Anne-Rose Stumpf på Telemarksutstillingen

Telemarksutstillingen 2018 foregår i Ibsenhuset i Skien fra 20. oktober – 23. november.
Skiens kunstforening arrangerer denne årlige utstillingen for 51. gang. 65 kunstnere sendte inn 155 arbeider til juryeringen, 37 verk av 25 kunstnere med tilknytning til Telemark ble antatt. Telemarksutstillingen er kjent som vandreutstilling som vises rundt om i Telemark, men i år blir det bare i Ibsenhuset i Skien. 

Anne-Rose Stumpf gleder seg over å være uttatt,og synes det var ekstra morsomt da kunstinteresserte Liwa Migala fra Rjukan dukket opp på åpningen i Skien.

– Jeg ble antatt med et materialbilde, en Hydrosekk med brodering og filtapplikasjon med tittelen: Hands without water. For meg er det en anerkjennelse å komme gjennom nåløyet. Jeg har vært med noen ganger tidligere, og det motiverer meg å skape nye arbeider, sier Stumpf.

Det er andre gang Telemarksutstillingen er kuratert og har temaer som kunstneren blir juryert etter. I år ble det bærekraft, økologi, teknologi, vannkraft, industriell utvikling og menneskets plass i dette.

– Med arbeidet Hands without water ønsker jeg å bidra til refleksjon over tema bærekraft og økologi med fokus på drikkevann som livsviktig, men sårbar ressurs. Selv om vi tar det for gitt i Norge at vi alltid har tilgang til rent vann, var det mange, spesielt bønder, som ble konfrontert med temaet i løpet av den siste tørkesommeren. Et tema som ikke stopper ved landegrenser, men angår alle. Vedvarende tørke, migrasjon, miljøforurensning gjennom industri, overforbruk, økende turisme, flytrafikk osv., forteller Stumpf.

– Arbeidet mitt er laget av gjenbruksmaterialer for å understreke temaet. Jeg var så heldig at jeg fikk en ubrukt Hydrosekk av Bjørn Iversen. Før 2. verdenskrig ble slike 50 kg jutesekker sydd på Notodden – opp mot 25 millioner sekker per år som ble brukt til emballasje for kunstgjødsel, men det var ikke uvanlig at Hydroansatte hadde bruk for de hjemme, for eksempel til ved. I dag finnes de bare på museer, mener Stumpf, som har brukt sommeren på å være guide for turister, der hun forteller om Hydros historie i byen.

– Med enkle grep som ramme, brodering og applikasjon får Hydrosekken et nytt innhold og forvandles fra bruksgjenstand til kunstobjekt. Kunstgjødselsekken, brodering med elektrisk ledning og aluminiumramme kan knyttes til Norsk Hydro og bedriftens industrisatsing i Telemark tidlig på 1900-tallet med utbygging av vannkraft, strøm- og kunstgjødselproduksjon i storformat. En industrireisning på godt og vondt. Det ble oppstart til det moderne Norge, men de store inngrep i økosystemet og miljøforurensing gikk samtidig på bekostning av naturen, sier Stumpf. 

– Den gangen var utfordringen å skaffe nok mat til den voksende befolkningen på kloden, og hvem som skulle vinne kappløpet om kunstgjødselproduksjonen. I dag står menneskeheten overfor nye, svært alvorlige utfordringer, klimaendringer, miljøforurensning og nok tilgang til rent vann i mange deler av verden. Vann har blitt til den moderne tidens gull. Med mitt bidrag Hands without water ønsker jeg å åpne for spørsmål, hvor ligger ansvaret hver enkelt av oss ha, må vi legge større press på næringslivet og offentlig sektor, må vi kreve at de skal ha samfunns- og miljøansvar? 

Skiens Kunstforening, Kunsthall Grenland, Spriten kunsthall og Telemark kunstsenter ville fortsette Greenlightdistrict-samarbeidet, og styret i SKF bestemte å holde fast på temaet fra fjorårets Greenlightdistrict festival.  

– Jeg synes det er positivt at Skiens Kunstforening valgte å arrangere en utstilling over et så viktig og aktuelt tema. Utstillingen rettes dermed også mot skolen, slik at barn og unge kan utvikle god forståelse av klima- og miljøutfordringene gjennom et møte med ulike kunstneriske uttrykk. Når det gjelder formidling av kunst ser jeg også klart mange fordeler med en kuratert utstilling.
Selv om temaet i år engasjerte meg, foretrekker jeg å kunne uttrykke meg fritt. Telemarksutstillingen har i alle år gitt kunstnerne muligheten til å vise frem sine verk uten føringer og tematiske rammer. Jeg kunne ønske meg at styret i Skiens kunstforening tar dette opp igjen og vurderer om de vil gå tilbake til fri innlevering. 

Det vil åpne for mangfold både med henhold til innhold og uttrykk, mener jeg, og noe nytt kan dukke opp som ingen har tenkt på eller hørt om før. Da ville Telemarksutstillingen vært en av de få som tør å gå motstrøms i Norges kunstverden, hvor det er nok så vanlig at kuratorene og galleriene stort sett styrer og bestemmer hva som skal vises, markedsføreres og kjøpes inn, sier Stumpf. 

I 2019 vil Telemarksutstillingen mest sannsynlig bli en vandreutstilling igjen og forhåpentlig også kunne vises på Rjukan.