Rallar’n leverer – Sånn er’e bare

Rallar-revyen overlevde godt det å bli høst-revy i år. Det kan det ikke være tvil om. På fredagens premiere er det likevel en litt mer nølende start enn vi er vant til. Lyset kommer på på scenen en tanke seinere enn vanlig, og det først etter at Øystein Haugan har spurt om gutta er klare. Hva skjer? Jo, det skal vi få vite seinere uti denne halvannen timen med 
sang og sjemt.
Men så er det igang. En tanke mer avdempet enn vanlig, forteller Rallar'n at de er igang igjen. Det går rett over i tittellåta på revyen, "Sånn er'e bare" hentet rett fra en Øystein Sunde-låt, og en tittel som er til forveksling lik en tittel de har hatt før, og allerede her får fiolin-virtuos Arne Hagen sitt glansnummer og sin velfortjente presentasjon.

Ja, nå er Rallar-revyen igang! 
På bordet foran sitter en gjeng fra Notodden, og bak en gjeng fra Kongsberg. Iløpet av kvelden er det ingen tvil om at begge bord skal få storkost seg, selv om de neppe kan være helt med på alt som foregår. For så lokal er revyen, at det gir mest for den som følger med i lokalsamfunnet til daglig. Rallar'n åpner etter den nølende starten så tradisjonelt at det sniker seg inn en tanke om at i år – i år kan de vel ikke levere like bra?!?

Tredjelåta er om Tinns satsing på turisme og ditto manglende satsing på parkering. Så får et lekk torg sitt i fjerdelåt, som går rett over i en oppfølger fra ifjor, med "vaktmesterens" tegnende og forklarende løsninger på turistutvikling på Rjukan, med løsning på det meste, og en innføring i "zipologiske" utfordringer.

Så får en Knutsen & Ludvigsen-låt, Dum og Deilig, opp stemningen. Du verden for noen låter de skreiv, og sånn de passer til bruk i Rallar-revyen! Låtvalg er gjengen proffe på. Det sitter som et skudd!
Deretter kommer de på rekke og rad, de kjente innslagene blandet med gode låter, og sikker rallar-koring. Mopedos-poetene, Martini, og en hyllest til krigshelt og Kon-Tiki-farer Knut Haugland, som nærmest blir et forlangende om at mannen må få sin statue på Rjukan.
Så følger sang om valget som ble sykehusvalget, og en hyllest til tinndølene sjøl, før vi fåt et par skarpe innlegg i innvandringsdebatten.

Gutta er enda mer selvironiske enn noengang, der både alder, reservedeler er tema – med flere henvisninger til at åres revy er utsatt pga Haugans titaniums-lårbein, og en klar kritikk av en viss pensjonistklaging når man har det bedre enn noengang.

Årets revy er en tanke mer sentimental og til ettertanke enn det vi er vant til, og samtidig er vitsene hakket grovere. De satt som et skudd, særlig de groveste. Latteren runget i den gamle kjerka.
Samtidig er litt av den lokale samfunnskritikken på plass som en indremedisisk katarsis for hele lokalsamfunnet.
Rallar'n slipper unna med alt, også med de platteste truse- og viagravitser, som blir som gull i Torgeir Pettersens munn, akkurat som de hjemmekjære visene han så mesterlig skriver. 
En sang om Notoddens Tinn-frieri og kommunesammenslåing er det naturligvis også blitt, og skandaletorget dukker opp et par ganger, og RA får høre klart om sine prioriteringer – alt til publikums klare forlystelse.
Mer skal vi ikke røpe, men mer er det å hente for den som skaffer seg billett.

Øystein Haugan, Helge Ellingsen, Helge Songe, Knut Erik Jacobsen og Torgeir Pettersen leverer, sammen med Arne Hagen så til de grader, på trettiførste året for revygruppa!

Nyheter får vi også, ikke minst i form av at Rallar'n ikke lenger er herrer i eget hus og at rallarhuset er solgt til en gjeng som får sitt pass påskrevet.

Musikalsk sitter det, og vitsene slår. Rallar'n er i storform, og når de avlutter revyen med sin programmmessige hyllest med Marius Müllers "Den du veit" og "Smoke on the water" til en viss brydd og allestedsværende radioredaktør, og med en Monroes-hit sammensydd med en annen i en perfekt avslutning, så er det klart at også her stemmer det 100%, før det denne gang er ordfører Bjørn Sverre Birkeland som overrekker blomster og god-ord til sekstetten som aldri slutter å glede.

Og når man i tillegg får et vakkert avskjedsnummer istedetfor den vanlige åpningsreprisen, så fungerer det jammen også. Trampeklappen sitter, og selv folket fra Kongsberg og Notodden er fra seg av begeistring, og publikum reiser seg i stående ovasjon. 

Savnet vi noe? Nei, egentlig ikke, selv om vi gjerne hadde sett at "Hans Majestet Konglen" hadde tatt bryet også i år, og "Bjarne og Gunnar" nok hadde vært mer enn godtatt i år igjen. Men årets revy holder og leverer.  Både med det kjente og det nye.
En får bare bøye seg i støvet nok en gang. Vi gir oss ende over og lar latteren få fritt utslipp. På Rallar-revy er det god å være.

Det beste er imidlertid å se at gutta har det gøy, og beviser at de er et overflødighetshorn av vitser og tekster, som får oss til å innse at Rallarrevyen er fullstendig uunnværlig. Sånn er'e bare!
Det får vi håpe at både Rallar'n og de nye eierne av huset er klar over.

Det er billetter igjen på årets forestillinger – kjenn din besøkelsestid iløpet av uka. Lørdag om en uke er det for seint!

Se flere bilder i galleriet nedenfor!