Godt besøkt kinopremiere for filmregissør Aaslaug Vaas film om møsvatnssangen

– Så utrolig hyggelig å se så mange, og spesielt morsom og helt utrolig at det er mange flere her enn på en stor amerikansk superkomersiell Hollywood-produksjon igår, sa Vaa innledningsvis, da hun fikk ordet foran en godt besøkt kinosal til premiéren på den kritikerroste Kvar Song ei Soge.
– Det må vi klappe for rjukan for, altså. Utrolig! Hjertelig velkomne alle sammen!

– Jeg skal fortelle litt om det jeg har fortalt de siste dagene på Saga Kino i Oslo, selv om dere veit mer om Møsvatn og sangtradisjonene enn oslofolket gjør, innledet Vaa.
– de ter egentlig en musikkfilm, der vi fokuserer sterkt på at Møsvatn er utbygd. Det er det mange som ikke ser, og mange synes det er en nasjonalromantisk film fordi det er bunader med her, men for meg er dette hverdag. Dette er kraftlinjer, oppdemmet vann, og her ved dette vannet stod den norske industriens vugge, sa Vaa.

Filmen forteller om de rike sangtradisjonene rundt Møsvatn, og det som er basisen for Verdensarven.
Vaas bakgrunn er selv fra området filmen handler om, men har vært kinosjef og kultursjef, blant annet fylkeskultursjef i 22 år i Nordland Fylkeskommune. De siste fem årene har hun jobbet med denne filmen, og det har resultert i 122 timers opptak.
– Faren min er født i Oppigard i Rauland, bestefaren min var fra Vaa, og bestemora mi fra Sauherad gjette i fjellområdene som dere ser her. En av de dere ser i film,en, Inger Lien, opplevde at familien solgte eiendommen til utbyggerne, og dere ser hun står på tuftene av gården der, fortalte Vaa.
– Rundt dette vannet synger folk kanskje sanger tradert over århundre enn noen andre steder rundt om i landet. Flere generasjoner kan sangene. Hvordan kan det ha seg slik?
Er det i protest over opposisjon over å ha blitt lurt, eller det den kristne bølgen som brant hardingfelene aldri egentlig kom dit? Vi vet det lever godt rundt om i landet, men den lever veldig godt her.

– Det er litt av en jobb å lage film. Det har tatt fem år, og har vært mange runder, men nå sitter jeg på mye stoff som kanskje kan bli noe mer, sa Vaa, som likevel fortalte litt om prosessen med å lage filmen, der hun fant ut at hun måtte gjøre om arbeidet, for at det ikke skulle bli en splitta film.
– Det måtte handle om én ting. Det fant vi ut etterhvert. Derfor ble det nødvendig med flere klipperunder. Men jeg er godt fornøyd med resultatet, forteller Vaa.

Hun fortalte at belgiske Virginie Surdej er med-regissør og fotograf av filmen, og lymannen er Olivier Touche.
– Vi tre har i 28 dager vært med disse menneskene, og gjort opptak med 22 utøvere i tillegg som ble kortfilmen Singlingeling.
Filmen er klippet av Jon Endre Mørk i Oslo, og av Nanna Frank Møller i Danmark som har sluttført klippearbeidet. 

Etter filmen holdt verdensarvkoordinator Øystein Haugen noen ord om hvordan dette er knyttet opp med verdensarven.
– En veldig flott film. Denne filmen er vi veldig interessert i å bruke i Verdensarvsammenheng, så det regner jeg med vi får til, sa Haugan, som også fortalte at de nå jobber med nyopptrykk av Øystein Kostveits bok "Fjellbygdi ved Møsvatn".

Filmen skal vises igjen i 12. januar, og det er allerede solgt halve salen til det arrangementet, der Tinns folkemusikkmiljø skal se den.

Linker:
Kvar Song ei soges facebookside
Kvar Song ei Soge på imdb
Kvar Song ei Soge på filmweb

Traileren til filmen: