Radio Rjukan
Verdens gapahukdag startet opprinnelig opp som et initiativ fra Nesset kommune i Møre og Romsdal under Friluftslivets år i 2015, for å sette fokus på friluftslivet nært der folk bor. Det finnes svært mange gapahuker rundt om i Norge, som er satt opp på dugnad av foreninger, lokale ildsjeler, skoler eller av kommuner.
– Gapahuker er ofte satt opp på naturlige samlingssteder, som er lett tilgjengelige. For mange er nok denne enkle, men nyttige konstruksjonen selve symbolet på typiske norske nærfriluftslivet, sier Lasse Heimdal, som er generalsekretær i Norsk Friluftsliv, paraplyorganisasjonen for 17 norske friluftsorganisasjoner.
– Matpakka smaker enda bedre ute i naturen, og den lokale gapahuken er et perfekt turmål for en lunsjekspedisjon. Kanskje kan dere også tenne bål, og lage varme ostesmørbrød eller annen enkel bålmat denne dagen, foreslår Lasse Heimdal, som også håper at mange barnehager og skoler benytter anledningen til å besøke en lokal gapahuk.
Er det ingen gapahuk i nærheten, er Verdens gapahukdag også en god anledning til å lære barna å bygge sin egen gapahuk. Dette kan enkelt gjøres ved hjelp av en presenning, tau og et par passende trær.
– Det finnes ingen fasitsvar på hvordan en gapahuk kan lages, så her er det bare å slippe kreativiteten løs! Men det er jo en fordel om den gir ly for vind og vær, slik den er ment, sier Heimdal.
Noen føringer for gapahukens form ligger også i ordet, som rett og slett betyr `gapende vinkel`.
– Ordet er sammensatt av gapa, som rett og slett er infinitiven gape satt sammen med huk, som er et nedertysk ord som betyr vinkel, eller hjørne, forklarer den pensjonerte språkforskeren Arne Torp ved Universitetet i Oslo.
For de som vil markere dagen ved å lage sin egen gapahuk, finnes det mange beskrivelser på nettet, fra de mest avanserte til de helt enkle.
