God rockelørdag sikrer 20-års jubileumsfestival i 2019

Rjukan Rockfestival fikk ikke ut de under 18 iår, men det ble mobilsert godt nok til at festivalen ser ut til å ha gått rundt, og sågar sannsynligvis med et minre overskudd.
– Vi er skuffet over at vi ikke fikk U18-publikum, og kanskje har vi feilet litt med programmeringen fredag, selv om tilbakemeldingen på artistene er topp fra de som var der, men vi puster lettet ut og konstaterer at dette har gått veldig bra, sier festivalsjef Gjermund Ingolsfland.
Han og det festivalelskende publikum slapp med skrekken etter den svakest besøkte fredagen i Tveitioparken noensinne. Om lag 800 publikummer klarte likevel å bruke like mye penger som fjorårets 1200 i regnæret. Omsetningen var med andre ord høyere.

Da lørdagskvelden opprant innfant overraskende mange veien allerede før klokka 19, for å se Trang Fødsel og deretter Stacie Collins.
Begge leverte solide show. Aaseruds gjeng med spilleglede og humor i god dialog med publikum, der go'låtene kom som perler på en snor, og der også en Madcon-låt fikk plass. Et evig rop om Kursiv endte med belønning, og da var stemningen helt på topp. Trang Fødsel dro rett til Skien Live og steppet inn for Di Derre som måtte avlyse der, også det til suksess, til tross for at bandsjefen selv ved ankomst til Rjukan måtte hvile fordi han ikke var i form.
Formen kom heldigvis tidsnok, for på scenen var det en tent Aaserud som leverte til de grader.

Leverte til de grader gjorde ihvertfall amerikanske Stacie Collins og ehnnes band, som blant annet bestod av Dan Baird, gamlesjefen i Georgia Satellites. Det var heftig og rocka, og ikke langt unna at vi trodde vi skulle få Bairds Keep your hands to yourself som cover. det gjorde vi ikke, men vi fikk en cover av Beast of Burden.
Stacie var en kruttønne med kjempehumør, og tok turen like godt ut blant publikum med sin trådløse mikrofon. Hun vandre rundt klemte, og danset, og imponerte forsamlinga med stort humør.
Det ble party, og bandet koste seg mer og mer, og lot seg ikke affisere av at publikum står mer spredt i parken enn noe annet sted de sikkert har spilt.
Mange fikk en ny favoritt etter den konserten, og Stacie selv koste seg etterpå på festivalen og i merchandise-boden.

Come TasteThe Band fikk endelig lov til å levere et skikkelig show i Tveitoparken (siste ble de avspist med seks låter pga tidsoverskridelser fra tidligere band), og Doogie White var i storform på vokal. Det var populært med Purple-klassikere i Tveitoparken, og stemningen var meget god foran scenen. 
Doogie kom med sterke anbefalinger om sine landsmenn Nazareth, som han kalte sine venner, og som han overraskende fikk dele scene med etter at lissie måtte avlyse etter å ha fått sitt fly kansellert.

Og Nazareth, i en ganske annen utgave enn bandet som stod på scenen under rekordfestivalen i 2010, var også bedre enn da. De leverte et knallshow med ny vokalist. Selv de yngste storkoste seg fremst foran scenen, der ganmle hits kom som perler på en snor.
Stemningen nådde festivalens topppunkt, og det viste seg altså at headliner-byttet var en suksess for festivalen, selv om det vel gjenstår å få tilbakebetalt fra Lissie.

– Jeg tror jeg kan garantere at det BLIR festival i 2019. En jubileumsfestival folk kan glede seg til, sa Ingolfsland fra scenen, der han seinere også delte ut Rockprisen 2018 til Tobias Ørnes Andersen, riktignok ikke tilstede, men tatt imot av moren.

Dermed gikm RjukanRock 2018 inn i historien som en suksess til tross for at den startet trøblete, og med noe som ble oppfattet som en boikott fra foreldre til de som var under 18.
Hva som sjer med aldergrensen neste år skal evalueres, som alt annet, også festivalhelga for kommende år.
– Vi skal evaluere, men vi er igang med en langtidsplan der vi ønsker å lage en folkefestival for alle, så får vi se hva som skal endres før jubileumsfestivalen, sier Ingolfsland.