Nå har et hydrogenapparat blitt løftet inn i vernebygget på Vemork, og med dette markerer NIA startskuddet for et viktig formidling- og utstillingsprosjekt i Tungtvannskjelleren.
Ved siden av å være et materielt vitnesbyrd om fortida har Tungtvannskjelleren en spennende og viktig historie.
Den er en del av Hydrogenfabrikken som ble bygget i 1928 for å levere hydrogengass til kunstgjødselproduksjon.
Men den er også kjent for å være åsted for en av de mest berømte og spektakulære sabotasjeaksjoner under andre verdenskrig, Tungtvannssabotasjen i februar 1943.
Hydrogenapparatet har nå blitt fraktet til Vemork i deler på flere transporter. Museet har arbeidet med dette prosjektet siden høsten 2020. Hydrogenfabrikkens velkjente ikoniske nordfasade var dominerende i landskapet og i sin tid en turistattraksjon. Etter å ha vært i drift i 43 år, ble fabrikken revet i 1977.
I 2015 fredet Riksantikvaren restene etter fabrikken som en del av fredningen av Vemork, og samme år ble industriarven på Rjukan og Notodden oppført på UNESCO’s verdensarvliste. Tungtvannskjelleren er dermed også en del av verdensarven.
Høsten 2017 ble det gjennomført et arkeologisk utgravingsprosjektet. Målet var å finne Tungtvannskjelleren, slik at NIA kunne formidle historien om Tungtvannssabotasjen der den faktisk fant sted. Kjelleren ble funnet i god behold i oktober samme år, og nå er NIA i gang med å bygge et sikringsbygg for å beskytte ruinen. Med utstillings- og formidlingsprosjektet vil bygget utvikles til å bli et museumsbygg, og hydrogenapparatet er en svært viktig del av dette prosjektet.
Saken fortsetter under bildene.
Framstillingen av tungtvannet begynte på midten av 30-tallet. Første fase av produksjonen foregikk i en apparatur som var koblet til hydrogenapparatene. Den siste fasen, høykonsentreringen, foregikk i spesialkonstruerte celler (HK-anlegget) i fabrikkens østre kjeller, som nå har fått navnet Tungtvannskjelleren.
– Å få inn et hydrogenapparat i bygget er en styrke for formidlingen, mener utstillingsansvarlig Gunhild Lurås.
– Det vil gi våre besøkende en opplevelse av fabrikken som sto her, og gi et inntrykk av hva slags type fabrikk det var. Det blir mulig å formidle sammenhengen mellom hydrogen- og tungtvannsproduksjonen, noe vi vet våre besøkende er opptatt av.
NIA er glade for å ha med flere lokale aktører i prosjektet. Vidar Jensen fra Hydro Energi i Telemark er en svært viktig samarbeidspartner. Han har arbeidet på Hydrogenfabrikken på Såheim og har tilført prosjektet kunnskap om apparatet, hvordan det er oppbygd og fungerer, og ikke minst hvordan det skal monteres. Levo Maskin og Mekanikk er også med på laget, i tillegg til HEN Transport. Frakten ble utført av Skårberg Maskin AS. A til Å Entrepenører AS løftet apparatet inn i vernebygget.
Å få hydrogenapparatet på plass i bygget har kostet museet om lag kr. 800 000,-. I tillegg kommer kostnader til formidlingen. Sikrings- og vernebygget vil stå ferdig høsten 2021.
Fotos: Tomasz Wacko / NIA
