digitaliseres før tiden spiser dem opp og innholdet blir utilgjengelig for alltid, sier Falck.

– De har X antall personer på jobb som jobber som helter. Dette vet jeg, da jeg har jobbet med dem i mange år på CD-prosjektet og sett hvordan de opererer. Men de X personene har alltid noe å digitalisere. Ikke alltid er det filmer som står øverst på lista. Så det vi da vet er at vi ikke automatisk kan forvente oss at de X personene skal kaste seg over vårt prosjekt, bare fordi vi har lyst til å ha film på Blu-Ray, mener Falck, som har mye i ermet.

– Det er flere som vil samarbeide, og snart så kommer en nyhet som vil sete fokus på prosjektet i hovedstaden. Og der blir mer enn en feiring av suksessen, men noe som blir med å sete fokus på norsk filmhistorie, og som kanskje kan bli et treffpunkt, sir en hemmelighetsfull Falck.

Hvor skal pengene komme fra?

– Det er sikkert noen som mener at vi er avleggs, og at digitale kopier sannsynligvis er mer viktige på sikt. Jeg synes ikke det, men respekterer at andre er uenige. Men hva skal til for å få fart på folka i Nasjonalbiblioteket? De har nok utstyr til å handle en drøss med digitaliseringsjobber. Men det er altså antall folk på jobben som styrer hvor fort vi kan få reddet vår felles filmarv.

– Men det som trengs er penger til Nasjonalbiblioteket. Penger til flere ansatte, sånn at de kan få fortgang i det, eller at det kan settes bort til andre. Private penger. Støttepenger fra filmentusiaster. Altså, ved utgangen av første halvår 2023 var oljefondets markedsverdi 15.299 milliarder kroner. Vi kunne like gjerne kalt det fantasilioner. Å få en film digitalisert vil koste ca. 40.000 – 120.000,- pr film. La oss si et snitt på 80.000,- da. Eller være enda villere 100.000 kroner. Å få på plass 343 filmer, vil koste det norske folk rundt 34,3 millioner kroner. Igjen, ta dette tallet med en klype salt, sier Falck som ikke avviser at spesialinteresser kan få lov å bidra på enkeltfilm.

– Vi vet ikke om det lar seg gjøre, men hvis det er en bedrift, en sponsor eller et museum som ønsker å medvirke til at en bestemt film blir digitalisert, så skal vi prøve å kanalisere det, men det vi først og fremst ønsker er en nasjonal satsing for å få til restaureringen og digitaliseringen. Men hvis noen er interessert i å kjøpe en del av et opplag av en film vi utgir og som de er spesielt opptatt av, så er det bare å ta kontakt.

– Tons of Rock fikk 36 millioner kroner i koronastøtte for å IKKE arrangere en festival, til sammenligning. Kunne vi tenkt litt annerledes her? Kunne vi for eksempel sjekket med noen sparebankstiftelser om det hadde gått an å lage en kombinasjon av crowdfunding og gaveforsterkningsordning. Finnes det rikinger med alt for mye penger og en enorm filminteresse? Utopi? Jeg føler ikke det. Jeg håper ikke det, for norsk film er for viktig til det, avslutter Falck.

Radio Rjukan er lokalradioen for Tinn og Hjartdal kommuner, og har siden 1. september 1987 gitt deg lokale nyheter og lokale innslag fra Rjukan, Tinn og omegn.

Ansvarlig redaktør: Ole Jon Tveito

Radio Rjukan etterlever pressens etiske regler administrert av NPF.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) –
Vær Varsomplakaten (VVP).

Radio Rjukan

NO 984 755 961 MVA

Såheimsvegen 30, 3660 Rjukan

Postboks 4, 3661 Rjukan

post@radiorjukan.no

35 08 24 20

Bingotelefon: 35 08 24 24

Redaktør: 93 00 40 93

Radio Rjukan sender på FM.

FM 93,8 – 104,1 – 105,0 – 106,5 – 107,0

Facebook


Copyright © Radio Rjukan AS



Alt materiale er kopirettslig beskyttet og ikke tillatt kopiert uten avtale.



Utviklet av Fairmedia