150 år siden Sam Eyde ble født

Det feires i Arendal, Eydehavn, Notodden og ikke minst på Rjukan. Kanskje mest på Rjukan, byen han grunnla på tuften av bondebygda Såheim i starten på det forrige århundre.

Men Samuel Eyde kunne ha gått med i et av historien verste havarier, da han naturligvis skulle vært ombord på "Titanic" jomfrutur over Atlanteren. Han kunne gått ned med skipet da det traff et isfjell. Men det gikk heldigvis, for Rjukan, Notodden og Norge annerledes!

Han var invitert med på jomfruturen med den flotte luksuskrysseren. Men til alt hell ble han forsinket i tre dager i Paris, og ble istedet med like etterfølgende "Mauretania", hvor man ble underrettet om Titanic forlis.
Han rakk ikke skipets avgang, og det som kunne blitt vår lokalhistories undergang! 
Nå kan vi prise oss lykkelige over akkurat det. Det Sam Eyde var grunnstenen til, ble tatt opp på UNESCOs verdensarvliste 4. juli 2015.

Sam Eyde brukte turen over Atlanteren til å legge en plan for patruljerings- og varslingstjeneste for de livsfarlige isfjellene, og presenterete dette i høringene etter forliset i USA, der han selv møtte opp med sin plan!
Initiativet førte til den seinere opprettelsen av US Coast Guard. Dette initiativ viser hvor flink han var til å se og utnytte de mulighetene som bød seg.
Han lot seg ikke be to ganger!

Den jobben han gjorde med å bygge opp Norsk Hydro på Notodden og Rjukan ble i fjor belønnet med en plass på UNESCOs verdensarvliste.

Men la oss gå lenger tilbake:
Som ung studerte Sam Eyde i Tyskland, etter skipsfartskrisen som rammet fødebyen oig sørlandsbyen Arendal hardt. Her studerte den ellers lite skoleflinke Eyde til ingeniør. Her var han i 12 år. Først ved teknisk høyskole i Berlin, så som jernbaneingeniør i Hamburg, og brokonstruktør i Dortmund, før han ble seksjonssjef i Lübeck. 
Her lærte han av oberbaudirektor Rehder og ingeniør Gleim "det amerikanske tempo" for effektiv arbeidsmetode, samt nødvendigheten av å kjenne alle detaljer til bunns for å være en god leder. Han lærte at slurv, uvitenhet og omtrentlighet var dødsssynd.
(Akk om dagens ledere av Telenor, Norges Fotballforbund og Helse SørØst hadde lært noe av det!!!)

Samtidig lærte de Sam Eyde å kjenne. Mannen ble beskrevet som en ung mann med uoverordentlig sjarm, våken intelligens og diplomatiske evner. Han ble en verdensborger, som lærte å se problemer i en større sammenheng.
Alt dette tok han med tilbake til Norge.

Han rakk å bli prisvennende ingeniør en rekke ganger før han satte sine øyne på Notodden og Rjukan.
Og i Norgeshisoriens mest berømte middagsselskap møtte han den 13. februar 1903 professor Krisian Birkeland.
Under en kaffekopp fant de hverandre.
Det var under Sir William Crookes oppsiktsvekkende foredrag fem år før i 1898, da Sam Eyde hørte om "kvelstoffssaken som et spørsmål om liv og død for de kommende slekter" av Sam Eyde innså at den norske fossekraften kunne komme verden til nytte. Og med Birkelands lynende oppdagelse kunne det hele realiseres.

Det var depresjon i Europa, og ikke minst i Norge. Fattigdommen var stor. Den industrielle oppgangen i Europa i 1890 gikk på en smell allerede ti år seinere. Ny utvandringsbølge fra Norge, ikke minst fra Tinn, var resultatet. Men Sam Eyde og industrien ble redningen. Men kapitalen man trengte fantes ikke i Norge.

Sam Eyde tok knekken på skeptikernes negative tanker om at ting var urealistiske å få til. Dårlig økonomi var ingen hindring for fremskritt!
Han omga seg med ungdommelig pågangsmot. "Fremad for enhver pris!" "Fremover, alltid fremover!" er blitt ståpende som hans mantra. 

Idag er det 150 år siden Sam Eyde ble født i 1866. Uten ham og Kristian Birkeland, som var født året etter (født 1867, død 1917) og deres banebrytende oppfinnelse i kobling med fossekraften. For en historie det er blitt!

Radio Rjukan har bladd litt i historiske kilder, og hørt iggjennom Trond Aaslands foredrag om Sam Eyde, og lest Norsk Hydros 100-årsskrift, ført i pennen av Jacob S. Worm-Müller.

Med hjelp av svensk, fransk og norsk kapital ble kraften i Rjukanfossen temmet slik at vi fikk produksjon av kalksalpeter, eller nitrogengjødsel, som i løpet av få år kunne bidra vesentlig til å avskaffe en verdensomspennende hungersnød i et utarmet globalt landbruk.
Takket være oppfinnelse den elektriske lysbueovnen, som kunne spalte luften i nitrogen og oksygen, slik at nitrogenet kunne brukes til gjødsel.

Dengang fantes ikke dagens regjerings sentraliseringsiver, og heller ikke kunnskapen som skulle tilsi at man kunne frakte all kraften vekk fra stedet der produksjonen måtte være. Der kraftverkene var, skjedde produksjonen, og stedene fikk nyte godt av det.

Det hele startet med Svelgfoss på Notodden i 1905, og med Rjukanfossen på Rjukan som ble kjøpt samme år.
Nitrogengjødselproduksjonen var i gang på Notodden i 1907, samtidig som Sam Eyde startet utbyggingen på Rjukan, året før stedet skiftet navn fra Såheim til Rjukan.
Rjukanfossen ble lagt i rør uten protester til tross for at Norges kanskje største turistattraksjon da forsvant.
I løpet av tre år var byggertallet i by'n steget fra 300 til 2.500, og i 1920 var folketallet minst 10.000. Offisielt kanskje færre, men det var stadig folk som kom.

Tidlig på 1900-tallet hadde Sam Eyde kjøpt opp ti prosent av den utbyggbare vannkraften i Norge. Han kjøpte fallrettighetene knyttet til fossene billig og solgte dem dyrt til selskapet han stiftet, Norsk Hydro. Nybyggingen var svært kapitalkrevende, og Sam Eyde skaffet kapitalen som måtte til blant annet fra Marcus Wallenberg, tyske og franske finansfolk.

Sam Eyde var en handlingens mann og hadde selv full kontroll over alle detaljer.
I 1909 tok han imot Norges nyvalgte konge bare fire år tidligere, Kong Haakon den 7., som selv ankom Notodden og Rjukan i 1909. 9. august kom han til Rjukan stasjon og foretok den offisielle åpning.
I 1911 spilte han høyt overfor investorene i Paris og lovte at en femtedel av Rjukans fabrikkanlegg ("Rjukan I") skulle settes i drift i begynnelsen av november, noen måneder seinere. Han påtok seg da jobben med å få det til.
Han sørget for at det ble jobbet natt og dag, og enda flere ble satt i arbeid med kraftstasjon. I april 1912 var fabrikken i full drift, og starten skjedde allerede 7. november. Sam Eyde holdt det han lovet!
Så fulgte ferdigstilllsen av Saaheim og "Rjukan II" i 1916.

Og hjemfallsretten som i disse dager er truet, stod Sam Eyde på sett og vis også bak!
Han lovte ved tilbud i 1906 at Norge skulle vederlagsfritt få alle anleggene tilbake etter en viss tid, mot at Staten ytte lån. Det reiste en storm av opposisjon som førte til at hjemfallsretten ble vedtatt.
Samme år, 1906, sier historien at han reddet hele Rjukan-utbyggingen fra konsesjonslovene i et ekstraordinært tinglysningsting. Han var lynsnart der når han så en trussel komme. Norsk Hydro brukte tilsvarende halvannet norsk statsbudsjett på å bygge opp Rjukan.

Sam Eyde var litt av en figur! En snodig skrue, men en folkelig og populær mann som visst å gjøre seg kjent med alle. Derfor ble han da også hyllet av liten og stor, fattig og rik.
Han er mannen som kjente konger og keisere, finansfyrster og geistlige, datiden kjentfolk og ikke minst den vanlige mann på landsbygden.
Skipsredersønnen Sam Eyde kunne virke både forfengelig og rar, men egentlig ikke snobbete, selv om noen beskriver ham som en spradebasse med privatsjåfør og ADHD (som riktignok ikke var konstatert på den tiden).
Han gjorde seg i all naturlighet til festens midtpunkt, og det var alltid med en hensikt.
Sam Eyde vanket med kongelige og statsministre, den russiske tsar, Wallenbergs og kongen av Siam.
Likevel ble han godt likt blant arbeiderne. Han tok nemlig alle på alvor, i sterk motsetning til mange rike gründere idag.
Men han var kjent som morsom og leken, ærgjerrig og seriøs. Utålmodig og lokalpatriot!
Trofast mot venner og kjente, sterkt tilknyttet slekten og sine ansatte.
De han hadde tro på, gikk han i bresjen for, og han ga dem ansvar som ingen andre. Noen var bare unggutter!

Selskapsløven likte å holde på uti de små timer, for slik ble han kjent med dem han hadde bruk for seinere. Han var en enestående vert, og var oppriktig glad i menesker og deres særheter.
Han var en sjarmør og hadde god humor. Han skal som kjent ha satt ut rykte om at det var selveste "kongen av sion", gudenes konge, som kom da Kong Shurlalongkorn av Siam (seinere Thailand) kom på besøk til Tinn.
Folk turde jo ikke annet enn å møte opp med flagg og heiarop!  

Han var streng sjef, som forlangte god sevice og høy arbeidsmoral. Men han var human, forståelsesfull, lyttende, rettsindig og elskverdig. Han spredt fest og glede, var rundhåndet og generøs, men var samtidig ikke redd for å ta æren og sin del av utbyttet.
Arbeiderne forstod at han var den fødte leder. Han ville jo bygge Krossobanen for å få folket opp i sola i fritida!

Under storstreiken på Rjukan i 1908, som varte i tre måneder, var frontene steile, men Sam Eyde valgte å melde Norsk Hydro ut av Norsk Arbeidsgiverforening slik at Hydro kunne gi sine arbeidere minstelønnen de krevde, på fem kroner dagen. Er det rart han ble helt!?

Men Sam Eyde passet ifølge ledelsen Norsk Hydro så dårlig som direktør for Hydro at han ble en belastning for bedriften, og i 1917 ble han avsatt med fallskjerm.
Sam Eyde startet opp flere titalls aksjeselskaper, der Hydro var det største og viktigste, men han var alltid en innovatør.
På det meste skal han ha sittet i den daglige ledelsen av 25 av dem.

Nesten ingen har fått med seg at han i 1918 ble valgt til stortingsmann for Jarlsberg (idag Tønsberg) krets for Høyre med støtte fra Landmannsforbundet. Det var et feilgrep. Eyde var nemlig ingen "trøtt og traust" politiker. Han var uinteressert. Året etter ble han medlem av handelsdelegasjonen til Paris under fredsforhandlingene etter 1. verdenskrig, til tross for at han knapt snakket fransk (!). Høsten samme år ble han formann i en handelsdelegasjon som dro til Polen. Det førte til at Sam Eyde ble utnevnt til Norges første minister i Polen og fratrådte Stortinget. Så fulgte handelstraktater mellom Norge og Polen, Tsjekkoslovakia og Bulgaria.
Han var imidlertid fortsatt en urolig sjel. Han ble oftekritrisert for det, angrepet og ofte urettferdig og smålig bedømt.
Men han lot seg ikke kue eller slå ned. Han reiste seg og forsvarte sin ære og sitt livsverk. Og selv nedbrutt av sykdom innså han nøldvndigheten av at han fikk skrevet sin biografi. Han VILLE ikke glemmes.

Sam Eyde oppnådde å oppleve at det ble reist statue av ham, da midt på Rjukans torg! 
Han døde 21. juni 1940, kort tid etter at Norge var blitt invadert av Tyskland, svekket og syk.
Selv stupte han, men hans livsverk står der som en påle i Norsk og internasjonal historie!
Sam Eyde vil aldri bli glemt! Nå skal han feires, og neste åt blir det viel også litt!

Neste år er det nemlig 150-årsjubileum for Kristian Birkeland, og da blir det ny feiring.

Andre tørre fakta om Sam Eyde, Rjukans grunnlegger (wikipedia):
Samuel Eyde regnes som Norges største industrireiser og innvovatør, og ble født 29. oktober 1866 i Arendal. Han døde 21. juni 1940.

Samuel Eyde vokste opp på Malmbrygga i Arendal, og familien tilhørte storborgerskapet i byen. Faren, Samuel Eyde, var skipsreder, og moren Elina Christine Amalie Stephansen var datter av en av byens rikeste menn. I motsetning til sin bror, Christian Samuel Eyde, valgte Sam Eyde imidlertid ikke å følge i farens maritime fotspor. Etter en periode på Krigsskolen flyttet han til Tyskland for å studere til å bli ingeniør. I 1891 avla han eksamen som bygningsingeniør i Berlin.

Hans yrkeskarriere som ingeniør begynte i Hamburg i 1891. Der fikk han jobb på byens jernbane- og brokontor og syslet med planer for nye stasjonsanlegg, forskjellige jernbanelinjer og brokonstruksjoner. Siden virket han som ingeniør i Dortmund og Lübeck. I 1895 giftet han seg med Anna Ulrika Mörner, datter av en svensk godseier og greve, og i 1897 etablerte han ingeniørfirmaet Gleim & Eyde sammen med sin tidligere sjef fra Hamburg. De to hadde allerede gjort seg bemerket med å vinne førsteprisen i den internasjonale konkurransen om jernbanearrangementer i Kristiania, og nå mottok de en rekke oppdrag og deltok i flere større konkurransearbeider. Eyde etablerte i 1898 S. Eydes Ingeniørkontor i Kristiania, et firma som også representerte Gleim & Eyde. Snart ble det også en filial i Stockholm. Ved århundreskiftet drev Eyde en av de største ingeniørforretninger i Skandinavia i det Gleim og han selv ved kontoret i Kristiania og ved filialene i Hamburg og Stockholm beskjeftiget cirka 30 ingeniører og funksjonærer.

Sam Eyde var en visjonær når det gjaldt vannkraftutbygging i Norge. Allerede i slutten av 1890-årene sikret han seg rettigheter til vannkraftutbygging i Telemark. Drømmen var å bruke de enorme kreftene i vannet og benytte den rimelige elektrisiteten til industriell produksjon.

Eyde møtte i 1903 fysikeren Kristian Birkeland, som ble inspirert av en kraftig elektrisk kortslutning under demonstrasjonen av en elektrisk kanon. Dette demonstrerte at en lysbue ("gnist") kunne frembringe en reaksjon mellom nitrogen og oksygen i luften, noe som trengs for å produsere salpeter (lysbue-ovnen var allerede funnet opp av BASF i Tyskland, men deres teknologi var ikke like effektiv). Birkeland/Eyde-prosessen la grunnen for å etablere Norsk Hydro.

Gjennom sin svenske partner Knut Tillberg fikk Eyde kontakt med brødrene Knut Wallenberg og Marcus Wallenberg høsten 1903. Dette førte til at selskapet Elektrokemisk (Elkem) ble opprettet i 1904.

Samme år ble Notodden Salpeterfabrikker anlagt da man allerede hadde tilgang til en ferdig kraftstasjon på Notodden (bygget i 1901 for å gi kraft til Tinfos Jernverk). Fabrikken ble i første omgang benyttet som en forsøksfabrikk for salpeterproduksjon. I forbindelse med at Svelgfossen ble utbygget, ble en ny fabrikk med 32 Birkeland–Eyde-ovner etablert på Notodden i 1906. Med utbyggingen av Vemork kraftanlegg startet utbyggingen av kunstgjødselfabrikken på Rjukan i 1910.

Etter unionsoppløsningen i 1905 ble Stortinget bekymret for at utenlandsk kapital kunne komme til å gjennomføre en kraftig industriutbygging i øvre Telemark. Dette førte til at man etablerte konsesjonsbetingelser for utbygging og overføring av elektrisk kraft i Norge. Stortinget ville ikke at norske naturressurser skulle kunne selges til utenlandske industriherrer uten statens godkjenning, og bare for en begrenset tid.

Norsk Hydroelektrisk Kvælstofaktieselskap (Norsk Hydro) ble stiftet i 1905. Etter en lang tautrekking med Stortinget ble det klart at Eyde hadde skaffet seg rettighetene til vannkraften på Rjukan før konsesjonsordningen trådte i kraft, og derfor kunne han uten videre starte utnyttelsen av fossekraften. Problemet var nå bare at han også måtte søke om konsesjon for å overføre kraften til Notodden, og da Norsk Hydro ikke turde å gå i kamp med Stortinget én gang til, ble det bestemt at fabrikkene skulle ligge på Rjukan.

Sam Eyde var generaldirektør i Norsk Hydro med stor suksess i mange år. Med tiden ble Eyde ansett som ukvalifisert til denne stillingen; hans visjoner og planer lignet etter hvert mest på stormannsgalskap, og styret så ingen annen utvei enn å overtale ham til å trekke seg. Dette ble gjort i 1918 form av en avtale som ble hemmeligholdt. Den offisielle versjonen var at Eyde trakk seg av egen vilje og var med på å utnevne ingeniør Harald Borgen Bjerke til sin etterfølger som generaldirektør. Men den virkelige avtalen gikk ut på at Eyde sterkt ble anmodet om å trekke seg fra sin stilling, dra til Paris og holde seg der, mot at han til gjengjeld skulle få en enorm (og høyst uoffisiell) gyllen fallskjerm. 

Sam Eyde var foruten opprettelsen av Rjukan by sentral i opprettelsen av industristedene Eydehavn og Tyssedal.