100 år siden Gunnar Kjakan Sønsteby ble født på Rjukan

Rjukans store motstandsmann, og helt døde 10. mai 2012, 94 år gammel, bare to dager etter at han fikk sin statue på Rjukan torg, med en stor del av familien tilstede på frigjøringsdagen, der statuen av Per Ung ble avduket av Sigbjørn Johnsen.

Allerede minutter etter at det ble kjent at den store krigshelten var gått bort, dukket det opp lys og blomster ved statuen på rjukan og i kopien i Oslo.
Kjakan er sannsynligvis den mest kjente rjukanmann gjennom tidene, og også Oslo trykker ham til sitt bryst. 
(Sam Eyde er som kjent ikke født på Rjukan.)

Statuen av Kjakan laget av Per Ung står i to versjoner, på Solli Plass i Oslo, og på Rjukan torg her i Tinn kommune. Sistnevnte avduket av finansminister Sigbjørn Johnsen to dager før Kjakans bortgang.

– Gunnar sønsteby er en stor helt, som risikerte livet sitt for at vi skulle vinne vår frihet og vårt demokrati, sa Johnsen i sin tale etter avdukingen, bare to dager før Rjukans unike helt gikk bort.
Også statsminister Jens Stoltenberg trakk fram Kjakan spesielt i sin tale den dagen 8. mai.

Under krigen ledet Gunnar Sønsteby den berømte Oslogjengen og gjennomførte mange sabotasjeoppdrag. Han fikk kallenavnet "Kjakan" etter en av hans utallige dekknavn, "Umulius Kjakabråten" var en spøk mellom flere av motstandsfolka, et navn Gunnar brukte humoristisk på seg selv. 
For denne innsatsen under krigen er Kjakan Norges høyest dekorerte borger, og er den eneste som har mottatt Krigskorset med tre sverd, og den første til å motta Den norske Forsvarets Hederspris.

Han fikk også fått H.M. Kongens Erindringsmedalje i sølv for sitt arbeid med livvakttjenesten for kongefamilien. I tillegg mottok han Forsvarsmedaljen med laurbærgren, politiets hederskors og ble utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Dette er bare noen av de utallige utmerkelsene han ble til del.
 

Kjakan ble født 11. januar 1918 på Rjukan, hvor han var en av etterhvert mange kjente motstandsmenn under den andre verdenskrig.
På gymnaset gikk Gunnar i samme årskull som blant andre Knut Haugland og Olav Skogen. 
Etter gymnastida på Rjukan, der han bodde i Tinngate, flyttet Gunnar til Oslo. Her var han i Garden, før han ble aktiv i motstandsbevegelsen. 
Da krigen kom til Norge slo han seg sammen med de norske styrkene, og ble etter hvert aktiv i motstandsbevegelsen. Sabotasjelisten er lang. Etter krigen stod han bak i kulissene under opprettelsen av Norsk Forsvarsmuseum.
 
Hans mest kjente evne var imidlertid som bindeledd mellom norske sabotører, ved at han som anonym på sin sykkel var over Oslo med beskjeder om hva som skjedde og skulle skje. Derfor ble "mannen med sykkelen" et begrep, som tyskerne aldri klarte å få has på. Han var en mester i vri seg unna, og i å kle seg ut og være anonym i bybildet under krigen.

I de seinere årene av sitt lange liv var Kjakan en svært sentral mann i formidlingen av norsk krigshistorie, med flere storselgende bokutgivelser, og han holdt foredrag for utallige skoleelever.

Han ble utnevnt som den første æreselev ved Rjukan videregående skole, (Knut Haugland er den andre) og er kåret til både Årets Oslo-navn og Årets Telemarking.
I 2010 ble han utnevnt som æresambassadør for TelemarkHeltens arrangementer, og deltok selv på åpningen av det første sykkelrittet, ved å dele ut premier til både små og voksne syklister.

Mer om Kjakans virke på wikipedia.no