NIA feiret sine første 30 år

Mange møtte for å gratulere Tinns hjørnesteinsbedrift Norsk Indusatriarbeidermuseum og NIAs ansatte og også tidligere involverte, med Bjørn Edvardsen i særdeleshet.
Edvardsen var selv den som fikk mest tid på podiet der han sa litt om hvordan hele idéen startet allerede året etter at vannstoffen var revet.
Alvoret kom i gang da det ble arrangert Industriarbeiderdager, og når LO ble med på lasset ble det realisme i ideen om et stort museum oppe i fjell-lia. 

Det første som møtte alle som, kom var en stor bløtkake der man kunne lese hele NIAs historie i kronologisk rekkefølge. Torbjørn Vågsland fra Vestfjorddalen Konditori stod selv og serverte kake og kaffe før arrangementet fra scenen startet. 

– Det er blitt mye større enn jeg noen gang drømte om. Det har vært jobbet utrolig bra videre med prosjektet, og det gleder meg stort, sa Edvardsen, før han fikk velfortjent og stor applaus fra de mange fremmøtte.

Museet ble overrakt både gratulasjoner, blomster og spesielle museumstrekvisitter, og med godord fra Museumsforbundets leder og ordfører. Daglig leder ved NIA Runar Lia ble også en del godord til del, og måtte sprette opp og ned for å motta både blomster, bøker og museumsrekvisitter.
Mest spesielt var det nok da Tor Nicolaysen kunne overrekke NIA-leder Runar Lia det gamle skolepennalet til Jens Anton Paulsson, og et helt spesielt diplombevis fra Fremmedlegionen med Claus Helbergs navn sirlig påskrevet.
Fra Hydro Energi var det en stor blomsteroppsats og den nyutgitte boka om Rjukan Admini.
– Da hydro ville gi fra seg Rjukan Admini takket NIA nei til å overta, men du skal få en bok. Den helt nye boka iom Admini, sa Thorud, før han overraskte den til Lia.
generalsekretær i Norsk Museumsforbund Liv Ramskjær fortalte at hun hadde fulgt museet gjennom prosessen og at hun var imponert over utviklingen som hadde gitt et varig høyere besøk.

De kom på scenen. I tur og orden, og i stram regi av konferansierene Øystein Haugan og Helge Songe ble det gratulert og overrakt, før Knut Buen og Sigmund Groven entusiastisk ble introdusert. Det ble magisk da de to musikerne satte igang med kjent materiale, og stemningen stod fullstendig i taket etter Knut Buens fremføring av Rjukanfossen. Lyden i maskinhallen kler både hardingfele og munnspill på en helt spesiell måter, og applusen formelig runget i den høyreise hallen.

Gitarvirtuos Frode Alnæs jobbet seg forsiktig inn i akustikken, som er helt annerledes med folk enn i en tom sal, og etter noen intrumentallåter fikk folk noen gode Dance With A Stranger-låter å kose seg med, ispedd noen humoristiske anekdote. Folk koste seg inn i kvelden med Alnæs sine fire gitarer, og det var stor enighet blant de fremmøtte om at hele kvelden hadde vært magisk og storslått. Ingen som var tilsted er i tvil om at NIA vil fortsetter å vokse som hjørnesteinsbedrift, ikke bare i Tinn, men i Telemark.