Boka om Kampen om tungtvannet har bare ager igjen på å bli finansiert. Boka må nå 40.000 innen 8. desember for at den skal bli en realitet.
Etter stor suksess med norske albumklassikere på LP og CD-utgivelser i med hundrevis av folkefinansierte utgivelser startet Christer Falck og Platekompaniet for en måned siden prosjektet Norske Filmklassikere, der målet er å gi ut mest mulig norsk film på digitalformat – og kanskje også oppnå at man får farten på å redde norsk filmarv fra å råtne på lager. For restaureringen og digitaliseringen går for sakte i forhold til forfallet. Og etter at de ti første folkefinansierte filmene nådde målet på meget kort tid, kom idéen om å lage bøker om norske filmer, på samme måte som i musikkprosjektet. Christer Falck spurte Radio Rjukans redaktør Ole Jon Tveito om han kunne påta seg å skrive om filminnspillingen av tungtvannsfilmen fra 1948. Klassikeren hvor mange av opptakene ble gjort i Tinn og med flere av sabotørene som spiller seg selv.
– Christer Falck forstod jeg visste mye om filminnspillinger på Rjukan i forbindelse med at jeg intervjuet Christer og skreiv om prosjektet her i RA, så utfordringen ble om jeg ville skrive boka om Kampen om tungtvannet. Jeg ville opprinnelig skrive om filminnspillinger spilt inn på Rjukan. Det er som kjent en god del, også flere tungtvannsfilmer og pitchet det inn til Falck, men Falck var mer interessert i bøker om spesifikke filmer som han anser som viktig. Slik ble det da til at jeg sa ja. Jeg hadde nok irritert meg om noen som ikke var fra Tinn skulle skrive boka, ler Tveito.
– Jeg har holdt på med de meste innen media. Radio, avis, TV, nettsider, multimedia, bibliotek, data… kort sagt det meste av media, men jeg har aldri skrevet bok før. Men det var vel kanskje på tide? Jeg har lekt med tanken opp igjennom åra, men det hadde nok ikke blitt noe hvis jeg ikke hadde blitt utfordra.
Nå er det altså bare dager igjen, og iløpet av den tida så må boka nå 40.000 kroner i grunnfinansiering.
– Nei, det begynner vel å spøke litt nå. Det er ikke lenge igjen i folkefinansieringstid. Den må nå 40.000,- ellers blir det ikke noe. Da har Christer og jeg ikke lykkes, sier Tveito, men understreker at alle de som har gått inn og bidratt vil få pengene tilbake kort tid etter 8. desember dersom boka ikke når målet. Det er regelen, forteller Tveito.
– Men når den målet blir det bok, og da blir det også mulig å kjøpe boka i ettertid. Jeg har fått tilbud om flere som vil kjøpe bøker og sågar mange etter at den er ute, men det hjelper ikke noe hvis den ikke når fullfinansiering, understreker Tveito som ønsker å takke alle som har bidratt så langt.
Her kan du bestille boka: https://bidra.no/prosjekt/bidra/33fb34f8-007b-4370-a490-ebbe5ff26584
– Tusen takk til alle som har gått inn og bidratt ved å forhåndskjøpe boka. det setter jeg veldig pris på. Nå håper jeg bare at det blir mange nok som bestiller gjennom bidra.no. Jeg er jo tent på denne oppgaven nå, sier Tveito, som mener alvor.
– Så skal den skrives ferdig og så korrekturleses og trykkes, men før sommeren er den vel klar, tenker jeg. Før det kommer kanskje selve filmen på Blu-ray disk også. Den var ment å skulle komme blant de 10 første, men så i siste kvalitetssjekk oppdaget de at noe må forbedres. Så den kommer, men jeg veit ikke når, røper Tveito.
– Det var litt kjedelig at den ble utsatt, og det hadde også hjulpet salget mitt om den hadde kommet ut blant de ti første, men den kommer, og det er jo på høy tid at vi får en skikkelig HD-restaurert utgave av denne filmen, som etter min mening er Norges beste krigsfilm, og en av tidenes beste norske filmer. Den er bedre enn f.eks. Ni liv, mener Tveito.
– Det er en spennende historie. Knut Haukelid var spesialkonsulent for manuset, og flere ting ble rettet før det ble innspilling med norsk og fransk kapital. Blant annet var det en kjærlighetshistorie som var skrevet inn her også, som i Heroes of Telemark. men den ble altså fjernet, og dermed truet den tidligere Hollywood-stjernen Sigrid Gurie med rettsak. Hun var tvillingsøsteren til Knut og var lovet en rolle. Til og med den norske utenriksministeren blandet seg inn i filmarbeidet. I tillegg dro jo sabotørene på lansering i en rekke land da filmen var ferdig. I noen år satt faktisk en beryktet ekteskapsvindler med rettighetene til filmen. Men mer vil jeg ikke røpe. Jeg håper jo folk skal få mulighet til å lese det selv! Men vi kan trygt si at det vel var tidenes viktigste norske film fram til da, og den er jo fortsatt aktuell, sier Tveito.
Kampen om tungtvannet (1948) er en sjelden og unik fugl i norsk filmografi. Svært mange i filmen spiller seg selv i en film som er dramatisering, men så godt som dokumentarisk i stilen, i en faktisk rekonstruksjon av det som er sannsynligvis verdens mest kjente sabotasjeaksjon i 1943 under andre verdenskrig, og som hindret Hitler-Tyskland å få tak i tungtvannet til atomvåpenproduksjon. Fem av sabotørene ville slippe å tenke krigsfilm, men der gikk Johannes Eckhoff, Claus Wiese, Andreas Aabel, Odd Rohde og Henki Kolstad inn og spilte dem. Knut Haugland hadde forresten sagt ja til Thor Heyerdahl om å være telegrafist ombord på Kont-Tiki, så han hadde gyldig grunn til forfall, noe som endte med Oscar-statuett! Øyvind Øyen spilte professor Leif Tronstad som tragisk ble skutt av nazikollaboratører like før krigsslutt. Ellers spiller de fleste seg selv, ned til ministre og professorer. Det ble den store norske krigsfilmen etter krigen, og den suverent mest kjente også utenfor Norge, og vant to priser under filmfestivalen i Venezia. Det er også første norske film som har fått en stor remake i Heroes of Telemark (1965) og seinere en av tidenes dyreste TV-serier med samme navn (2015). Her er ikke historien om aksjonen, men om den spesielle filmen om aksjonen som ennå drar horder av turister til Vemork på Rjukan. Der kan man oppleve aksjonen der det skjedde, etter at den sprengte tungtvannskjelleren ble gravd fram, igjen i 2018.
Her kan du bestille boka: https://bidra.no/prosjekt/bidra/33fb34f8-007b-4370-a490-ebbe5ff26584
