Det er Rjukans lokalhistoriker Bjørn Iversen som har tatt siste initiativ i saken, og sammebn med Frithjof Hansen har han gått ut i media og også henvendt seg i offisielle kanaler for å få reddet rester av tungtvannsfabrikken som stod foran Vemork Kraftstasjon, som idag er institusjonen Norsk Industriarbeidermuseum.
Ikke bare er fylkeskonservatoren interessert, også Norsk industriarbeidermuseum er åpen for å se på dette. Den eneste gjenlevende Vemork-sabotøren, Joachim Rønneberg, skal i tillegg ha gitt uttrykk for at noe må gjøres med området slik det ikke legges et glemselens slørt over fabrikken.
Nå er det klart at det blir arkeologisk utgraving sommeren 2015.
Det var her produksjonen av tungtvann fant sted, og det var her den berømte sabotasjeaksjonen ble gjennomført i februar 1943.
– Min teori er at under det som ble revet ligger kjelleren og 1. etasje, mye av det kan ha historisk verdi, mener Bjørn Iversen.
– Det var ganske stor høydeforskjell på disse to byggene. Gikk man fra kraftverket kom man inn i 2. etasje på hydrogenfabrikken, også kalt «vannstoffen», og siden man den gang ikke hadde miljøsanering er det sjanse for at gulv og annet kan være synlig og intakt.
Iversen er av den oppfatning at ved å grave frem det som eventuelt står igjen, så vil museet få et løft og flere vil få øynene opp for hvor den faktiske sabotasjen skjedde.
– Det har nemlig vært tendenser til å underkommunisere fabrikken som stod der oppe, noe som er ren historieforfalskning, mener han.
– Da hydrogenfabrikken på Vemork ble stanset i 1971 ble bygget først systematisk tømt noe som etter hvert gikk over til hærverk og plyndring. Byggets skjebne ble etter hvert forseglet så da spilte det liksom ingen rolle. Uansett, i tiden etter stansen solgte Norsk Hydro ut masse brukbart elektrolysør materiell. Mye gikk bla til AGA i Sverige men noe gikk også innlands. Siden jeg jobber sivilt med disse elektrolysørene har jeg funnet noe av materiellet igjen, forteller Iversen.
– Jeg har lenge vært i en dialog med et firma vedr en overtakelse av etter hvert utrangert materiell. Så kom dagen, telefonen kom, Iversen, nå kan du hente div saker og ting. Transport ble besørget av lokal transportør og jeg har selv bekostet transporten til Rjukan og materiellet ble gitt meg. I dag kom lasset med historiske godbiter, nemlig innmat fra den legendariske hydrogenfabrikken på Vemork. For meg er dette "den hellige gral" nesten og jeg gikk rund meg selv, forteller Iversen.
– Igjen har vi sikret oss svært viktig produksjonsutstyr som på sikt kan stilles ut. Jeg vil benytte anledningen til å takke Rolf Isaksen, Scana Scarpenord, Hans Emil Nordbye, Vidar Jensen og Terje Lie for hjelpen her forløvrig, sier den lokalhistoriske ildsjelen.
Fylkeskonservatoren har startet opp et forprosjekt hvor industriarbeidermuseet inngår. Det er nå klart at det fysiske arbeidet kan utfoldes i 2015.
Dette blir uansett en ny type arkeologi, vi snakker jo om et bygg som ble revet i 1977, det er betong i bildet, og annet.
– Vi ønsker å gjøre uteområdet mer tilgjengelig for publikum, derfor er dette prosjektet interessant for museet, sier fungerende daglig leder for Norsk industriarbeidermuseum på Vemork, Trond Aasland til Ta i forbindelse med saken tidligere i år.
Han er tydelig på at uteområdet er en del av totalopplevelsen ved å være på Vemork og at vannstoffabrikken, produksjon av tungtvann og sabotasjehandlingene er en viktig del av krigshistorien – som skal være tilgjengelig for kommende generasjoner.
Bjørn Iversen har lenge hatt en drøm å få vannstoffabrikken fram igjen.
– Når vi står på trappene av det som kan bli verdensarv-status og ikke minst NRKs seriesatsing «Kampen om tungtvannet», er det på tide å få frem restene av dette som en gang var verdenshistorie.
Hydrogenfabrikken og tungtvannsanlegget på Rjulan som ble sprengt i filler med 5 tonn sprengstoff i 1977. Dette bygget var av internasjonal verdi kulturhistorisk i og med den verdenskjente sabotasjeaksjonen der Fredrik Kayser, Kasper Idland, Hans Storhaug, Birger Strømsheim og Joachim Rønneberg sprengte tungtvannsanlegget 27. februar 1943.
Det var mange som i 1977 prøvde å stoppe spengningen av den store og verdenskjente hydrogenfabrikken på Rjukan, blant dem Gunnar "Kjakan" Sønsteby.
