Interessant Notodden-byhistorie

Det er første gang Radio Rjukan har valgt å anmelde en bok om Notodden. Det er sannsynligvis først og fremst fordi vår innflytta tinndøl av en lokalhistoriker Helge Songe står bak prosjektet, men også fordi boka har en søsterutgave om Rjukan – "Fabrikkbyen under Gaustafjell" som kom før jul i 2013, og ble en stor lokal salgssuksess. Den tredje og avgjørende grunnen er Rjukans fornyede skjebnefellesskap med Notodden i UNESCOS Verdensarv.
Songe, som er fra Froland i Arendalsregionen, der Sam Eyde opprinnelig kom fra, har på en måte sluttet ringen ved å inkludere Notodden i sine utgivelser for alvor. Songe har forfattet lokalhistorie både fra Tinn og Froland tidligere, og nå også Notodden, som har vært touchet tidligere i flere av bøkene.

Den nye boka "Pionérbyen Notodden" er av samme format, like lang (ca 220 sider) og er bygd på samme lest med sidestilt tekst på både norsk og engelsk. Notodden-boka er trykket på et hvitere papir, som også gir den engelske skriften i grå bakgrunn hakket mer lettlest på lysere grå bakgrunn, og begge bøker er produsert lokalt i Telemark (Henholdsvis Telemark Trykk og Erik Tanche Nilssen), og i et førsteopplag på 1500.

Uten tvil er de "søsterbøker". Og slik fremstår de også i innhold.
Den nye boka bør bli like godt mottatt på Notodden som boka om Rjukan ble mottatt i Tinn, det vil si som en av årets julegaver.
Men også for oss tinndøler er dette mer interessant enn noen gang tidligere. Nå skal jo byene samenes i en felles Verdensarv, opphøyet på UNESCOs verdensarvliste.

Det er nok en bok en Verdensarv verdig Songe har gitt ut på sitt eget forlag SingSong, etter å ha bearbeidet kilder ikke minst i tidligere utgivelser om Hydro og Notoddens historie. Dessuten siteres Sam Eydes biografi behørig ved en rekke anledninger.
Med hjelp av sitt eget kamera, og historiske samlinger på Notodden bibliotek, Norsk Industriarbeidermuseum og det historiske bildearkivet til lokalhistorie-kollega Trond Aasland er boka rikt illustrert med bilder fra Heddal og Notodden før og nå.
Aasland har også vært verdifull kilde, sammen med lokalhistoriker Edgar Gundersen.

Mest interessant er historien om Notoddens tilblivelse, men personlig har jeg veldig sansen for siste del av boka, som tar for seg Notodden arkitektur og bebyggelse, som ikke er ulik Rjukan.
Rjukan hadde både idéer, historie og arkitekter felles, selv om Rjukan ble bygd mer fra grunnen av og i en kortere periode enn Notodden. Man oppdager Notodden på en ny måte når man leser boka. Byen har mye mer bevart enn man forestiller seg i utgangspunktet, og det dokumenteres godt i denne boka.

Boka er ikke mer enn den gir seg ut for å være – en kronologisk fortelling om framveksten av industribyen som en pionérby.
Menneskene – andre enn Birkeland, Eyde og Kloumann, er nesten fraværende. her dreier det seg om byen, og hvorfor den ser ut som den gjør – idag, og hva som er endret siden byen vokste seg til, og fikk kjøpsstadsstatus 1. januar 1913.
Boka legger vekt på bilder, og er et funn for den som vil studere likheter og ulikheter i arkitekturen.

Boka er lettlest, og vil glede de som vil sammenligne Notodden før og nå. Det kan vel hevdes av boka om Rjukan er mer heftig fargerik og kanskje tilogmed litt mer spennende, men det henger da også sammen med at mer av Rjukans opprinnelige arkitektur er bevart, og fotografert i gilde farger og, ikke minst; fotografert i 2013. Det er flere av bildene i Notodden-boka som er av histiorisk karakter. Det gjør den ikke mindre interessant, snarere tvert imot, men betydelig mindre fargerik og vibrant.
(For eksempel vises det i oppslåtte sier til høyre her, med rjukanboka øverst, og notoddenboka under.
Mulig også at det noe blekere papirer gir et blekere inntrykk av fargemetning i bildene, men det tenker man bare på når man sammenligner, slik vi har gjort.
Hver for seg er dette ikke hverken påtagelig eller avgjørende.

Vi fant boka spennende og interessant, og ikke minst verdifull i sammenligningen mellom de to byen. I det store og hele komplettere boka "Pionérbyen Notodden" også "Fabrikkbyen under Gaustafjell" fordi den gir unike muligheter til sammenligninger.
Boka er folkelig, lettlest og inviterer til dypdykk i både kilder og andre bokverk. Slik sett gjør den det den er ment å gjøre. Inspirere til videre verdensarvbevaring og lokal stolthet. Den trengs ikke minst på Notodden, som har en mer broket historie enn Rjukan, og en i utgangspunktet mer utydelig bevaringsverdi. Songe viser med denne boka at det inntrykket er feil. 
Nå er det opp til Notodden å få det fram på samme måte som har vært Rjukan til del, etter at bevaringsbølgen kom utover på 80- og 90-tallet.

Det er vel ikke lett å tekes eg at en notodden-bok blir liggende under juletreet i mange hjem i Tinn, men hvis det skal skje, er det med denne – og spesielt hvis man gledet seg over den første boka og om Rjukan og for de som har supportet Verdensarven.
Derfor anbefales boka for de som kjøpte den første. På samme måte bør rjukanboka faktisk kjøpes også av de som investerer i den på Notodden. Felles glede og interesse. Nøkternt sett er ikke boka om Notodden like interessant for tinndøler som den er for notøddinger og heddøler, og dermed burde det holde med å trille en femmer på terningen. Men sammen er de dynamitten som vil glede mang en industrihistorie- og arkitekturinteressert turist i Verdensarvbyene i åra som kommer. Jeg tør tippe at begge bøker blir gjenstand for nye opplag.
Notoddenbokas opplag får bevise om interessen er like stor for denslags i Rjukans naboby som her, men jeg tør tippe og anbefale at et anseelig antall også går ut fra byens bokhandel også i Vestfjorddalen.
Kjøpte du Fabrikkbyebn under Gaustafjell, trenger du også Pionérbyen Notodden i samlinga.

Boka har blitt til med støtte fra Notodden kommune og Øst-Telemark Brukseierforeninmg. Utenm tvil vel investerte penger!

Anmeldt 16/11-15
Ole Jon Tveito