Det er en begivenhet når norsk krigshistorie fremstilles på film, og selv med "Max Manus" og "Kampen om tungtvannet" som bakteppe, der folk har stilt opp i mengder for å få det med seg, så blir fallhøyden ekstra stor når ekte krigshistorie skal fremstilles på film.
Det er derfor en glede å se at Erik Poppe ikke bare har vært jobben voksen, men at han tar norsk film et nytt stort steg videre. Med fantastriske "DeUsynlig", "Schpaa", "Tusen ganger god natt" og "Hawai Oslo" i filografien, har ingen norsk filmmaker behandlet mer følelser enn Poppe. Og det viderefører han her.
Filmen er mer et menneskelig drama enn krigs- og actionfilm, og filmen handler mer om de mange vanskelige valg som skullet as da den enorme tyske krigsmaskinen snek seg inn på Norge natt til 9. april 1940, like etrer at de hadde inntatt Danmark på veien.
I Danmark kapitulerte man umiddelbart, med broren til den norske kongen ved roret. Haakon den 7ende hadde sittet på tronen i 35 år, og var en folkevalgt og godt likt konge som her blir satt overfor valg som enten er å bli tvunget i samarbeid og havne på feil side i krigen, eller å si nei, og sørge for tusenvis av norske dødsfall.
Filmen forankres i historien med en rekke historiske svarthvitt-klipp, før vi får se Kong Haakons mange sider. Barnekjær og leken, seriøs og statsmannsaktig, bekymret og liggende på gulvet med sterke ryggsmerter mens han snakke rmed sin bror på telefonen. Jesper Kristensen er intet mindre enn et funn i rollen. Filmen ble da også utsatt for at han skulle få mulighet til å bli med. Vi føler det ER Kong Haakon vi ser, serv om han ikke helt har høyden som Haakon var kjent for.
Anders Baasmo Christensaen er også stor i rollen som kronprins Olav. Vi har aldri sett ham bedre.
Mens spesielt også Karl Markovics, kjent fra Grand Budapest Hotel, Falskmyntnerne i Sachszenhausen og Unknown imponerer enormt i rollen som tysk sendebud Kurt Bräuer.
Men filmen er stappfull av gode skuespillerprestasjoner, og tilogmed barna i filmen kommer godt fra Poppes personinstruksjon. Det er vanskelig, eller umulig å se dette gjort bedre. Norsk historie er ikke fremført bedre i noen norsk film.
Selv om den sittende regjering blir fremstilt som ubesluttsomme og kanskje pyser, og at Bräuer kanskje får en tanke stor rolle, og at kongens kvaler får mye tid, så er dette blitt en film som trår like dypt som tyske "Der Untergang" som den kan sammenlignes med i historiefremstilling. Den foregår over noen intense dager, dreier seg om valg og frykt og innehar stort skuespill.
Kongens nei er blitt skjellsettenede historiefortelling, men ikke minst også et drama der vi kommer tett på personene som avgjorde historiens gang.
Omtanken for detaljene, som Kurt Bräuers knuging av tysk-norsk ordbok på vei til sitt møte med Haakon VII, speidingen utover Oslofjorden i nattåka, fremstillingen av Karl Johans gate i 1940, og alt det andre, tar deg med på en reise der du føler du er med.
Manusforfatterne Harald Rosenløw-Eeg og Jan Trygve Røyneland har gjort en formidabel jobb i å overføre Alf R. Jacobsens bok "Kongens nei" til det store lerretet. At boken har tjent som inspirasjon ser vi, for Poppes team har funnet mer som, har fylt filmen til det den er.
Filmen bør bli en suksess også i Danmark, og med en internasjonal skuespillerliste, bør den også få folk i Sverige (Tuva Novotny som Märtha), Tyskland og Østerrike (Kurt Bräuer) til å flokke seg til kino. Men først får folk flokke seg i Norge. Å se "Kongens nei" er et must. Og den oppleves best i en kinosal.
Her er trailer for filmen:
Arrangementsinfo:
"Kongens Nei" av Erik Poppe
Foreløpig er det satt opp fire forestillinger
Billettlinker:
Premiere fredag 23. september kl. 20.00
Søndag 25. september kl. 19.30
Mandag 26. september kl. 19.30
Onsdag 28. september kl. 19.00
Linker:
Rjukan Kino
Rjukan Kino på facebook
Kongens Nei på filmweb
Kongens Nei på imdb.com