Radio Rjukan
Det er som kjent FNs internasjonale kvinnedag 8. mars, og det markeres som vanlig lokalt. Selve lørdagen setter Norsk Industriarbeidermuseum fokus på tyskerjentene og filmen «De rettsløse» før det blir samtale om temaet på Bok & Blueshuset
På selve dagen, lørdag er det 8. mars-komiteén på Notodden som arrangerer sammen med Bok & Blueshuset og Notodden kino, og der NIA deltar med historiker og forsker Gunhild Lurås fra ved NIA deltar i samtale med Marit Gabler, som hun ble kjent med da NIA i 2016 hadde utstillingen «I seng med fienden» i 2016, som Lurås var ansvarlig for.
«I seng med fienden» i 2016, der historien om tyskerjenta Else ble fortalt. Presset økte for å få en unnskyldning fra den norske regjeringen overfor den urett som var begått mot tyskejentene. Marit Gabler og Reidar Gabler var blant dem som presset på, og to år etter, i I 2018 fikk de en unnskyldning fra regjeringen fremført av daværende statsminister Erna Solberg.
– Jeg ser veldig fram til å møte Marit igjen etter disse årene. Hun er gift med Reidar som er sønn av norske Else møtte den tyske soldaten Erich på Notodden. De giftet seg oktober 1945 og 1. april 1946 ble lille Reidar født, mens de var internert i leir i Skien. Hun vil fortelle sin historie om hat som går i generasjoner, sier Lurås.
– Marit og Reidar var blant dem som presset på for at det skulle komme en offisiell unnskyldning fra nasjonalt hold, og i 2018 fikk de en unnskyldning fra regjeringen, noe også filmen «De rettsløse» viser.
Dokumentarfilmen laget av regissør og journalist Lena-Christin Kalle er vist en gang på Rjukan da den hadde premiere i februar, og nå skal den vises før det blir samtale, ledet av konstituert redaktør i Telen, Åslaug Birgitte Græsvold.
– Åslaug har i sin journalistiske karriere hatt stor interesse for dette temaet og filmregissør Lena-Christin Kalle viser fram behandlingen av tyskerjentene etter andre verdenskrig. Kvinnene ble deportert, fratatt statsborgerskapet, satt i fangeleir og tvangssterilisert – uten å ha brutt loven. Et mørkt kapittel i norsk historie., sier Lurås.
– Gjennom vitnesbyrd og avsløringer utfordrer filmen publikums forståelse av rettferdighet, likestilling og hva det vil si å være en rettsstat, sier Lurås, som forteller at filmen vises etter at det har vært appeller på torget og tog til Bok & Blueshuset.
