Skal det være noen sorte hull til påske? Ja, tittelen inviterer til det når den nå ligger ute i butikkhyllene og i netthandelen.
Det er tradisjon med påskekrim i Norge, men har vi noen gang hatt lokal påskekrim fra Rjukan eller Tinn?
Nei, ikke det vi kan minnes.
![""]("https://radiorjukan.no/images/2015/02/sorte-hull-omslag_9dc5_M.jpg")
Men årets "Sorte hull – Tretten mørke noveller fra noen av tidenes beste krimforfattere" har ikke bare en krimnovelle skrevet av en tinndøl, den har også selve tittel-novellen på samlinga, den siste i rekka, skrevet av Espen Selmer-Torgersen, tidligere Atrå og Rjukan-gutt, og sågar tidligere medarbeider både i RA og Radio Rjukan, før han ble ukeblad- og fagbladredaktør.
![""]("https://radiorjukan.no/images/2015/03/espen-torgersen2_0b4f_S.jpg")
Jobben har tydeligvis gitt litt fritid til overs, slik at forfatteren kunne debutere med en novelle i denne samlinga.
Den er en god representant for en spennende påskekrim-novelle. Overhodet ikke tradisjonell, men så spennende at du må lese litt mellom linjene. En novelle som nesten krever på bli lest to ganger. av den typen at du nesten oppdager hull i stuegulvet ditt selv, etter å ha lest den.
God novellekunst er vanskelig. Du må nesten finne deg i å slutte før du er kommet igang med plotet. God krimnovelle-kunst er enda vanskeligere. Det kreves mester for å skrive gode og spennende krimnoveller, som samtidig føles fullendte. Slik at man ikke sitter litt snurt tilbake.
Og her er det mer som er svært godt skrevet, mens klassikerne som begynner samlinga, for undertegnede nok føles som de minst interessante, selv om de er skrevet av Edgar Allen Poe, Sir Arthur Conan Doyle og hans sønn Adrian Conan Doyle.
Jeg er betydelig mer fascinert av Tone Myklebusts dystre "Her inne var det mørkt" som også krever gjennomlesning to ganger før du lar den svimlende forvirringen fare, Elin Brodins herlig fornøyelige krimharselas "En kurv aprikoser", om en selvgod kakebakende frue som stort sett får det som hun vil, men ikke kan fordra når mannen fatter interesse for et kvinnelig bekjentskap. Og den mystiske og ubehagelige stemningen om bord på toget i Siste tog fra Paddington av svenske Stieg Trenter.
Nils Nordberg, vår alles krim-guru i Radioteateret og i tidligere novellesamlinger samt sentral i miljøet rundt Rivertonklubben, er sentral her, sannsynligvis både i utvelgelsesprosessen, med forord og en egen krimnovelle i Den forsvunne Mr. Phillimore, som er en Sherlock Holmes-pastisj. Nordberg gir samlinga den autoritet og troverdighet som gode og skrekkelige fornøyelsesmord til påske krever. En god novelle, som faktisk, overgår mesteren selv om samme person og tema.
Men aller best i denne samlinga er Olav Såtvedts Frostnetter, som nesten er lokal den også, fra Kongsberg-traktene i gamle dager, samtidig som den helt moderne fra SMS- og sex-internetchat'ens verden, Herrens veier av Jan-Sverre Syvertsen, var av det drivende slaget som er umulig å legge fra seg når man først er igang.
Da følger de store små-novellene på tett som morderiske hagl. Fullendt, men krevende er Medusa av Ørjan Karlsson handler om en leiemorder i Oslo, som hyres av en skipsreder for å ta livet av hans kone. God, og annerledes, er også det nynorske innslaget Blackout av Arne Ruset.
Ja, dette er god sort lesning, som altså toppes av en mystisk lokal novelle som er av de aller beste i boka. Det er vel også derfor den har fått æren av både å avslutte ballet, og adoptere bort navnet til hele samlinga.
Det er de norske novellene som trekker opp, og den litt mer tradisjonelle, for man bør vel ikke si, kjedelige stilen, er i de gamle klassiske pennene. Med over halvparten fra norske morderiske krim-penner gjør denne samlingen seg bedre enn andre jeg har lest fra andre forlag de siste årene.
Her mangler fullstendig de intetsigende og dermed litt irriterende som dukker opp rett som det er i de andre samlingene. De umotiverte og gjennomskuelige som da også i sin mangel på underholdning bare ramler i oppløpet eller som faller ned på kulen.
![""]("https://radiorjukan.no/images/2015/02/terningkast-6_478c_M.jpg")
Sorte hull er helstøpt, og selv om jeg personlig heller ville byttet ut et par av de aldrende med noe nytt, så forstås det at en slik samling bør ha litt av hvert for å tilfredsstille den kresne leser.
Bedre påskekrim med flere påfølgende tanker, ikke idéer (!), skal du lete lenge etter. Pandoras påskekrim Sorte hull er en samling du bør ha i hylla, eller på hyttenattbordet. Du vil ha glede av dem påske etter påske. Undertegnede har lest mange krimnoveller og samlinger. Det startet allerede med Hitchocoks utvalgte. Denne er ikke et hakk dårligere enn det spenningsen mester samlet. Snarere tvert imot. Muligens den mest jevnt gode krimsamlinga jeg har lest. Den klarte ikke å irritere meg en eneste gang, av de 14 mulige. For det er en bonusnovelle, et "bonusspor" med der, slik at ulykkestallet tretten noveller er skrevet med modifikasjon.
Man skal jo ikke komme med trusler. Men Pandora forlag truer med at dette kan bli en tradisjon. Det står nemlig ett ett-tall ppå ryggen! Pandora tenker seg visst at dette er første i en serie påskekrim-novellesamlinger i åra som kommer. Er det lov å håpe at Espen Selmer-Torgersen får en med hvert år? I alle fall neste?
Da vil Rjukanfjella og Gaustablikk ha en ny påsketradisjon i åra som kommer.
Det er lov å tenke tanken. Jeg aner allerede at neste foregår i ei hytte på Gaustablikk eller i Skirvedalen, en påske der sola skinner fra skyfri himmel, og det bare er inne i hytta at ukosen får lov å spre seg.
Idéen og karakteren er herved gitt! Neste samling får ingen sekser på terningen hvis ikke vår lokale representant er med.
Det er en aldri så liten trussel. Så er også folka bak Pandora advart! Og man spøker som sagt ikke med god påskekrim i Norge!
God påskekrim!
Boka er rapportert at den er inne i den lokale bokhandelen Libris Rjukan. Boka har en utsalgspris på behagelige 179 kroner.
Hvis den er utsolgt, spør, så får de dem sendt sporenstreks fra søsterbutikken på Kongsberg!
